Førstehjemsboliger for ungdom – U31

Ved Kulturparken på Furuset, på eiendommen Kirkehøy, har Haugen/Zohar arkitekter tegnet førstehjemsboliger for unge. Utleieboligene i Ulsholtveien 31 skal bli hjem for unge voksne og lokal ungdom som ellers ikke ville hatt råd til å bli boende i bydelen hvor de har vokst opp. Boligene er forbildeprosjekt i FutureBuilt og har store miljøambisjoner. Kombinasjonen miljø og sosial boligpolitikk er som fluepapir for arkitektkontorene, og Haugen/Zohar arkitekter var intet unntak. 

– Vi kom over en fin invitasjon til en prekvalifisering som appellerte veldig til oss. Stiftelsen Betanien Oslo ønsket å utvikle eiendommen sin for å gi unge mennesker et godt botilbud, forteller arkitekt Marit Justine Haugen.

Det ferdige prosjektet består av to nybygg i massivtre og transformasjon av Furuhuset, det eksisterende bygget på tomten. Oslo kommune ved bydel Alna disponerer 14 av de 35 boenhetene. Husleien ligger på 9500 for de minste toroms-leilighetene og 14500 kroner i måneden for de største treromsleilighetene. Leilighetene er utformet i tre størrelser, med et gjennomsnittsareal på 45 kvm.

Boligbønn om klima

– Vi ville jobbe med U31 på grunn av tre ting. Det ene er ambisjonen om boligkvalitet og hvordan husene fungerer teknisk. Det andre er hvordan man lever i boligen og det sosiale fellesskapet. Det tredje er at det er et miljømessig forbildeprosjekt og en total reduksjon av CO2 med 50 prosent.

Kravene som ble satt forpliktet arkitektene til et “no nonsense” dypdykk, forteller Haugen. 

– Oppmerksomhet overfor klimavennlig byggeri trigger disiplin og objektivitet og det innebærer at man innordner seg en standard som forbyr påfunn. Dessuten driver vår byggherre Betanien med diakoni, de er sympatiske, bryr seg om mennesker og det er fint å se. 

Haugen og partner Dan Zohar ble bedt om å presentere vinnerutkastet på et styremøte hos Betanien i tidlig fase. Møtet ble startet med en bønn.

“Som sekulære jøder begynte Dan og jeg å kaldsvette.”

– Som sekulære jøder begynte Dan og jeg å kaldsvette, men det var fint å høre på, fordi de ba om alt vi egentlig ønsket oss av et arkitekturprosjekt: kvalitet, fellesskapsløsninger og fremtidsrettet tankegang. 

For å sikre miljøvennlige bygg, har Haugen/Zohar blant annet satset på massivtre og kompakte bygg med arealeffektive leiligheter. Det er også innført en sammensatt løsning for energi- og varmekilder, med en kombinasjon av varmepumpe, solvarme, gråvanngjenvinning og solceller.

– Når har prosjektet vært utfordrende? 

– Det har hatt sine jevnlige små kamper. Mange vinnes, men noen tapes. Daglig driver vi med å balansere mellom det å bevare og det å tilføre, mellom å bygge nytt og reparere gammelt, mellom fokus på håndverkstradisjoner og det innovative, forteller Zohar.

– Et pilotprosjekt som Ulsholtveien 31, med en krevende geometri og høy miljøambisjon, innebærer en god del “nybrottsarbeid”. Prosjektet er gjennomført etter modellen “byggherrestyrte delentrepriser” og selv om prosjekteringsarbeidet ble gjort så grundig som mulig, var det mange avklaringer og løsninger som måtte tas underveis, sier han.

Dette krevde et bredt samarbeid mellom planleggere, leverandører og entreprenører.

– Balansegangen mellom nye løsninger og kjente løsninger måtte hele tiden avveies nøye. Den største utfordringen er kanskje det immaterielle laget i prosjektet: Hvordan dannes et godt bofellesskap?

Vil ha med bydelen og barna

Oppe på høydedraget foran Furuhuset, som nå er rehabilitert og huser ni leiligheter og et stort fellesrom med kjøkken i første etasje, er det utsikt mot Lillomarka over takene på de to nybyggene. De 27 leilighetene i massivtre er lagt i skråningen mot vest, og skjermer de felles grøntområdene for vind. Furuset Kulturpark er et populært parkanlegg mot sør, og den gamle pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim passerer i Ulsholtveien. Navnet Kirkehøy kommer av at det stod en kirke der på 1300-tallet.

