Energihotellet. Nybygget ligger inntil skråningen bak den opprinnelige messehallen. 

Energihotellet, Suldal

Ny energi

På Nesflaten i Suldal ligger en viktig del av Norges historiske industriarkitektur. Lie Øyen Arkitekter har lagt en ny brikke til Geir Grungs ikoniske kraftanlegg.


 
Hotellrom med inngang fra plassen.

Hotellrom med inngang fra plassen.

 Hotel room entrance.

Energihotellet. Nybygget ligger inntil skråningen bak den opprinnelige messehallen. 

Energihotellet. Nybygget ligger inntil skråningen bak den opprinnelige messehallen. 

Energihotellet. The new building lies along the slope behind the original mess hall and staff accommodation.

 Hotellrommene har adkomst fra forplassen gjennom bygningskroppen, opp en trapp og rampe til baksiden av bygget, der man møter utsikten over vannet igjen

 Hotellrommene har adkomst fra forplassen gjennom bygningskroppen, opp en trapp og rampe til baksiden av bygget, der man møter utsikten over vannet igjen

The hotel rooms are accessed through the building, up a stair or ramp and through the back, where you rediscover the view of the lake.

Hotellrommene har adkomst fra forplassen gjennom bygningskroppen, opp en trapp og rampe til baksiden av bygget, der man møter utsikten over vannet igjen

Hotellrommene har adkomst fra forplassen gjennom bygningskroppen, opp en trapp og rampe til baksiden av bygget, der man møter utsikten over vannet igjen

The hotel rooms are accessed through the building, up a stair or ramp and through the back, where you rediscover the view of the lake.

Energihotellet, Suldal
Energihotellet, Suldal
Energihotellet, Suldal
Messehallens inngangsbaldakin, med nybygget for energihotellet i bakkant av plassen.

Messehallens inngangsbaldakin, med nybygget for energihotellet i bakkant av plassen.

 The entrance canopy of the existing staff quarters, with the new hotel building straight across along the slope.

Energihotellet, Suldal
Energihotellet, Suldal
Energihotellet, Suldal
Energihotellet, Suldal
Energihotellet, Suldal
Fra konferansedelen i første etasje. 

Fra konferansedelen i første etasje. 

From the conference areas on the ground floor.

 
Energihotellet, Suldal
Hotellrommene på bakkeplan har egne lysgårder skåret inn i skråningen bak bygget. 

Hotellrommene på bakkeplan har egne lysgårder skåret inn i skråningen bak bygget. 

The ground level rooms have their own lightwells cut into the slope at the back.

Energihotellet, Suldal
Geir Grungs kraftstasjon på Nesflaten fra 1967. I skråningen over ligger den opprinnelige messehallen som hadde rom for tilreisende funksjonærer, og som i dag drives som hotell. Nybygget skimtes oppe bak messehallen.

Geir Grungs kraftstasjon på Nesflaten fra 1967. I skråningen over ligger den opprinnelige messehallen som hadde rom for tilreisende funksjonærer, og som i dag drives som hotell. Nybygget skimtes oppe bak messehallen.

Geir Grung’s power station at Nesflaten from 1967. In the slope above the power station lies the original staff quarters, which is currently being run as a hotel, and behind it the new hotel building.

Energihotellet, Suldal
 
 
Røldal-Suldal kraftanlegg. Tegnet av arkitektene Greve og Grung i 1967 for Norsk Hydro. Det runde kontrollrommet med 
boligene for de ansatte i bakgrunnen. Arkitektur N sendte disse bildene til forfatter Nicholas Møllerhaug, som har skrevet boka “Stupet” om Leif Grung, Geir Grungs far. Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene

Røldal-Suldal kraftanlegg. Tegnet av arkitektene Greve og Grung i 1967 for Norsk Hydro. Det runde kontrollrommet med boligene for de ansatte i bakgrunnen. Arkitektur N sendte disse bildene til forfatter Nicholas Møllerhaug, som har skrevet boka “Stupet” om Leif Grung, Geir Grungs far.

Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Foto: Bjørn Winsnes/Nasjonalmuseet, Arkitektursamlingene
Plan 1. etasje. 1. Inngang 4. Fellesrom 5. Hotellrom  7. Uterom 
 

Plan 1. etasje. 1. Inngang 4. Fellesrom 5. Hotellrom  7. Uterom 

First floor plan. 1. Entrance 4. Common room 5. Hotel room 7. Outdoor space

Plan underetasje. 1. Inngang 2. Møterom 3. Hotellrom med rullestol- tilgjengelighet  6. Teknisk rom 
 

Plan underetasje. 1. Inngang 2. Møterom 3. Hotellrom med rullestol- tilgjengelighet  6. Teknisk rom 

Ground floor plan. 1. Entrance 2. Meeting room 3. Hotel room with universal access 6. Plant room 

Snitt gjennom soverom med hage i første etasje. 
 

Snitt gjennom soverom med hage i første etasje. 

Section through hotel room with lightwell garden at ground floor. 

Snitt gjennom inngangen. 
 

Snitt gjennom inngangen. 

Section through the entrance.

 
Detaljsnitt gjennom yttervegg. 

Detaljsnitt gjennom yttervegg. 

Detail section through external wall.

Situasjonsplan.
 

Situasjonsplan.

Site plan.

Arkitektens beskrivelse

Norsk Hydros kraftanlegg på Nesflaten i Suldal sto ferdig i 1967. Arkitekter for anlegget var Geir Grung og Georg Greve. Det som i dag er blitt ”Energihotellet” var den opprinnelige messehallen for anlegget. Romprogrammet var som et hotell, der også ikke-fastboende funksjonærer kunne overnatte. Da messen ble nedlagt og lagt ut for salg, ble den overtatt av private entusiaster som ønsket å drive hotell. Hotelldriften gikk godt, og det ble behov for å doble kapasiteten fra 15 til 30 rom.

Hotelleierne Gunhild Moe og Olav Lindseth så potensialet i den spesielle arkitekturen og historien rundt den. Da de oppdaget at Geir Grungs datter, Tai Grung, var en av tre partnere i Lie Øyen arkitekter, tok de kontakt for å høre om hun ville se på oppgaven med å bygge videre på messeanlegget.

Et premiss for oppgaven var at alle rom skulle ha utsikt over Suldalsvannet, slik det også er i den originale delen. Det forelå noen skisser til utvidelse som aldri var realisert, tegnet av Geir Grung på 1980-tallet, noen år før han døde. Utvidelsen ble en interessant, utfordrende og spesiell oppgave. Det var mulig å jobbe videre med noen temaer fra det fantastiske, rå anlegget nede på Nesflaten. Selv om det vi tegnet måtte bli et selvstendig bygg, kunne vi være i samtale med et vennligsinnet spøkelse som satte en svært høy standard. 

Grepet ble en stor u-profil i betong som løfter rommene opp, slik at de får utsikt over det opprinnelige hotellet. Betongen har en fot i bakken som inneholder teknisk rom og lager, resten hviler på møterom og hotellrom på bakkeplan, kledd i korrugerte messingplater. Disse rommene vender mot egne lysgårder i betong. Det er opphold mellom volumene, som gjør at man får kontakt med det skrånende, bakenforliggende terrenget under huset. Inngangen til nybygget er lagt direkte overfor den eksisterende, der man blir møtt av en grungsk pergola båret av slanke søyler. I nybygget må man gå inn under den tunge betongen, følge en trapp lagt i det skrånende terrenget og så snu for å komme inn og se signaturutsikten mot Suldalsvannet. Rommene ligger på rekke og rad langs en smal og lav gang. De er små, men har en raus takhøyde og vinduer i full bredde. 

Prosjektet har vært en reise i tid, og et slags samarbeid på tvers av tiden. Møtet mellom to generasjoner Grung ble mer konkret og direkte enn de fleste får oppleve.


Fakta

Les også Nicholas Møllerhaug dikt Sorg og sement

English Summary
Energihotellet, Nesflaten

Architects: Lie Øyen Arkitekter AS

The power station at Nesflaten in Suldal was completed in 1967, designed by architects Geir Grung and Georg Greve. The original mess hall, which was designed for visiting staff, has been run as a hotel for several years, and the owners wanted to increase the capacity with 15 new rooms in a new building.

The new structure consists of a concrete U-structure that lifts the bedrooms to give them views across the existing hotel, with technical rooms and meeting rooms at ground level. Entrance is through the base and up the back to finally face the view across the Suldalsvannet lake.

Energihotellet, Suldal
Publisert på nett 06. juli 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.