Oslo universitet, Blindern
Oslo Universitet
Historisk-Filosofisk Fakultet
Leif Olav Moen, 1963
Universitetssentret, Blindern
Rinnan og Tveten arkitektkontor, 1964
Matematikkbygningen, Universitetet i Oslo
Leif Olav Moen, 1966
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Leif Olav Moen, 1968
Kjemisk og fysisk institutt, Universitetet i Oslo
Hans K. Anmarkrud, Rolf Ramm Østgaard, 1969
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S, 1999
Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo
Nytt universitetsbibliotek på Blindern
Arkitekt:
Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S
- Ferdigstilt: 1999
- Adresse: Moltke Moes vei 39, 0851 Oslo
- Oppdragsgiver: Statsbygg
- Arkitekt: Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S
- Medarbeidere: v/Are Telje og Jan Arnfinn Mork, begge sivilarkitekter MNAL Medarbeidere: Anna Bolneset, Wenche Engeseth, Sigridur Magnusdottir, Camilla Dalen Moneta, alle sivilarkitekter MNAL
- Landskapsarkitekt: 13.3 Landskapsarkitekter AS
- Landskapsarkitekt medarbeidere: v/Bjarne Aasen, landskapsarkitekt MNLA og Erik Ruud, sivilarkitekt MNAL
- Interiørarkitekt: Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S
- Interiørarkitekt medarbeidere: v/Are Telje og Anna Bolneset
- Konsulenter: Reinertsen Engineeering AS (bygg), ICG AS (IGP) (elektro), ICG AS (Gjettum) (VVS)
- Prosjektledelse: Statsbygg
- Byggeledelse: Kåre Hagen Byggelederfirma AS
- Prosjektkostnad ekskl. mva.: 330,2 mill. kr
- Huskostnad ekskl. mva: 9 218 kr/m2
- Brutto areal: 29 730 m2
- Fotokreditering: Jiri Havran og Johannes Rød
Universitetsutbyggingen på Blindern har i hovedtrekk blitt til i to adskilte perioder. Utgangspunktet var en storslått reguleringsplan av arkitekt Sverre Pedersen i 1924 med en hovedakse fra Tørteberg til Frognerkilen. I 1926 vant arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen arkitektkonkurransen om utforming av de første universitetsbygningene i tidens nyklassisistiske stil. De ble imidlertid påvirket av datidens stilskifte slik at den første bygningen som ble reist i 1928 – farmasibygget –, bærer preg av en noe forsiktig «funkis», som får mer karakter og kraft i de påfølgende fysikk- og astrofysikkbyggene fra 1930-årene. Hele anlegget ble utført i rød tegl med en grå natursteinsokkel.
Det første universitetsanlegget på sydsiden av Blindernveien ble komponert rundt to akser hvor hovedaksen går norøst-sydvest sentralt gjennom fysikkbygningen og ned til Slemdalsveien, mens tverraksen går fra Halvor Blinderns plass til astrofysikkbygget. Bryn og Ellefsen rakk ikke å få fullført sitt anlegg hvor det også inngikk et tvillingbygg til farmasibygget, og først i 1992 fikk vårt kontor oppdraget med Helga Engs Hus som avslutter universitetsanlegget rundt nedre campus.
Den andre store utbyggingsperioden på Blindern startet i 1958 da arkitektene Leif Olav Moen og Niels Ole Lund vant arkitektkonkurransen om utformingen av universitetsanlegget på nordsiden av Blindernveien. Utover på 1960- og 70-tallet ble det reist en rekke bygg av forskjellige arkitekter rundt en ny festplass. Utbyggingen er karakterisert av frittstående høybygg for kontorer sammenbundet med en lavere bebyggelse bestående av lesesaler og undervisningsrom, det hele utført i en kombinasjon av rød tegl og sorte fasadeplater.
Et nytt universitetsbibliotek
I februar 1994 arrangerte Statsbygg en åpen arkitektkonkurranse om nytt universitetsbibliotek på Blindern. Bygget skulle ligge sentralt plassert på området og hadde et netto romprogram på 17 500 m2.
Hovedintensjonene med vårt forslag var:
- å skape et nytt sentrum for UiO som binder sammen øvre og nedre campus
- å innpasse biblioteket i universitetets spesielle utbyggingsmønster og akser
- å gi bygningen en utforming og materialbruk som understreker byggets symbolverdi som «kunnskapsbank» og hjerte i universitetsanlegget
- å løse byggeprogrammet slik at bygget fremstår som et fremtidsrettet, funksjonelt biblioteksbygg for universitetet.
