Nationaltheatret stasjon

Prosjektet presenterer et hovedgrep for hele Nationaltheatret stasjon som bygger på minimale endringer overfor tekniske installasjoner i grunnen, kortest mulige ganglinjer, tilgjengelighet, siktlinjer og naturlig orientering for publikum. Eksisterende inngang fra Studenterlunden er opprettholdt, mens den gamle inngangen ved Ruseløkkveien er utvidet og fremstår i dag som jernbanestasjonens nye hovedinngang med bl.a. på- og avstigningsplass for bil & taxi. Publikumsstrømmen til Nationaltheatret stasjon kommer inn fordelt på fire innganger som ivaretar korrespondanse med ulike framkomstmidler.

Ved utformingen av stasjonshallen er det lagt spesiell vekt på å ivareta siktlinjer og åpenhet for å gi enklest mulig orientering og størst mulig trygghet for de reisende. Stasjonshallen er derfor formet med tanke på å lede de reisende i et anlegg som for en ukjent kan virke uoversiktlig og komplisert, med to toghaller og direkte tilknytting til T-banen.

Allerede eksisterende anlegg i grunnen – tunneler, tilfluktsrom etc. – la grenser for konstruksjonen. Fordi trikkelinjer krysser over deler av stasjonens tak, skal stasjonen også være i stand til å bære store laster. Det var derfor naturlig at alle tunge konstruksjoner i anlegget ble utført i betong, med unntak av bæringen av vestibyletaket, som er konstruert med åpne ståldragere.

Valget av ståldragere ga mulighet for å beholde stor høyde og åpenhet, noe som var viktig bl.a. for å kunne få mest mulig dagslys inn gjennom adkomstfasaden. Denne fasaden er således i hovedsak utformet i glass og rustfritt stål. Supplert av det kunstige lyset bidrar dagslyset til å gi stasjonshallen ønsket intimitet samtidig som nødvendig lysstyrke opprettholdes av sikkerhets- og orienteringsmessige grunner.

I valget av øvrige materialer er det lagt vekt på at de danner en visuelt diskret helhet, og at de er holdbare. Diskresjonen er viktig fordi det først og fremst er informasjonen til de reisende som skal synes og stå fram; holdbarhet er viktig fordi det daglig ferdes store menneskemengder gjennom anlegget.

Fargeinnslagene utover grått, rustfritt stål og glass er derfor få, men til gjengjeld kraftige. Mot hovedinngangen er de fem søylene i betong gitt en finish i mettede farger i harmoni med grønnfargen på den markant buete ledeveggen som også danner fond mot reisesenteret. Behandlingen av søyler og vegg er utført i stucco lustro etter fargeforslag av Katrine Giæver. Innslagene av tre begrenser seg til interiør i reisesenter/billettekspedisjon, samt den lange benken og den brede håndløperen på den grønne veggen. 

Da tunnel og stasjon ble bygget i 1978, fikk billedhuggerne Ola Enstad og Bård Breivik et utsmykningsoppdrag hvor veggene i passasjen fra vestibyle til Ruseløkkveien ble kledd med kunstnerisk utformet prefabrikkerte betongelementer, og i håndløperen av rustfritt stål ble det sveiset inn 23 skulpturelt utformede objekter. I forbindelse med den nye utbyggingen fikk Enstad og Breivik i oppdrag å innpasse utsmykningen fra 1978 i en ny situasjon.

Den arkitektoniske utformingen av toghallen bygger på samme filosofi som anlegget for øvrig. Tverrsnittets volum er utnyttet for å oppnå en luftig og innbydende hall. Rustfritt stål i installasjoner og Anne Karin Furunes’ rasterbilder i perforert rustfritt stål viderefører intensjonen om renhet og presisjon. Gummigulvet demper trinnlyd og er en myk kontaktflate i et «kjølig» rom.

Utbyggingen krevde riving av Kongeterrassen på anleggets tak og fjerning av belegget på 7. juniplassen. Dette åpnet en mulighet for å få til en terrengbehandling som bedre ivaretar forholdet mellom Drammensveien og Utenriksdepartementet: en plass med et plassgulv som kunne brukes bl.a. ved offisielle besøk. Belegget er en kombinasjon av børstet betong, terrazzo og rustfrie stållirer, og knyttes opp mot Utenriksdepartementet ved at bånd av granitt i gatelegemet, lagt ned i en takt lik avstanden mellom byggets akser, binder plass og bygg sammen. Mot Drammensveien gir en parterrehage plass for barlind, lavendel og sommerblomster, mens et bøketre omgitt av benker markerer plassens avslutning mot oversiden. 

BILLETTSALG FOR NSB

NSB BA Arkitektkontor og Beate Ellingsen AS

I forbindelse med utvidelsen av Nationaltheatret stasjon har NSB etablert nytt billettsalg på nedre plan i vestibylen. Dette har vært en selvstendig oppgave, atskilt fra hovedprosjektet. Billettsalget er tegnet av NSB BA Arkitektkontor i samarbeid med Beate Ellingsen AS.

Billettsalget er todelt og består totalt av ni skrankeplasser. Fire av disse er plassert i et avlukket lokale under en kontormesanin, fem ute i vestibylen.

Alle skrankeplasser er funksjonsmessig utformet over samme lest, men har ulik detaljering mot publikum i forhold til situasjonene: det åpne lokalet og det lukkede glassburet.

Det var et ønske at billettsalgets utforming skulle ha et visst slektskap med det nye salgslokalet på Oslo Sentralstasjon, men tilpasses de nye omgivelsene. Hoved-materialer er derfor de samme: bjerk, rustfritt stål og kalksten. Dette er materialer som har den nødvendige kontrast til materialene i hovedprosjektet, samtidig som de harmonerer med helheten.

Himlingen i det avlukkede salgslokalet er metallraster med innfelt belysning. For ytterligere å fremheve skrankeplassene har begge situasjonene belysningsbaldakiner med plass til tekniske installasjoner som overvåkingskamera og høyttalere.