Universitetsutbyggingen på Blindern har i hovedtrekk blitt til i to adskilte perioder. Utgangspunktet var en storslått reguleringsplan av arkitekt Sverre Pedersen i 1924 med en hovedakse fra Tørteberg til Frognerkilen. I 1926 vant arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen arkitektkonkurransen om utforming av de første universitetsbygningene i tidens nyklassisistiske stil. De ble imidlertid påvirket av datidens stilskifte slik at den første bygningen som ble reist i 1928 – farmasibygget –, bærer preg av en noe forsiktig «funkis», som får mer karakter og kraft i de påfølgende fysikk- og astrofysikkbyggene fra 1930-årene. Hele anlegget ble utført i rød tegl med en grå natursteinsokkel.

Det første universitetsanlegget på sydsiden av Blindernveien ble komponert rundt to akser hvor hovedaksen går norøst-sydvest sentralt gjennom fysikkbygningen og ned til Slemdalsveien, mens tverraksen går fra Halvor Blinderns plass til astrofysikkbygget. Bryn og Ellefsen rakk ikke å få fullført sitt anlegg hvor det også inngikk et tvillingbygg til farmasibygget, og først i 1992 fikk vårt kontor oppdraget med Helga Engs Hus som avslutter universitetsanlegget rundt nedre campus.

Den andre store utbyggingsperioden på Blindern startet i 1958 da arkitektene Leif Olav Moen og Niels Ole Lund vant arkitektkonkurransen om utformingen av universitetsanlegget på nordsiden av Blindernveien. Utover på 1960- og 70-tallet ble det reist en rekke bygg av forskjellige arkitekter rundt en ny festplass. Utbyggingen er karakterisert av frittstående høybygg for kontorer sammenbundet med en lavere bebyggelse bestående av lesesaler og undervisningsrom, det hele utført i en kombinasjon av rød tegl og sorte fasadeplater.

Et nytt universitetsbibliotek

I februar 1994 arrangerte Statsbygg en åpen arkitektkonkurranse om nytt universitetsbibliotek på Blindern. Bygget skulle ligge sentralt plassert på området og hadde et netto romprogram på 17 500 m2.

Hovedintensjonene med vårt forslag var:

• å skape et nytt sentrum for UiO som binder sammen øvre og nedre campus
• å innpasse biblioteket i universitetets spesielle utbyggingsmønster og akser
• å gi bygningen en utforming og materialbruk som understreker byggets symbolverdi som «kunnskapsbank» og hjerte i universitetsanlegget
• å løse byggeprogrammet slik at bygget fremstår som et fremtidsrettet, funksjonelt biblioteksbygg for universitetet.

Situasjon

Ved valg av tomt hadde utbygger åpnet for muligheten av å knytte en sterkere forbindelse mellom øvre og nedre campus. Plasseringen på langs i tomtens sydøstre del gjør bygget til et naturlig bindeledd mellom den gamle og den nye universitetsbebyggelsen.

Tomtevalget åpnet også for en vurdering av området rundt Villa Eika med den verneverdige trevegetasjonen. Vi mener at denne del av tomta bør opparbeides til en universitetspark som i samspill med det nye biblioteket kan utgjøre universitetets tyngdepunkt og sentrum, fysisk og symbolsk. 

Opparbeidelsen av parken har også åpnet muligheten for å gi universitetet en ny og bedre hovedadkomst fra Sognsvannsbanen ved en gangsti diagonalt gjennom parken over mot universitetets hovedakse og bibliotekets inngang. I krysningspunktet mellom diagonalen og hovedaksen er det utviklet en mindre plass som markerer bibliotekets hovedinngang.

Bebyggelsesmønster

Universitetet karakteriseres av et utbyggingsmønster med frittliggende, lave og høye rektangulære bygninger som knyttes opp mot sentrale akser. Nedre Blindern styres bygningsmessig av fysikkbyggets utstrekning og sentralakse, mens Øvre Blindern har en løsere tilknytning til en gjennomløpende ganglinje. Disse aksene, som underlig nok er forskutt, møtes i det nye studenttorget mellom farmasibygget og Helga Engs Hus.

For å knytte biblioteket til de eksisterende anlegg på universitetet har vi valgt en bygningsmessig begrensning mot syd-øst i den markerte fluktlinjen fra kjemi-, fysikk- og farmasibygget. Dette medvirker til en nødvendig bygningsmessig sammenbinding langs Blindernaksen på tvers av Blindernveien. Likeledes er siktlinjen mot biologibygget, Kristine Bonnevies hus, viktig for at ikke dette bygget skal «skyves» vekk fra sentralområdet. Den nye tverraksen er formet som et stort trappeanlegg knyttet opp mot bibliotekets øvre inngang og festplassen, og med Vestre Aker Kirke som et vakkert fondmotiv.

Det nordvestre hjørnet av bygget griper inn i festplassen, og ved å rive eksisterende murer rundt Sophus Lies auditorium etablerte vi en øvre hovedinngang direkte fra festplassens nivå.

Utforming

For å fremheve byggets spesielle plassering og innhold har vi mot parksiden og hovedaksen gitt bygget en kurvet glassfasade. Kurven fanger opp parken samtidig som den i sin visuelle forlengelse griper tak i studenttorget på Nedre Blindern og festplassen på Øvre Blindern.

I tillegg vil kurven gi «rom» langs aksen som inviterer den passerende inn i bibliotekbygget. Kurven spiller opp mot en søylerekke som både gir bygningen særpreg og en «akademisk» referanse, samtidig som søylene gjentar parktrærnes vertikalitet.