Situasjon
Ved valg av tomt hadde utbygger åpnet for muligheten av å knytte en sterkere forbindelse mellom øvre og nedre campus. Plasseringen på langs i tomtens sydøstre del gjør bygget til et naturlig bindeledd mellom den gamle og den nye universitetsbebyggelsen.
Tomtevalget åpnet også for en vurdering av området rundt Villa Eika med den verneverdige trevegetasjonen. Vi mener at denne del av tomta bør opparbeides til en universitetspark som i samspill med det nye biblioteket kan utgjøre universitetets tyngdepunkt og sentrum, fysisk og symbolsk.
Opparbeidelsen av parken har også åpnet muligheten for å gi universitetet en ny og bedre hovedadkomst fra Sognsvannsbanen ved en gangsti diagonalt gjennom parken over mot universitetets hovedakse og bibliotekets inngang. I krysningspunktet mellom diagonalen og hovedaksen er det utviklet en mindre plass som markerer bibliotekets hovedinngang.
Bebyggelsesmønster
Universitetet karakteriseres av et utbyggingsmønster med frittliggende, lave og høye rektangulære bygninger som knyttes opp mot sentrale akser. Nedre Blindern styres bygningsmessig av fysikkbyggets utstrekning og sentralakse, mens Øvre Blindern har en løsere tilknytning til en gjennomløpende ganglinje. Disse aksene, som underlig nok er forskutt, møtes i det nye studenttorget mellom farmasibygget og Helga Engs Hus.
For å knytte biblioteket til de eksisterende anlegg på universitetet har vi valgt en bygningsmessig begrensning mot syd-øst i den markerte fluktlinjen fra kjemi-, fysikk- og farmasibygget. Dette medvirker til en nødvendig bygningsmessig sammenbinding langs Blindernaksen på tvers av Blindernveien. Likeledes er siktlinjen mot biologibygget, Kristine Bonnevies hus, viktig for at ikke dette bygget skal «skyves» vekk fra sentralområdet. Den nye tverraksen er formet som et stort trappeanlegg knyttet opp mot bibliotekets øvre inngang og festplassen, og med Vestre Aker Kirke som et vakkert fondmotiv.
Det nordvestre hjørnet av bygget griper inn i festplassen, og ved å rive eksisterende murer rundt Sophus Lies auditorium etablerte vi en øvre hovedinngang direkte fra festplassens nivå.
Utforming
For å fremheve byggets spesielle plassering og innhold har vi mot parksiden og hovedaksen gitt bygget en kurvet glassfasade. Kurven fanger opp parken samtidig som den i sin visuelle forlengelse griper tak i studenttorget på Nedre Blindern og festplassen på Øvre Blindern.
I tillegg vil kurven gi «rom» langs aksen som inviterer den passerende inn i bibliotekbygget. Kurven spiller opp mot en søylerekke som både gir bygningen særpreg og en «akademisk» referanse, samtidig som søylene gjentar parktrærnes vertikalitet.
Kurven, søylerekken og en fasadehud av svart, polert labrador har til hensikt å gi biblioteket en egen verdighet og karakter som avspeiler bokens sentrale plass i et universitet. I tillegg skal bygget korrespondere med den øvrige bebyggelsen på campus.
Planløsning
Planløsningen legger opp til en klar deling etter programmets forskjellige romkategorier. Mot parken ligger undervisnings- og biblioteksarealer adskilt av en felles sentralhall som kan bli universitetets storstue.
Hallen gir oversikt i bygget, samtidig som den etablerer et lydskille mellom biblioteket og undervisningsdelen. Som en sammenbindende fløy mot Moltke Moes vei er den betjenende kontordelen for biblioteket plassert.
Generelt er biblioteket tenkt som store, åpne arealer med høy fleksibilitet. De åpne arealene vil bli underdelt og intimisert med reoler, leseplasser, utstillinger og sittegrupper. Biblioteksdelen preges av leseplassenes storslåtte utsikt mot parken. Overlysrommet ved den tette sydveggen, med åpning gjennom hele byggets høyde, binder etasjene sammen.
Undervisningsområdet fordeler seg på tre plan med auditoriene i direkte tilknytning til sentralhallen. I 2. etasje, med kontakt til øvre inngang, ligger utstillingsarealet og bibliotekets felleskantine.
