Lyreneset friområde, Bergen

Lyreneset ligger på Laksevåg ut mot innseilingen til Bergen. Parken er viktig som turområde og badeplass i nærmiljøet, men ligger også tett opp til Bergen sentrum hvis man kommer sjøveien. Den samlede størrelsen på området er omtrent 23 daa.

For å forstå Lyreneset som parkområde, er man nødt til å begynne med historien. Lyreneset er opprinnelig jordbruksland som ble tatt i bruk som friområde av tre bergenske handelsfamilier på slutten av 1800-tallet. En krydderhandler, en tørrfiskbaron og en paraplymagnat bygde hvert sitt lysthus på neset, og med seg hadde de gartnere og eksotiske planter og trær. Det ble også etablert stier og festplass, flaggstang og benker.

Under krigen brukte tyskerne området til kanonstillinger for å vokte innseilingen til ­Bergen, og det ble sprengt i fjellet for å bygge ammunisjonslagre og patruljestier. Etter okkupasjonen tilhørte neset et industriforetak som aldri bygget det ut, og området ble etter hvert overdratt til kommunen. Da hadde ungene i området for lengst gjort den gjengrodde tomten om til sin egen, lokale eventyrskog.

Prosjektbeskrivelse. 

Som landskapsprosjekt lå fokus hele tiden på å bidra til å frem­heve de særegne historiene og endringene over tid, samtidig som parken skulle bli tilgjengelig og attraktiv. I arbeidet med parken har vi hentet informasjon fra både tidligere beboere, historiske kilder og byantikvar.

Vi har hatt ulik tilnærming i de ulike landskapsrommene, hvor historisk bruk og ny bruk har gitt løsningene med grader av tilkomst og møblering. ­«Hagen» var og er hjertet i parken. Her har de gode benke­plassene fra historiske kilder blitt reetablert, og fått følge av et sceneelement som trapper seg opp mot berget og som åpner for kulturelle arrangementer i regi av barnehager, skoler og andre. Herfra slynger stier og gangveier seg ut i ulike typer landskapsrom og situasjoner i parken.

Fra hagen kan man for eksempel følge en sti forbi de store bøke- og kastanjetrærne til øvre del av det som var Paraplymester Erichsens hage. Motsatt vei kan du gå langs steinsatte hårnålsvinger mot sjøen med bålplass, gapahuk og kajakkplass. Videre kan man følge patruljestiene fra krigens dager rundt neset. Hele tiden med muligheter for ulike avstikkere som leder til ulike naturrom med ulike bruks­områder.

Slik jobbet vi. 

Å jobbe med stedets ressurser var utgangspunktet for hele prosjektet, og målet var å transportere inn minst mulig. I stedet ønsket vi å benytte trevirke, stein og materialer fra tomta til murer, benker, bålplasser og hytter, og slik skape lavmælte og stedstilpassede attraksjoner i landskapet. Mye av møbleringen er også utarbeidet med materialer som er utvunnet under ryddingen av området, og er på den måten også en del av historien til Lyreneset. 

Byggefasen har i veldig stor grad vært preget av tett samarbeid mellom trepleier, anleggsgartner og landskapsarkitekt, der den gjennom­gående intensjonen har vært å få til løsninger basert på naturens premisser og god stedtilpassing. Under utførelsen av arbeidet har det vært gjennomført befaringer med fokus på samforståelse mellom anleggsgartneren og landskapsarkitekten på plassen, fremfor detaljert prosjekteringsunderlag. Svært liten bruk av maskiner har resultert i kreative og nennsomme løsninger som spiller på lag med røtter og naturlige vannveier. Murer, trapper og veier er bygget på gamlemåten, med godt håndverk tuftet på tradisjonsrikt fagarbeid. 

Neset er kupert og lite tilgjengelig for anleggs­maskiner. Det ble derfor satt krav i entreprisen om små anleggsmaskiner og mye bruk av håndkraft. Dette sammen med en tydelig intensjon om å bruke lokalt virke og stein i størst mulig grad, gjorde at det ble satt minimalt med spor i landskapet etter oppgraderingen. Alternative fraktmetoder som båt og elektrisk trillebår har vært brukt her.