Kurven, søylerekken og en fasadehud av svart, polert labrador har til hensikt å gi biblioteket en egen verdighet og karakter som avspeiler bokens sentrale plass i et universitet. I tillegg skal bygget korrespondere med den øvrige bebyggelsen på campus.

Planløsning

Planløsningen legger opp til en klar deling etter programmets forskjellige romkategorier. Mot parken ligger undervisnings- og biblioteksarealer adskilt av en felles sentralhall som kan bli universitetets storstue. 

Hallen gir oversikt i bygget, samtidig som den etablerer et lydskille mellom biblioteket og undervisningsdelen. Som en sammenbindende fløy mot Moltke Moes vei er den betjenende kontordelen for biblioteket plassert.

Generelt er biblioteket tenkt som store, åpne arealer med høy fleksibilitet. De åpne arealene vil bli underdelt og intimisert med reoler, leseplasser, utstillinger og sittegrupper. Biblioteksdelen preges av leseplassenes storslåtte utsikt mot parken. Overlysrommet ved den tette sydveggen, med åpning gjennom hele byggets høyde, binder etasjene sammen.

Undervisningsområdet fordeler seg på tre plan med auditoriene i direkte tilknytning til sentralhallen. I 2. etasje, med kontakt til øvre inngang, ligger utstillingsarealet og bibliotekets felleskantine. 

Som en sammenbindende fellesnevner og ryggrad for alle avdelingene løper en kjerne med toaletter, bitrapper, heiser, sjakter, tekniske rom etc. i hele byggets lengde. Knyttet til denne kjernen er et overlys mot nordvest som gir lys til byggets indre sone og hovedtrappen i biblioteket.

Materialbruk

Utvendig er bygget kledd med polert sort labradorstein som gir en speiling av omgivelsene under skiftende lysforhold. Alle beslag og all utvendig bekledning av vindusprofiler er utført i kobber. 

Innvendig har vi etterstrebet en lys, lett fargeholdning, med utstrakt bruk av bjerkefinér i innredning og veggflater. Den langsgående servicekjernen har fått en sterk rødfarge i kontrast til de øvrige hvite veggene. Gulvene i fellesarealene er lagt i et mønster av mørk serpentin og lys Ekebergmarmor.

Utsmykking

Begge de sentrale utsmykkingsoppgavene i bygget er etter vår mening løst med stor forståelse for byggets arkitektur, men slik at de på en selvstendig måte beriker, fysisk og opplevelsesmessig, de rom de opptrer i. De er utført av henholdsvis Paul Brand og Kjell Torriset.

Landskapsarkitektens beskrivelse:

Den øvre del av universitetsanlegget på Blindern oppleves som ett stort plan hvor bygningsmassene skyter opp av brostensbelagte plasser og store gressletter. Blindernplatået avtrappes imidlertid fra nord mot syd – fra øvre Blindern mot nedre Blindern. Denne avtrappingen skjer i form av terrasser, trapper og ramper. I tillegg nyanseres landskapets utforming av lokale terrasser, hagerom etc. Det nye universitetsbiblioteket er forankret til avtrappingen av Blindernplatået syd for universitetsplassen. Bibliotekets nordre inngang knytter bygget direkte til universitetsplassen. Avtrappingen av platået tydeliggjøres med store trappeanlegg og trappeveien langs nordre del av bibliotekets vestfasade. Her – ved foten av trappeveien, direkte tilknyttet hovedgangstrøket fra nedre til øvre Blindern, ligger bibliotekets hovedinngang for enden av det diagonale gangstrøket fra Blindern stasjon.

Uterommene på Blindern er storlinjet og enhetlig utformet så vel i form som i materialer. I utformingen av landskapet har vi lagt vekt på å forholde oss til dette. Bibliotekets karakter av storstue innbød til utforming av romslige forplasser med stimleareal, sitteplasser, sykkelparkering etc. Bygg og omgivelser krevde en urban utforming mot hovedgangstrøket og universitetsplassen.

Gjenbruk av granitt rivningsmaterialer fra det gamle anlegget krevde en praktisk tilnærming til oppgaven. Gangstrøk og plasser ved det nye biblioteket er i hovedsak belagt med gjenbrukt storgatesten og smågatesten. Plater av larvikitt (Bergan) er felt ned i gatestensgulvet for å lette ferdselen for bevegelseshemmede. Samme type plater markerer plassen foran hovedinngangen. Trappeamfiet ved hovedinngangen er også bygget med trinn av Bergan. Benkeplater av sibirsk lerketre innbyr til opphold i det syd-/sydøstvendte amfiet. Ved øvre inngang mot universitetsplassen er det etablert en slags amfi i form av en skrått liggende «bok» av klebersten. Tanken er at kleberstenens mykhet vil innby studenter og andre til å fylle «boka» med skriblerier. Trapper og trinn i trappevei er bygget av massiv Iddefjordgranitt som på Blindern for øvrig. Råhogde, massive murer og bastioner, som terrasserer terrenget ved øvre inngang og ved amfiet ved hovedinngangen, er også i Iddefjordgranitt.

Rester av den gamle bjerkealleen vest for biblioteket er i dårlig forfatning, men trærne skal beholdes så lenge de ikke medfører fare. Eksisterende rekke av lindetrær langs Blindernveien er forlenget langs bibliotekets sydfasade. Det samme gjelder langs Moltke Moes vei øst for biblioteket. Belysningen langs gangstrøk og veier følger i hovedsak alleene. Eksisterende trær i parken forutsettes i stor grad bevart. For øvrig skal parkens åpne karakter beholdes.