Som en sammenbindende fellesnevner og ryggrad for alle avdelingene løper en kjerne med toaletter, bitrapper, heiser, sjakter, tekniske rom etc. i hele byggets lengde. Knyttet til denne kjernen er et overlys mot nordvest som gir lys til byggets indre sone og hovedtrappen i biblioteket.
Materialbruk
Utvendig er bygget kledd med polert sort labradorstein som gir en speiling av omgivelsene under skiftende lysforhold. Alle beslag og all utvendig bekledning av vindusprofiler er utført i kobber.
Innvendig har vi etterstrebet en lys, lett fargeholdning, med utstrakt bruk av bjerkefinér i innredning og veggflater. Den langsgående servicekjernen har fått en sterk rødfarge i kontrast til de øvrige hvite veggene. Gulvene i fellesarealene er lagt i et mønster av mørk serpentin og lys Ekebergmarmor.
Utsmykking
Begge de sentrale utsmykkingsoppgavene i bygget er etter vår mening løst med stor forståelse for byggets arkitektur, men slik at de på en selvstendig måte beriker, fysisk og opplevelsesmessig, de rom de opptrer i. De er utført av henholdsvis Paul Brand og Kjell Torriset.
Landskapsarkitektens beskrivelse:
Den øvre del av universitetsanlegget på Blindern oppleves som ett stort plan hvor bygningsmassene skyter opp av brostensbelagte plasser og store gressletter. Blindernplatået avtrappes imidlertid fra nord mot syd – fra øvre Blindern mot nedre Blindern. Denne avtrappingen skjer i form av terrasser, trapper og ramper. I tillegg nyanseres landskapets utforming av lokale terrasser, hagerom etc. Det nye universitetsbiblioteket er forankret til avtrappingen av Blindernplatået syd for universitetsplassen. Bibliotekets nordre inngang knytter bygget direkte til universitetsplassen. Avtrappingen av platået tydeliggjøres med store trappeanlegg og trappeveien langs nordre del av bibliotekets vestfasade. Her – ved foten av trappeveien, direkte tilknyttet hovedgangstrøket fra nedre til øvre Blindern, ligger bibliotekets hovedinngang for enden av det diagonale gangstrøket fra Blindern stasjon.
Uterommene på Blindern er storlinjet og enhetlig utformet så vel i form som i materialer. I utformingen av landskapet har vi lagt vekt på å forholde oss til dette. Bibliotekets karakter av storstue innbød til utforming av romslige forplasser med stimleareal, sitteplasser, sykkelparkering etc. Bygg og omgivelser krevde en urban utforming mot hovedgangstrøket og universitetsplassen.
Gjenbruk av granitt rivningsmaterialer fra det gamle anlegget krevde en praktisk tilnærming til oppgaven. Gangstrøk og plasser ved det nye biblioteket er i hovedsak belagt med gjenbrukt storgatesten og smågatesten. Plater av larvikitt (Bergan) er felt ned i gatestensgulvet for å lette ferdselen for bevegelseshemmede. Samme type plater markerer plassen foran hovedinngangen. Trappeamfiet ved hovedinngangen er også bygget med trinn av Bergan. Benkeplater av sibirsk lerketre innbyr til opphold i det syd-/sydøstvendte amfiet. Ved øvre inngang mot universitetsplassen er det etablert en slags amfi i form av en skrått liggende «bok» av klebersten. Tanken er at kleberstenens mykhet vil innby studenter og andre til å fylle «boka» med skriblerier. Trapper og trinn i trappevei er bygget av massiv Iddefjordgranitt som på Blindern for øvrig. Råhogde, massive murer og bastioner, som terrasserer terrenget ved øvre inngang og ved amfiet ved hovedinngangen, er også i Iddefjordgranitt.
Rester av den gamle bjerkealleen vest for biblioteket er i dårlig forfatning, men trærne skal beholdes så lenge de ikke medfører fare. Eksisterende rekke av lindetrær langs Blindernveien er forlenget langs bibliotekets sydfasade. Det samme gjelder langs Moltke Moes vei øst for biblioteket. Belysningen langs gangstrøk og veier følger i hovedsak alleene. Eksisterende trær i parken forutsettes i stor grad bevart. For øvrig skal parkens åpne karakter beholdes.