Gamle murer er murt opp igjen av mosegrodde steiner, og skog som er tatt ut for å skape siktlinjer, er brukt som trevirke til benker og bord. I skjøtselsplanen for området er det lagt inn føringer om bruk av lokalt tømmer til oppgradering og utskifting av benker og bord, og trær og kvister kuttes til flis som brukes som dekke til turveier og fallunderlag for lekeplassene.

Belysning på utsiktspunktet var ønskelig, men kabelgrøft ville gitt stort sår i karrig jordsmonn. Løsningen ble da en solcelledrevet klassisk «Narnia-lykt».

Nennsomt. 

Turveier med sildrende vann i vårløsninga, ga utfordringer i forhold til dekke og universell tilgjengelighet. Røtter og karrig jordsmonn begrenset også muligheten for å lage avskjæringsgrøfter og hulkiler. Utfordringen ble diskutert og løst på stedet av kreative anleggsgartnere, som gruset opp og la drenerende grøft under toppdekket av grus og anla stikkrenner fint murt opp i lokal stein. Disse løsningene muliggjorde en trillbar sti opp til utsiktspunktet. 

Den nevnte patruljestien anlagt av tyskerne under 2. verdenskrig, gir en fin rundtur i området. Denne er oppgradert med små murer for å holde på massene, reparering av trinn og etablering av Bergens­rekkverk i de bratteste partiene. 

Store deler av området har tidligere vært private hager, og kulturplanter har spredd seg ut i skogen. Denne kombinasjonen av natur og kultiverte hageplanter har  vi ønsket å forsterke, og supplert med frukttrær og bærbusker ned mot den hemmelige hagen. Pilehytter i ulike størrelser er lagt inn i hellingene rundt den hemmelige hagen, og skal skape grunnlag for rollelek i frukthagen.

Resultatet. 

«Det ser ikke ut som det er gjort noe som helst der, det ser ut som alt alltid har vært der», sa en kollega etter en tur til Lyreneset. Dette sier mye om tilnærmingen og resultatet av prosessen rundt foredlingen av Lyreneset som sted. 

Å komme ut dit for første gang var som å oppdage en ny skatt; ikke bare var det fantastisk natur og utsikt, men stedet hadde også lag av spennende historie og oppdagelser rundt hver eneste knaus.  Her senket vi skuldrene og lot oss begeistre, vi vandret fra den gamle hagen til Paraplymester Eriksen ned til knudrete svaberg og oppdaget de gamle hulene fra 2. verdenskrig. Her var det om å gjøre å balansere; finne det riktige nivået på oppgraderingen i dyp respekt for stedet og ressursene. 

Nærmiljøet har alltid brukt Lyreneset, dette er skogen de voksne har lekt i som små. Men naturen hadde tatt overhånd, og det en gang åpne neset med hager og grotter hadde grodd igjen. 

Lyreneset har gjennom oppgraderingen blitt gjenoppdaget og omfavnet av både nærmiljø og besøkende; barnehager, skoler, kajakkpadlere, turgåere og lokale kulturformidlere har tatt det i bruk og passer på det som sin egen hage.

Prosjektet mottok Landskapsarkitekturprisen 2019 i Norge, og i begrunnelsen til juryen står det:

«Landskapsarkitektur er vesentlig for å skape varige, attraktive og stedstilpassede prosjekter. Årets vinner­prosjekt oppfyller nettopp dette. Prosjektet både tydeliggjør og opprettholder stedets grønne karakter, landskap og historie på en nyskapende måte ved bruk av enkle og effektive midler. Prosjektet viser hvordan godt samarbeid mellom oppdragsgiver, landskapsarkitekt og anleggsgartner skaper kostnadseffektive og gode løsninger. Bruken av bærekraftige materialer forsterker stedets kvaliteter og viser på en eksepsjonell måte hvordan mindre kan være mer. Enkelheten viser seg i gjennomtenkt design, enkel materialbruk, god til passing til naturen, i tillegg til lekne og dristige elementer på det historiske stedet. Prosjektet vil glede og inspirere både klienter, planleggere og anleggsgartnere i arbeidet med lignende prosjekter.»