Gjenoppbygging etter tyfonen Haiyan – studiesenter, barnehjem og kontor for Streetlight i Tagpuro, Tacloban
Etter tyfonen
Arkitekt:
Alexander Eriksson Furunes,
Sudarshan V. Khadka,
Jago Boase
I 2013 raserte tyfon Haiyan det lille studiesenteret som NTNU- studentene bygget tre år før. Men Alexander Eriksson Furunes og hans samarbeidspartnere har vært på Filippinene og bygget det opp igjen.
- Ferdigstilt: 2016
- Adresse: Tagpuro, Tacloban City, Filippinene
- Oppdragsgiver: Streetlight Philippines
- Arkitekt: Alexander Eriksson Furunes, Sudarshan V. Khadka, Jago Boase
- Medarbeidere: Nerren Homeres (fasilitator); Zoe Watson, Laura Lim Sam, Jovy, Devine Dalangan, Rebecka Caselbrandt, Christian Halsted, Lise Berg (frivillige); Gianfranco Morciano (film).
- Konsulenter: Pimentel & Associates Engineering Consultants (ingeniør, Filippinene); Aldo Mayoralgo, Pierre Kayser Og, Miko Verzon, Jiddu Bulatao, JP de la Cruz, Otep Arcilla, Mhark Docdocos, Yu Mong Rodriguez, Pebbles Miranda, Matt Varona, Gela Santos & Quito Medina (arkitekter ved Leandro V Locsing Partners, Filippinene)
- Prosjektledelse: Alexander Eriksson Furunes (prosjektleder, arkitekt); Erlend Johannesen (prosjektleder, CEO Streetlight); Jago Boase (prosjektleder, ingeniør)
- Byggeledelse: Mike Hill, Emil Carlsson (All Hands)
- Hovedentreprenør: All Hands Volunteers
- Brutto areal: 1672 kvm
- Kostnader: 4 mill. NOK eks. mva (2016)
- Fotokreditering: Alexander Eriksson Furunes, Nelson Petilla
- Miljøopplysninger
- Arealbruk: kontor = 25kvm BTA pr. ansatt; barnehjem = 16kvm BTA pr. beboer; studiesenter = 13kvm BTA pr. student
- Byggekostnad: ca. 2400 NOK eks. mva pr. kvm BTA
- Energikilder: Solcellepanel er planlagt for å dekke energibehovet for rom med datamaskiner. Strømtilførselen i relokaliseringsområdet er for øyeblikket veldig ustabil.
- Ventilasjon: Alle rom unntatt kontorarealer med datamaskiner er naturlig ventilert. Byggene er orientert mot nord og sør for å minske direkte sollys inn i bygget på formiddag og ettermiddag. Bygget er plassert i skyggen av trær på tomten.
- Materialbruk: Alt tremateriale er fra trær som har falt pga. tyfonen Haiyan
- Andre tiltak: Byggene er beregnet å kunne tåle en tyfon av tilsvarende styrke som tyfonen Haiyan (den sterkeste tyfonen som har truffet land pr. 2013). Utformingen benytter seg av et prinsipp som de lokale bruker på sine egne hjem i de uformelle boligområdene langs kysten: istedenfor å blokkere mot vinden tar de ned veggene, slik at vinden kan blåse gjennom bygget. Under en tyfon vil alt av verdisaker bli flyttet inn i de tyngre volumene, som fungerer som evakueringsrom. Takvinkelen er valgt for å bedre tåle vindforholdene. De tyngre betongvolumene vil også fungere stabiliserende under jordskjelv.
For syv år siden tok tre arkitektstudenter fra NTNU initiativ til å bygge et studiesenter i Tacloban, Filippinene. Senteret var et resultat av et samarbeid med Streetlight, en organisasjon i Tacloban som hjelper barn fra slumområdet Seawall inn i skolen, foruten å tilby et hjem for byens gatebarn. Arkitektstudentene Trond Hegvold, Ivar Tutturen og undertegnede hadde et tett samarbeide med familiene fra Seawall for å utforme og bygge studiesenteret. Familiene beskrev dette samarbeidet som bayanihan, en filippinsk tradisjon som handler om å gjøre en samlet innsats for å nå et felles mål. Begrepet ”dugnad” har en tilsvarende betydning i Norge.