– Ulsholtveien 31 er en collage av flere tidligere prosjekter, sier Zohar.

“Vi har hentet inn mye av det vi lærte i arbeidet med Trafoen på Torshov.”

– Flere temaer er med her: massivtre, transformasjon, fellesløsninger og miljøaspektet. Vi har hentet inn mye av det vi lærte i arbeidet med Trafoen på Torshov.

Trafoen er en gammel transformatorstasjon i gårdsrommet til et bygårdskvartal på Torshov hvor Haugen og Zohar selv bor. Sammen med de andre beboerne i bygården rehabiliterte de bygget til å bli et fellesrom som alle beboerne kan disponere. Fellesrommet i Furuhuset har samme funksjon som Trafoen, et disponibelt rom for variert bruk.

Beboerne har også felles hage med matplanter, felles vaskeri og sykkelverksted. 

“Mennesker trenger nærhet, tilhørighet og identitet, og vi vil være stolte av å være en del av et fellesskap.”

– Våre sosiale mekanismer er de samme som for 2000 år siden. Vi mennesker trenger nærhet, tilhørighet og identitet, og vi vil være stolte av å være en del av et fellesskap. Det å tilrettelegge for fellesløsninger der møter mellom beboere kan finne sted, har vært i fokus gjennom prosessen, forteller Zohar. 

– Sykkelverkstedet må driftes av noen, og det kan gjerne være beboerne. Vi vil ha med bydelen og det er viktig å få med barna. Det er barn som skaper felles tilhørighet til et slikt sted.

Betanien har også inngått en avtale med bildelingstjenesten Bilkollektivet.

– Fellesarealet i Furuhuset kunne hatt plass til to leiligheter til, men ideen om et fellesrom appellerte til byggherren. Betanien er ikke profittorienterte og det er veldig i tråd med våre tanker om boligsosial velferd, sier Zohar.

Groruddalen-kibbutz

Ønsket om å skape fellesarealer har også bakgrunn i Haugens oppvekst i kibbutz, en type israelsk bofellesskap som ofte er sentrert rundt landbruk eller industri. 

– Jeg er oppvokst i en kibbutz nær Jerusalem og derfra har jeg mange gode minner. Opplevelsen av fellesskap og trygghet er en ting, en annen er hvordan mennesker omgås, deler og lever sammen, sier hun.

I kibbutzen Haugen vokste opp i var det en sirkulær plen der alle barna lekte om kveldene. Den var omringet av spisesal, bibliotek, vaskeri og boliger. Alle innganger henvendte seg ut mot plenen.

– Det gav en trygghetsfølelse. Ulsholtveien 31 er organisert litt på samme måte. Et stort solfylt fellesareal som omringes av alle boliginnganger og felles terrasse. En annen ting jeg husker fra kibbutzen er trapper. Brede betongtrapper å sitte på, leke i, spise frokost på eller ha utendørs klasserom i. Ulsholtveien 31 har mange varierte trappetyper. Felles for alle er at de inviterer til opphold.

Skal ikke koste skjorta

– Trafoen lagde dere i deres egen bakgård. Det virker som om dere i stor grad lever på den måten dere bygger. Hva er deres boligfilosofi? 

– Ja, det går en rød tråd mellom det vi tror på og det vi tegner, sier Haugen.

– Men én ting er å bygge for seg selv. Det er en annen ting å tegne for andre. En viktig fellesnevner er at god boligarkitektur skal bli opplevd av folk flest og ikke bare pengesterke folk. Vår filosofi er at en god arkitekttegnet bolig ikke trenger å koste skjorta. Det gir oss interessante diskusjoner med våre byggherrer som for eksempel “hva er kvalitet og hvordan måles det?” og litt flåsete sagt “hvor få kvadratmeter kan man bo på og likevel være lykkelig?” 

– Dere har hatt flere prosjekter med en politisk undertone. Er det et bevisst valg?

