Hytte Rones

Den siste uka Sanden+Hodnekvam drev kontor i Trondheim, hang de opp en lapp om at de skulle flytte til Oslo, og inn kom Sebastian fra Frankrike og Arne fra Steinkjer. Arnes familie eide flere hytter der, og nå ville paret ha sin egen. De hadde ingen planer om å få barn, så programmet var enkelt: Et sted å lage mat, et sted å spise, et sted å se på utsikten, et sted å sove, og en peis og et bad. Og litt lagring. 

Tomta var bratt og kupert. På befaring viste de fram en rasteplass de likte. Kunne hytta ligge der? Når nordmenn går på tur, handler det mye om å finne den gode plassen for en pause. Den vurderes etter tre kriterier: fin utsikt, gode solforhold, og le for vær og vind. Disse kriteriene ble med videre i utformingen av hytta. 

For å bevare så mye som mulig av det eksisterende landskapet og vegetasjonen, og holde fotavtrykket lite, fikk hytta to plan. Arkitektene ville få den til å se ut som en enetasjes hytte, så førsteetasje er nedgravd: i sofaen sitter du på nivå med lyngen. Førsteetasjen i betong danner en skjermende vegg mot berget på baksiden og bærer et volum av massivtre som utgjør andreetasjen. For å få hytta til å fremstå som en mer tradisjonell enetasjes hytte, er veggen i andre etasje kledd i takpapp, slik som taket. Takvolumet bæres av betongen i bakkant, og av vindusrammene i forkant, som har kraftige vinduskarmer i samme dybde som betongveggen.

Interiøret er tegnet i bjørkefinér av arkitekten, og er utført av lokale håndverkere.