Da supertyfonen Haiyan i 2013 traff byen Tacloban på Filippinene, ble også studiesenteret totalt ødelagt. Fordi de lokale myndighetene bestemte at bosettingen langs kystlinjen skulle relokaliseres, besluttet Streetlight seg for å følge med. Jeg var nå ferdigutdannet og ble invitert tilbake for å gjenoppbygge byggene som hadde gått tapt sammen med mine to partnere Sudarshan Khadka fra Leandro V Locsin Partners, Filippinene og Jago Boase fra Ramboll, UK.
Erfaringen fra prosessen med det første studiesenteret hadde skapt så sterke bånd mellom familiene som deltok, at til tross for at tyfonen raserte alt de hadde, ble dette grunnlaget for at de i felleskap igjen kunne samles, gjenoppbygge sine liv og gjenreise studiesenteret, barnehjemmet og Streetlights kontor.
Mer enn hundre dugnader ble holdt med familiene for å utvikle utformingen av bygningene. Flere av familiemedlemmene ble ansatt på byggeplassen for å bygge fullskalamodeller, og til slutt for å bygge det endelige prosjektet. Ved hjelp av tegninger, modeller og fysiske prototyper utviklet familiene de to konseptene ”åpent og lett” og ”lukket og trygt”, basert på opplevelsene fra tyfonen. Disse konseptene ble til et ”felles språk” for familiene, men også en guide for ingeniørene og arkitektene som deltok i prosjektet. Den ventilerte og lette en- og to-etasjes trekonstruksjonen forholder seg til de tunge og forsterkede betongvolumene. Trekonstruksjonen gir ventilasjon og gjennomlufting, mens betongvolumene bidrar med tilfluktsrom under de mange tyfonene som rammer regionen.
Barnehjemmet består av tre slike betongvolumer med kontor, kjøkken og bad på grunnplanet og soverom i andre etasje. Mellom betongvolumene er det ventilerte oppholdsrom for bruk på dagtid. Studiesenteret har lærerrom, musikkrom, kjøkken og bibliotek i de tyngre betongvolumene og klasserom med områder for dans, sang og teater i arealene imellom. Kontoret består av tre betongvolumer som inneholder møterom og vaktmesterkontor. Det er felles arbeidsplasser i de åpne og ventilerte arealene. Bygget vil også fungere som voksenopplæringssenter.
Det tok tre år og 100 dugnader å utforme og bygge opp igjen det som gikk tapt. Det nye studiesenteret, barnehjemmet og kontoret er nettopp ferdigstilt. Det er for tidlig å konkludere med hvilken virkning prosjektet har hatt, men tiden vil vise om selve byggeprosessen vil gjøre familiene og Streetlight i stand til å fortsette å skape, transformere og tilpasse bygningene til sine endrende behov.
Streetlight Study Centre, Tacloban, The Philippines
Architects: Alexander Eriksson Furunes, Sudarshan V. Khadka, Jago Boase
In 2013, typhoon Haiyan destroyed the study centre in Tacloban initially erected by a group of Norwegian architecture students in 2010 in collaboration with Streetlight, a local aid organisation.
The centre had been constructed as what local people call bayanihan – a community effort. So even when the centre was destroyed, the social bonds created during the project remained as a basis for reconstruction.
The authorities decided to relocate the coastal communities, and Streetlight followed. Through more than 100 bayanihan gatherings, a new study centre was designed and built, containing the study centre, an orphanage and offices for Streetlight. The light and open parts of the structure allow winds to pass through, while the heavy concrete base provides protection from future typhoons.