– Ja det er det. Livet er for kort til å tegne prosjekter som ikke kan dytte samfunnet noe fremover, sier Haugen, som trekker fram et sitat fra den avdøde journalistveteranen Kåre Valebrokk:

– “Vi har bare én oppgave: Å skjære en tynn skive av samtiden og holde den opp mot lyset”. Det samme kan vi si om vårt fagfelt. Faget vårt bør ha en edruelig tilnærming til sin kontekst og gi formsvar til samfunnsrelevante spørsmål. I tillegg er det viktig for oss å få til mye av lite. Det er en undervurdert øvelse i et land som drukner i velstand. 

Kanskje er også noe av grunnen til det politiske perspektivet at de begge har vokst opp i Midtøsten. Der får du politikk til frokost, lunsj og middag, forklarer Zohar.

– Når venner og familie ringer fra Israel så starter samtalen alltid med et politisk vorspiel, sier han.

Pils-kritikk 

– Får dere kritikk?

– Ja, det gjør vi. Den kommer gjerne etter noen øl med arkitektkollegaer. Noen spør “hvorfor driver dere med kunstprosjekter”? Jeg har fått høre at det ikke er relevant og det er jo bare dumhet, sier Haugen. 

– Vi mener at kunstprosjekter i offentlige rom er uttrykk for en demokratisk tanke som hevder alles rett til å oppleve kunst, sier hun. 

Haugen har en kunstfaglig master fra Kunsthøgskolen i Oslo og studerte også ved Bezalel Academy of Art and Design i Jerusalem. I ti år har arkitektkontoret tegnet kunstprosjekter i det offentlige rom. Mange av dem har de også vært med på å bygge.

– Arkitekturstudiet ga meg en dose ingeniørkunst, en dose med kunsthistorie og byutvikling og en dose estetikk og formgivning. Kunststudiene drillet meg i å miste kontroll, forteller Haugen og utdyper:

“Vi lever i et kontrollsamfunn der det å være ute av kontroll alltid får en diagnose.”

– Den spanske kunstneren Goya blåste innimellom ut lyset på atelieret sitt mens han malte for å utfordre sine egne vaner i forhold til paletten sin. Det er en fin historie, for fravær av kontroll er en viktig øvelse. Vi lever i et kontrollsamfunn der det å være ute av kontroll alltid får en diagnose.

Færre kvadratmeter og mindre lån 

– Jeg tenker at vi trenger mange flere boliger som U31, slik at fellesskap og miljøvennlighet ikke blir forbeholdt de med mest midler. Hvordan får vi til det? 

– Ulsholtveien 31 er et forbildeprosjekt og det første ferdigstilte boligprosjektet i FutureBuilt-programmet. Det trengs flere slike initiativer. Det finnes mange konvensjoner, og de må utfordres. Vi opplever gjerne at vi har fine diskusjoner om disse temaene med byggherrer, selv om det ikke alltid gir resultater. For å få med flere i diskusjonen trenger vi gode eksempler på bygg og uteområder, særlig i Groruddalen, sier Zohar.

Arkitektparet tror vi er på vei mot en endring.

– Det kom en utvikler til oss som solgte hyttetomter på Geilo og lurte på hvorfor han ikke fikk solgt dem. “Hva er det småbarnsfamilien vil ha i dag?” Svaret er at flere ikke vil ha så store hytter på fjellet. De ønsker færre kvadratmeter og mindre lån – så enkelt som det, sier Zohar.

Å bygge miljøvennlig er dessuten også et spørsmål om hva miljøvennlighet er, påpeker han.

– Sosial bærekraft går for eksempel ikke inn i energikalkylen. Men det er en form for miljøvennlighet det også.

For å få et nærere forhold til det de bygger, prøver Haugen og Zohar å bryte ned distansen på byggeplassen.

– Vi tar på oss snekkerbukse og blir med på å bygge. Vi har gjort det på flere prosjekter, også i Ulsholtveien 31. Det bryter noen barrierer og setter oss i samme båt som utførende. Vi opplever stor respekt for faget vårt på byggeplassen, sier Haugen.

Om Ulsholtveien 31 blir vellykket, vet man først om noen år.

– Men det er kanskje vanskeligere å bygge fellesskap i et prosjekt hvor det er leietakere og ikke eiere. Her kan gjennomstrømmingen bli større, sier Zohar.