Ode til Osaka

Sverre Fehns konkurranseutkast til den skandinaviske pavil-jongen på verdensutstillingen i Osaka i 1970 er en del av samlingene til Nasjonalmuseet – arkitektur.  Fehns forslag til en pustende konstruksjon, der bilder av skandinavisk natur skulle projiseres på vegger som langsomt utvidet seg og trakk seg sammen, nådde ikke opp i konkurransen og ble aldri realisert. Den oppblåsbare konstruksjonen er atypisk for Fehns arbeider, men de ikoniske bildene av det myke, bevegelige rommet har fremdeles stor kraft.

Som et ledd i arbeidet med å aktivisere samlingene, engasjerte Nasjonalmuseet–arkitektur Manthey Kula arkitekter til å utvikle et konsept for en realisering Sverre Fehns konkurranse-utkast. Oppgaven var svært åpen: en slags funksjonell skala-modell til sommerutstillingen 2015. Tanken på å utvikle prosjektet til en fullskala installasjon inne i museets paviljong, som er Sverre Fehns siste verk, ble presentert tidlig i arbeidet, og museet støttet ideen.

Installasjonen er et resultat av en prosess der vi måtte forholde oss til viktige spørsmål om det som skulle bygges og sammenhengen med det opprinnelige konkurranseforslaget: tekniske løsninger, form og geometri, størrelse og plassering, og til sist også utstillingens innhold.

Det som kan oppleves i museet er ikke Sverre Fehns prosjekt for verdensutstillingen i Osaka. Det er en nåtidig installasjon, som er basert på og respekterer hans idé om et pustende rom. Konstruksjonen består av en sluset konstruksjon og et oppblåst bevegelig rom. Alle detaljer er utviklet for at konstruksjonen skal kunne de- og remonteres. Det er ingen ting utstilt – bare rommet.