Ankers Hage

Navnet er hentet fra arkitekt Ragnar Anker Nilsen, som bodde i bygården til sin død i 2013. Hans gamle bolig har blitt til tre leiligheter som hver fyller sitt plan. Nord for denne er den nye hjørnegården oppført i samme gesimshøyde, og de to delene av prosjektet deler uteområder og adresse. 

Solli arkitekter ble involvert i 2014, og har hatt ansvar for hele reguleringssaken, selve byggesaken og designprosessen etterpå. Dette var ikke uten vanskeligheter, og det ble lange diskusjoner med kommunen om vern. Den gamle bygården skulle beholdes, og til slutt ble de enige om å rive bod og uthus i bakhagen. Selve hagen skulle også bevares som et grønt rom i byen, tilgjengelig både for beboere som et felles uterom og byen for øvrig. Under byggingen var hagen brukt til rigg, men det er gjenplantet trær av samme arter som tidligere. Det store eiketreet er bevart.

Nybyggets teglfasade er delt opp i to uttrykk, som er utformet over samme lest og med en felles fargepallett. Teglsiden av bygget skjermer mot trafikkstøy fra de to gatene, og nesten alle uteplassene henvender seg mot hagen. Hjørnegården har vinduer som er omrammede, i et forsøk på både å matche den gamle bygården og gi bygget et mer moderne uttrykk.

Vindusomrammingen mot hagen gir huset karakter, men begrenser også innsyn i leilighetene fra naboer. Slik blir det færre gardiner i vinduene og rommenes kvaliteter opprettholdes. Mot gata har arkitekten hevet huset på sokkel, for å unngå direkte innsyn fra forbipasserende. Når det ikke er så mange nedtrukne gardiner i vinduene, gir det mer liv inn i huset, forklarer arkitekt Lars Borgen. Den lange fasaden brytes opp av at det er lagt inngangspartier til boligene ut mot gatesiden. Det har tatt noe areal fra leilighetene, men det var det verdt, mener Borgen, ettersom det skaper liv og dybde i fasaden.

Arkitektene brukte tid på å bestemme hvilke kvaliteter de skulle arbeide for, utover de kravene som måtte følges. Enkle grep, som takhøyde på 2,6 meter, ble mulig fordi Solli var med allerede i reguleringsprosessen, men de har også fått gjennom 2,5 meter høye dører og økt kvalitet på glass og dører. Ønsket var å løfte prosjektet, for å forhåpentligvis starte en trend i Drammen – å bygge boliger med høyere kvalitet enn mye av det som er bygget de senere årene.