Indianerne som peker motsatt vei

For størstedelen av verdens befolkning vil ”fremtiden ligger bak oss” fremstå som et absurd utsagn. Selv om måten vi tenker og snakker om tid og kronologi på varierer noe fra kultur til kultur, er det visse elementer som er universelle. I alle kjente språk og kulturer er metaforene vi bruker for å snakke om tid basert på en bestemt form for fysisk erfaring – kroppens eller andre objekters orientering og bevegelse i fysiske rom. Vi snakker for eksempel om at julen nærmer seg eller at februar kommer etter januar. Det er også mange fellestrekk ved hvordan disse metaforene er organisert, og lenge har man trodd at oppfatningen om at fremtiden er noe som befinner seg foran oss og fortiden noe som ligger bak oss er universell. 

Men hos Aymara-indianerne, som holder til i fjellområdene i Bolivia, Peru og Chile, er det ingen som løfter et øyenbryn hvis man snakker om å ha fremtiden bak seg. Hittil representerer Aymara det eneste dokumenterte eksemplet på en kultur med en kognitiv-lingvistisk modell hvor fortiden blir oppfattet som å ligge foran individet og fremtiden bak. Blant annet er det vanlige ordet for ”foran” på Aymara også et vanlig ord for ”fortid”, og tilsvarende er ”bak” synonymt med ”fremtid”.

Peker mot en omvendt orientering

Den vitenskapelige artikkelen som beskriver dette uvanlige aspektet ved Aymara-kulturen ble publisert i 2006 av Rafael Núñez, professor i kognitiv vitenskap ved University of California, San Diego og Eve Sweetser, professor i lingvistikk ved Berkeley. I tillegg til å studere lingvistiske data, baserte de to forskerne seg på 20 timer videoopptak av samtaler med Aymara-talende fra Chile. Videomaterialet var viktig fordi lingvistiske analyser i en del tilfeller kan være misvisende; de fleste språk har uttrykk som isolert sett kan gi inntrykk av at fortiden plasseres foran og fremtiden bak. Under samtalene studerte forskerne derfor den ubevisste gestikuleringen som ledsaget intervjuobjektenes utsagn om fortid eller fremtid. 

“Intervjuobjektene gestikulerte i de fleste tilfellene mot et punkt foran seg når de fortalte om fortidige hendelser, mens de pekte bakover når de snakket om fremtiden.”

Analysene av videomaterialet viste seg å styrke hypotesen om en omvendt fortid/fremtid-orientering. Selv om gestikuleringen varierte noe i forhold til alder og i hvilken grad taleren behersket andre språk enn Aymara, gestikulerte intervjuobjektene i de fleste tilfellene mot et punkt foran seg når de fortalte om fortidige hendelser, mens de pekte bakover når de snakket om fremtiden.

Et annet syn på verden

At det ikke er Aymaraenes modell, men derimot den motsatte foran-bak orienteringen i forhold til fortid og fremtid som er mest utbredt, har sannsynligvis sammenheng med hvordan menneskekroppen er utformet og hvordan vi beveger oss, mener forskerne. Når vi går langs en vei vil det for eksempel være en korrelasjon mellom tidligere tidspunkt og steder som ligger bak oss. 

Núñez og Sweetser mener at den omvendte orienteringen i Aymara kan ha sammenheng med at kulturen legger stor vekt på visuell sansing som kilde til kunnskap. Aymara-språket har for eksempel ulike grammatikalske former for å skille mellom om en hendelse har blitt direkte observert eller ikke av den som forteller om den. Å plassere fortiden foran kan dermed ha sammenheng med at fortiden er kjent, og at området foran oss representerer det vi kan se, mens den ukjente fremtiden plasseres bak, utenfor synsfeltet. 

I et intervju sier Núñez at denne kulturelle, kognitiv-lingvistiske forskjellen kan ha bidratt til de spanske conquistadorenes oppfatning av Aymara-folket som uinteressert i sivilisatoriske fremskritt. 

Spørsmålet er om verden ville sett annerledes ut om vi alle oppfattet fremtiden som noe som ligger bak oss.