Er det nødvendig at et motorisert kjøretøy som skal frakte en eller to personer, må veie 1000 kg? Gjennomsnittlig hastighet på trafikken i byer er lav. I London er den 18 og i Bangkok 7 kilometer per time. Trenger vi hurtige kjøretøy under slike forhold?

Peter Opsvik og Harald N. Røstvik sitter i kjøretøyet med «butterfly» og solsikke. Foto: Vera E. Heiding
Foto: Vera E. Heiding

Peter Opsvik og Harald N. Røstvik sitter i kjøretøyet med «butterfly» og solsikke.

Den gjennomsnittlige kjørelengde for norske elektriske biler er 10 km per dag. Majoriteten av verdens nasjoner er storimportører av olje, samtidig som de er ekstremt solrike. Mange er også vindrike. Trenger disse land å importere forurensende fossilt brensel fra den andre siden av jordkloden når de har sol og vind rett utenfor sine stuedører? Kan et kjøretøy være selvforsynt med energi?

Her stilles mange spørsmål, og det finnes ikke noen enkle svar. Men skal det i framtiden, ved siden av kollektiv transport, eksistere individuelle transportløsninger, kan disse ikke være dagens ståldinosaurer med fossilt brensel som energikilde.

Sykkelen er egentlig en uovertruffen løsning når det gjelder transport over korte avstander både med hensyn til ressursbruk, smidighet, parkering etc., og vi registrerer at det er stor avstand mellom sykkel/ motorsykkel og de minste bilene. De toseters el-bilene som ruller på våre veier, har en vekt på mellom 600 og 1000 kilo.

Det kjøretøyet vi har utviklet, er også tenkt som et signal. Det må kunne gå an å utvikle transportløsninger i tomrommet mellom sykkel og bil. Hvor kommer energien som el-bilene gjør bruk av, egentlig fra? Dette spørsmålet er det mange som er opptatt av? El-bilene er forurensningsfrie lokalt, men hvor rene er de globalt, når hele energifremstillingskjeden analyseres?


En tenkt utførelse dersom kjøretøyet blir utviklet som et industriprodukt. Tegning: Per Finne.

En tenkt utførelse dersom kjøretøyet blir utviklet som et industriprodukt. Tegning: Per Finne.

Vindmølla vil gi ladeeffekt bare i svært vindrike distrikt. Foto: Peter Opsvik og Harald N. Røstvik.

Vindmølla vil gi ladeeffekt bare i svært vindrike distrikt.

Foto: Peter Opsvik og Harald N. Røstvik.
Kjøretøyet er primært tenkt for solrike land nærmere ekvator. Men selv i Norge har det vist seg overraskende anvendelig store deler av året. Foto: Peter Opsvik og Harald N. Røstvik.

Kjøretøyet er primært tenkt for solrike land nærmere ekvator. Men selv i Norge har det vist seg overraskende anvendelig store deler av året.

Foto: Peter Opsvik og Harald N. Røstvik.
 Fire solcellemoduler med total toppeffekt på 340 watt, leverer strøm til en nikkel/kadmium-batteripakke på 4800 watt-timer. Foto: Peter Opsvik og Harald N. Røstvik.

 Fire solcellemoduler med total toppeffekt på 340 watt, leverer strøm til en nikkel/kadmium-batteripakke på 4800 watt-timer.

Foto: Peter Opsvik og Harald N. Røstvik.

I vårt konsept har vi festet energifangerne til kjøretøyet for å kunne måle hvor mye energi som kan fanges under 

forskjellige forhold og klima. Men det utelukker ikke at lading kan foretas fra sentralt plassert stasjonær ladestasjon og fra mange typer energikilder. Når vi kan synliggjøre hvordan bilens batterier kan lades fra de to fornybare energikildene sol og vind, virker dette skolerende, og bidrar til debatt. Med godt utbygget infrastruktur vil stasjonære energifangere sannsynligvis være en like god løsning.

Prototypen må betraktes som en konseptskisse, et utgangspunkt, et signal om framtidige muligheter, og ikke som en ferdig designløsning. Butterfly er et rullende laboratorium der vi foretar målinger og forbedringer.

Klok parkering en sommerdag i Oslo ga i fjor sommer over 30 km kjørelengde. Vinteren er brukt til konstruksjonsforbedringer, og vi er spent på resultatet til våren. Dersom vi får økonomisk støtte, er planen å få gjort målinger i Asia.  Det ville være hyggelig om vi kunne inspirere til mer miljøvennlige autorickshaws i Asia, for ikke å snakke om å få lov til å være med på å utforme disse.

Det er for tidlig å oppgi så mange data om bilen, men vekten er 440 kg, hvorav 100 kg batterier. Toppfarten er mellom 50 og 60 kilometer per time, og total batterikapasitet vil rekke til gjennomsnittlig 50 kilometers kjøring.

El-bil
Peter Opsvik
Peter Opsvik (født 25. mars 1939 på Stranda) er en norsk industridesigner og jazzsaksofonist.Som møbeldesigner er han mest kjent for Tripp-trapp-stolen, kontorstolen…les mer
El-bil
Harald N. Røstvik
Harald N. Røstvik er sivilarkitekt MNAL og Professor i Arkitektur med spesialfelt bærekraft. Sammen med internasjonale team i New York, London, München…les mer
El-bil
Publisert på nett 14. november 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 1998. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.