Preikestolen fjellstue

Norwegian Wood-prosjektet var en viktig del av Stavanger 2008. Norwegian Wood ble organisert av NAL Ecobox og Stavanger kommune, og hadde som mål å realisere 15 forbilledlige prosjekter i Stavangerområdet. Prosjektene måtte oppfylle fire hovedkriterier:

• Innovativ bruk av tre
• Miljøvennlig materialbruk
• Lavt energiforbruk
• Universell utforming

Preikestolen Fjellstue ble tatt inn som Norwegian Wood-prosjekt i 2005.

Oppdraget

Stavanger Turistforening (STF) hadde lenge lekt med tanken om et nytt bygg som kunne betjene den stadig økende turiststrømmen til Preikestolen: 120 000 besøkende i 2007, fra mer enn 30 ulike nasjonaliteter.

«Stavanger turistforening ønsket å beholde noe av den nøkternheten som preger norske fjellstuer. I tillegg hadde de høye ambisjoner i forhold til tilgjengelighet og energi- og miljøhensyn.»

Det lå allerede en turisthytte på stedet, bygget i 1949, men den var blitt for liten. Mange turister er dessuten ikke vant med nøkterne kår, som køyesenger og delt bad på gangen. STF ønsket å gi et nytt tilbud, men ville samtidig beholde noe av den nøkternheten som preger norske fjellstuer. De hadde høye ambisjoner i forhold til tilgjengelighet, energi- og miljøhensyn. I 2004 lanserte de en lokal arkitektkonkurranse, som Helen & Hard vant.

Massivtrekonstruksjonen

Prosjektet er bygget opp rundt et todelt konsept, basert på forholdet til landskapet og konstruksjonens oppbygning og muligheter.

Volumet er utformet med utgangspunkt i landskapsdrag og terrengformasjoner. Det er lagt rundt en fjellknaus, og høyder og takhelninger er avpasset og avstemt mot steile fjellsider i nordøst og slakere åser i vest. Hovedkonstruksjonen består av 15 doble massivtreribber som er plassert med 2,8 m mellomrom og skåret til for å danne fellesrommene i 1. etasje. Ribbene deler gjesterommene og gir intime sitteplasser langs fasaden i restauranten.

«Hele konstruksjonen er detaljert slik at de tykke treveggene er diffusjonsåpne. Alle materialer er gift- og emisjonsfrie.»

De prefabrikkerte massivtreelementene fra Holz100 tilvirkes uten lim, og består av 5-7 lag med planker som er lagt i ulike retninger og plugget sammen med uttørkede bøkedybler. Når dyblene tar til seg fuktighet sveller de opp, og låser stabelen til en stiv skive. Samvirket mellom trelagene skjer kun gjennom pluggene. I Preikestolen Fjellstue er systemets grenser tøyet til det ytterste, både i en kompleks geometri og i spennvidder på opp til 7,5 m. 

De statiske beregningene var svært omfattende og tok over et år. Et normalt Holz100-element består av vekselvis horisontale, vertikale og diagonale lag. De diagonale lagene ligger alltid i midten og sørger for stabilitet. For å oppnå de ønskede spennene, måtte det her etableres en statisk stiv forbindelse mellom to «søyleelementer» og et «bjelkeelement». Løsningen ble å skreddersy en type «vrengt» element, hvor doble diagonale lag ligger ytterst på hver side. Disse er montert på stedet, slik at de også binder sammen to elementer som er stablet over hverandre. Løsningen gir forsterkede statiske egenskaper og er en synliggjøring av massivtreelementenes oppbygning og konstruktive logikk.

Dekker, vegger og tak

I soveromsdelen er det hengt dekker mellom skivene. Skivene er doble for å få en optimal lydisolering mellom rommene. Baderommene er konstruert med tre glassvegger og en trevegg. Alle installasjonsveggene er like. Alle tekniske fag kunne jobbe åpent på massivtreveggen, og installasjonene ble innkledd i glass etterpå.

Hele konstruksjonen er detaljert slik at de tykke treveggene er diffusjonsåpne. Massivtreets hygroskopiske egenskaper gjør at man unngår dampsperrer, og vind- og vanntetting er løst med voksede trfiberplater. Det er lagt 200 mm isolasjon utenpå de 250 mm tykke massivtreelementene, slik at den totale veggtykkelsen nærmer seg 600 mm. Det så først ut til ikke å være mulig å benytte celluloseisolasjon på grunn av faren for brannspredning, men ekspanderende brannforseglingslister er lagt inn for å hindre brann i å spre seg under trekledningen. Vinduene har en U-verdi på 0,7. 

Byggetekninsk har saltakene et dobbelt underlag med luftsirkulasjon, og ventilasjonsåpninger i toppen og langs alle knekklinjer. I tillegg er det, i de flateste takpartiene, lagt et ekstra metalltakssjikt mellom trefiberplate og bordtak. Bygget er kledt utveldig med malmfuru, behandlet med jernvitriol. 

Alle materialer er gift- og emisjonsfrie. Oppvarming skjer via vannslynger i skifergulvet, som henter varme fra en varmepumpe i Refsvatnet. 

Interiøret

Lokal byggeskikk og håndverkstradisjoner har vært utgangspunkt for utforming og valg av interiørelementer. Sponfletting anvendes på skapfronter og skillevegger mot restauranten, stråtapet i himling benyttes som del av et lydabsorberende sjikt, stoler og benker lages av en tidligere skiprodusent, og møbeltrekk er spesiallaget på et lokalt veveri.