The new university library, Oslo
Architect: Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS
Landscape architect: 13.3 Landskapsarkitekter AS
In February 1994 the State Department of Public Works arranged a competition for a new University Library at Blindern. The building was to be situated in a central location on the campus and was to incorporate a net room program of 17 500 m2. The University is characterised by a planning structure of free standing low and high rectangles tied to central axes. The library has been given a curved glass wall towards the park and main axis, in order to emphasise the buildings’s special location and function. This curve plays against a colonnade which lends the library an air of academia whilst at the same time reflecting the verticality of the trees in the park. The curve, the colonnade and the skin of the façade in Black Labrador are combined to give the library an individual character and dignity, reflecting the central nature of the book in university life. Additionally, that the building should also relate to the other buildings on the campus.
The spatial organisation clearly defines the segmenting of the brief’s different room categories. The lecture rooms and library areas are located towards the park and are separated by a large central hall. In general the library has been thought of as being large open areas with a high degree of flexibility. The open areas are subdivided with shelving, reading carrels, display areas and sitting groups. The library section is dominated by the reading carrels’ magnificent view towards the park. To the south, the massive wall is lit from the roof lights above and this light penetrates the whole structure binding the various levels together. The teaching areas are divided into three levels with the auditoriums in direct contact with the central hall. On the first floor, in direct contact with the upper entrance, is the exhibition area and main library canteen.
A core of ancillary areas along the entire length of the building to the north-east. This forms the backbone of all departments binding these together. This core incorporates toilets, secondary stairs, lifts, technical shafts and technical rooms etc. Externally the building is clad in polished Black Labrador which reflects its surroundings under different lighting conditions. All the cladding and flashings are carried out in copper. In the interior we have striven for a light colour scheme with a preponderance of birch in walls and furniture. The elongated service core has been given a strong red colour in contrast to the rest of the walls which are white. The floors in all the common areas are carried out in a pattern of dark Serpentine and light Ekeberg marble.
Landcape plan
The upper part of the library complex at Blindern can be seen as one large plan where the building mass shoots up out of the paved spaces and large lawns. The Blindern plateau is terraced from north to south, from upper Blindern to lower Blindern. The new University library is anchored to the terracing of the plateau at the south of the University square. The main library entrance is located at the foot of the steps in direct connection with the main north-south axis, where this conjoins at the end of the diagonal axis from Blindern station.
The external spaces at Blindern are grandiose and uniformly executed in both form and material. In the development of the landscape we have endeavoured to relate to this. The library’s character of the great hall lent itself to the design of spacious courts with concourses, seating areas, bicycle parking etc. The building and its environs demanded an urban form towards the main entrance area and University square.
Reuse of granite from the demolishing of the old complex demanded a practical approach to the task at hand. Paths and places around the new library are, for the most part, carried out with these recycled flagstones and paviours.
The remainder of the old beech allé west of the library is in a poor state of repair, but the trees can be kept as long as they represent no danger to the public. Existing rows of linden trees have been extended along two of the library façades. The open nature of the park is to be retained and the existing trees have mainly been retained.
Meteorologisk institutt, Oslo
Pir II AS, 2011
Arkitekt:
Pir II AS
Nybygget på Blindern, den såkalte ”Tallhall”, gir den norske klimaforskningen et nytt ansikt. Selv om den store datasentralen trekker mye energi, holder selve bygningen passivhusstandard.
- Ferdigstilt: 2011
- Adresse: Niels Henrik Abels vei 40, Oslo
- Oppdragsgiver: Meteorologisk institutt
- Arkitekt: Pir II AS
- Medarbeidere: Kaja Tiltnes, sivilark. MNAL, Håvard Skarstein, sivilark. MNAL, Anne Sandnes, M.Arch MNAL, Børge Anfinsen, sivilark. MNAL, Martin Kandola, Stud.Arch.
- Landskapsarkitekt: Arkitekturverkstedet i Oslo, Asplan Viak AS
- Landskapsarkitekt medarbeidere: Thea Kvamme Hartmann, landskapsark. MNLA
- Interiørarkitekt: Pir II AS
- Konsulenter: K. Apeland AS (RIB), Aalerud AS (RIV), IBR-Elprosjekt AS (RIE), Brekke & Strand AS (RIAku), NEAS (RIBrann)
- Brutto areal: 1920 kvm
- Kostnader eks. mva: ca. 51 mill NOK (2010)
- Fotokreditering: Laila Meyrick/velour.no, Espen Gees/FutureBuilt
- Miljøopplysninger
- Beregnet energiforbruk: Beregnet netto energibehov:
- Levert energi: 74 kWh/kvm/år. Tilfredsstiller klasse A i energimerkeordningen
- Kvm BTA pr. ansatt eller beboer: Ingen faste ansatte
- Byggekostnad: 26 700 NOK eks. mva pr. kvm BTA
- Gjennomsnittlig U-verdi: 0,15 W/kvmK
- Energikilder: Overskuddsvarme fra datasentral + fjernvarme + lokal varmepumpe + elektrisitet
- Ventilasjon: Balansert ventilasjon med 84% gjenvinningsgrad
- Materialbruk: Bruk av lav-karbon betong, 100% resirkulert aluminium i fasaden, samt utstrakt bruk av tre innvendig har gitt opptil 50% reduksjon av klimagassutslipp fra materialer
- Andre tiltak: Prosjektet er et forbildeprosjekt under FutureBuilt, og er bygget som passivhus (gjelder plan 2). Vannbasert direktekjøling i datarack (istedenfor mer energikrevende romkjøling). Letter bruken av frikjøling.
