Parlamentet i ørkenen
Vest-Saharas paviljong på arkitekturbiennalen i Venezia 2016
I flyktningleiren Rabouni i Algerie har Sahrawiene opprettet et parlament for eksilnasjonen. Sahrawienes bevisste nasjonsbygging reflekteres i leirens planlegging og arkitektur, og er en del av flyktningenes dagligliv.
Vest-Sahara ligger på vestkysten av det afrikanske kontinentet. Landet var tidligere en spansk koloni, men det har vært okkupert av Marokko siden 1975. Da okkupasjonen resulterte i en geriljakrig mot Marokko flyktet størstedelen av Vest-Saharas befolkning – Saharawiene – over grensen til Algerie, der de slo seg ned i flyktningeleire som i dag huser omtrent 160 000 saharawier. De erklærte Vest-Saharas uavhengighet i 1976, men selv om staten i dag er anerkjent av ca. 40 andre land, er Vest-Saharas status uavgjort.
Etter 40 år i flyktningeleire i grenseområdet i det sydlige Algerie, har saharawiene utviklet unike verktøy for arkitektur og byutvikling og metoder for å takle ubestemmeligheten. Bygningene deres forholder seg til aspekter som permanens og midlertidighet, nøysomhet og dekorasjon, tradisjon og modernitet. Disse begrepene blir ikke sett på som motsetninger, men de eksisterer samtidig i leirenes arkitektur. (…)
Flyktningeleiren Rabouni i Algerie er blitt Sahrawienes hovedstad. Her har de bygget nasjonale institusjoner og opprettet eksilnasjonens parlament.
The Rabouni refugee camp has become the Sahrawi capital, where the nation in exile has established its parliament.
“Flukten i 1975”. Teppe vevet av National Union of Sahrawi Women, 2016.
"Seeking Refuge in 1975". Rug woven by the National Union of Sahrawi Women.
“Etter 40 år i flyktningeleire i grenseområdet i det sydlige Algerie, har saharawiene utviklet unike verktøy for arkitektur og byutvikling og metoder for å takle ubestemmeligheten.”
Rabouni, den første leiren som ble etablert i 1976, ble etter hvert flyktningnasjonens hovedstad. I denne leiren finner vi alle hovedstadens institusjoner: Parlamentet, flere departementer, et nasjonalarkiv, et nasjonalmuseum og flere andre nasjonale institusjoner. Denne utviklingen er et resultat av at Algerie har gitt flyktningene en semi-autonom status. De Saharawiske flyktningene har ansvar for sine egne liv, og er ikke underlagt noen annen myndighet. Rabouni gjenspeiler denne selvstendigheten. Leiren er en fysisk manifestasjon av arbeidet med en bevisst nasjonsbygging, og arkitekturen er del av et politisk prosjekt. Saharawiene har bygget en ny forståelse av hvilken rolle en flyktningeleir kan spille. De har brukt leirene som en anledning til å forme sin nasjon, og som et verktøy for sosial frigjøring.
Dette er første gang en eksilnasjon er representert med en paviljong på arkitekturbiennalen i Venezia. Målet er å bruke det – tidvis kontroversielle – begrepet ”nasjonal paviljong” som et instrument for å stille Vest-Sahara på linje med de andre nasjonene som er representert på biennalen, samtidig som den legger frem nye ideer om hva en nasjonalstat kan være.
I en tid da flyktningekrisen dominerer det internasjonale nyhetsbildet, og den vestlige verden er splittet i synet på hvordan denne dynamikken skal takles, kan arkitekturen og byplanleggingen i dette bidraget gi et viktig nytt perspektiv på flyktninger som individer med selvbestemmelsesrett og selvstendighet.
I Vest-Sahara er det i hovedsak to tilgjengelige byggematerialer: leire og teltduk. Biennalepaviljongen er et telt – nomadenes flyktige arkitektur.
In Western Sahara there are two main building materials: mud and tents. The biennale pavilion is a tent, the transient architecture of the nomads.
Biennalepaviljongen.
The biennale pavilion.
Inne i Vest-Saharas telt.
Inside the Western Sahara tent pavilion.
Mer enn 30 kvinner i leiren vevet teppene til biennalen.
More than 30 of the women in the camp wove the tapestries for the biennale.
Teppene veves.
Weaving the tapestries.
Teppene ble hengt i Vest-Saharas biennalepaviljong.
Tapestries on display in the Western Sahara pavilion.
Prosjektets navn: Vest-Saharas paviljong, arkitekturbiennalen i Venezia 2016
Biennaledeltaker: Manuel Herz med the National Union of Sahrawi Women
Samarbeidspartnere: Fatma Mehdi Hassan, Warda Abdelfatah Mohamed, Chej Mohamed Chadad, François de Font-Réaulx, Penny Alevizou
Vevere: Ajdaija Salak, Jaiduma Balaly, Achaia Daihy, Aichatu Almahyub Damaha, Atfarah Laman, Safia Said, Sukena Dahwar, Wanaha Bala, Salma Daidu, Asania Mohamed Asuelam, Fatma Haimad, Fatimatu Buda, Anaga Gasuani, Alhasina Hasana, Daidu Ambarak, Fatimatu Akrum, Manati Amaigal, Fatimatu Labaihi, Alueha Jatri, Fatma Aljer, Tchla Pachri, Argaya Achaij, Mahyuba Ahmatu, Fatma Ambarak, Atfarah Asalak, Mahyuba Alaal, Angaya Ahmed, Mariam Mohamed, Ajrebicha Ahmed, Fatimatu Abdy, Asalma Achej
Rådgiver for kurateringen: Nina Zimmer
The Desert Parliament
Pavilion of the Western Sahara at the Venice Architecture Biennale 2016
By Manuel Herz and the National Union of Sahrawi Women
Having lived for 40 years in refugee camps in the border zone of south-western Algeria, the Sahrawi population has developed a unique set of urban and architectural tools, says Manuel Herz in the introduction to the pavilion; the first time ever that a nation in exile is represented with a pavilion at the Venice biennale.
Rabouni, the first camp that was established as the Sahrawis fled in 1976, was eventually transformed into the de facto capital of the refugee nation. It includes the Sahrawi parliament, several ministries, a national archive, a national museum and many additional national institutions.
The architecture and urban planning of the Sahrawis may serve to remind those of us who live in countries with more established political systems of the fragility of human communities and the relevance of our discipline of architecture.
Manuel Herz
Manuel Herz Architects er et arkitektur- og byplankontor med base i Sveits og Tyskland. Herz er også professor ved Universitetet i Basel…les mer