ABC-gata 8, Stavanger

Huset i ABC-gata i Stavanger sentrum er det andre konkrete resultatet av et pågående samarbeid mellom Austigard Arkitektur og eiendomsutvikler Anders Ohm. Duoen står bak et lignende infill-prosjekt bare et steinkast unna, og enda to prosjekter av tilsvarende type er under full planlegging.

Det er ikke tilfeldig. Både Ohm og Austigard har bodd og arbeidet i Tokyo, der sistnevnte studerte og hadde praksis mellom 2003–2006. Og mens mange tenker på den japanske hovedstaden som høyhusenes by, er mesteparten av bygningsmassen egentlig lav bebyggelse med en påfallende tetthet. I en by med millioner av innbyggere kunne dette virke som en lite hensiktsmessig måte å bygge på, men slik Tor Austigard beskriver det, er det tvert om. Den tette og lave strukturen får det beste ut av kollektivtilbudet og etablerer en enorm mengde underdelinger av byen, der handlegater og boligområder er lagt rundt de ulike stasjonene og skaper grobunn for et rikt urbant liv.

Det er mot denne ideologiske horisonten at huset i ABC-gata må forstås. Tanken er at denne typen infill kan være en riktig strategi for å utvikle norske bysentra på, der halvtett trehusbebyggelse med god plass til supplerende bygninger er normen snarere enn unntaket.

I ABC-gata er huset på 90 kvm, fordelt over tre plan, med gang, toalett, vaskerom og to soverom nederst, stue og bad i midten, mens kjøkkenet ligger øverst. Med en takterrasse helt på toppen. Huset er kledd i tre, kjerneved i andre etasje og ordinært malt panel i første og tredje. Panel er det innvendig også, i all hovedsak, der de to nederste etasjene har mørke interiører, mens toppetasjen er lysere i uttrykket.

Rommene preges ellers av de store dragerne i himlingene, der blant annet brannkrav gjorde at bjelkene ble lagt tett og fikk de røslige målene 300 x 73 millimeter, noe som beskrives av arkitekten som svært overdimensjonert – men som også gir rommene en tydelig karakter.

Ellers er også den indre håndteringen av huset preget av Austigards japanske innflytelse, der mulighetene til et småhus utforskes og utnyttes. Dette handler blant annet om håndteringen av gløtt og utsiktspunkter, også utover de opplagte store vinduene i fasaden mot gaten. En annen idé som forfølges, er en hypotese om et omvendt proporsjonalt forhold mellom størrelse og kompleksitet i et hus: Desto mindre areal, jo mer komplekst. Noe som gjør at underdelingen skal være presis, med tydelig definerte rom og soner i et hus, der du til tross for den begrensede størrelsen ikke skal ha oversikt over hele situasjonen på én gang. 

Også dette prinsippet tegnes mot en bredere arkitektonisk tanke, der små hus muliggjør en serie helt ulike løsninger, i motsetning til leiligheter i standardiserte bygninger, og at huset i ABC-gata representerer et tilsvar til den sterke individualismen som preger dagens samfunn.

Som prosjekt var ABC-gata vanskelig å bygge, men enda vanskeligere å få godkjent. Huset havnet i tiltaksklasse 1, men Austigard sier at han måtte huke av på alt som går på tiltaksklasse 3, fra brann til historiske forhold, til kompleksitet. En vennlig innstilt byantikvar og kommune forøvrig var en forutsetning, men bygningen endte allikevel opp som en sak for politisk behandling, der særlig høyden på tre etasjer ble ansett som problematisk.

Men bygget ble det. Og ikke bare det! Som en kuriositet kan det nevnes at siden planen for spesialområde bevaring, som huset ligger i, ikke sier noe om bygningens alder, er nybygget automatisk omfattet av vernebestemmelsene som gjelder området forøvrig. Det må man kunne kalle en instant classic.