Meteorologisk institutts nybygg på Blindern er et resultat av en bestilling, og ikke minst en prosess, der miljø- og klimafokus har vært viktig. Som leverandør av klimadata og klimaforskning innså instituttet at de selv måtte være i front når det gjaldt klimabevisst bygging.
Hovedgrep
Byggets innhold er todelt. Det inneholder både instituttets serverrom, og nye møterom og personalkantine. Todelingen har på mange måter preget arkitekturen. På den ene siden skal bygget huse svært tekniske arealer, med krav til lukkethet, sikkerhet og en svært begrenset tilgang. På den andre siden skal det romme besøksrettede funksjoner med nærmest motsatte krav, nemlig åpenhet og tilgjengelighet. Det arkitektoniske hovedgrepet og situasjonsforståelsen skulle gi svaret på disse utfordringene.
På et overordnet nivå utnyttes tosidigheten i programforutsetningene ved at publikums- og ansattefunksjoner er lagt til øverste plan, med tilgang direkte fra adkomstsonen for hele instituttet, mens de tekniske arealene er lagt til nedre plan, med adkomst fra og henvendelse mot den mer driftspregede siden av anlegget. Det lokale terrenget gir direkte og universelt utformet adkomst til riktig nivå på begge sider.
Bygget er mer formmessig ekspressivt for de utadvendte funksjonene, og mer regulært og kompakt for de tekniske. Bygningsvolumet for øvre plan, som bøyer av fra sitt bakkefaste fotavtrykk, muliggjør fysisk nærhet mellom de tekniske rom i plan 1, og tekniske installasjoner på denne sonens eget tak. Vridningen danner i tillegg et nytt uterom mellom instituttets to publikumsrettede innganger, i sol og le, samt en støyskjerm mot de tekniske installasjonene.
Materialbruk
Kontrasterende krav om både lukkethet og åpenhet har også lagt føringene for materialbruken utvendig. De perforerte aluminiumsplatene skifter karakter fra lukkede og sikre, til ”luftige, men sikre” der det er nødvendig. Dette gjelder blant annet der fasadematerialet danner en skjerm rundt kjølemaskiner på taket. Perforeringene er satt sammen til et skymønster som uttrykker instituttets kjernevirksomhet og rolle.
En bevisst holdning til materialenes CO2-utslippsnivå har vært sterkt førende for materialvalgene både innvendig og utvendig. I interiørene er tre brukt gjennomgående der det har vært mulig. I hovedrom, som møterom og kantine, er alle vegger av norsk osp, mens birom har fått kledninger av malt norsk gran. Alle vegger og dekker i underetasjen er støpt i lavkarbon-betong. Himlinger av osp er utført som spiler i ulike bredder, noe som har muliggjort integrering av belysningsarmaturer, tilluftsventiler og avtrekk. Formmessig er himlingsflaten knekt opp, som et svar på bygningskroppens retningsendring og dynamikk, og gir plass til tekniske føringsveier.
Landskap
Den lille kollen utenfor Meteorologisk institutt ga mulighet for et bygg med inngang på to nivåer. Kollen er nå kultivert. En gangsti i betong bukter seg gjennom en eng av høytvoksende gress og solhatt, fram til en liten forplass. Gresssbeplantningen henter inspirasjon fra det store gresslandskapet på Blindern campus, og fungerer som en myk kontrast til bygningshuden, og som et skille mellom forplassen og Problemveien. På forplassen er det plantet en magnolia, som etter hvert vil definere et mer intimt rom ved inngangspartiet. Landskapsplanen ønsker å synliggjøre bygget som miljøprosjekt. Gangsti og forplass er utført i lavkarbon-betong. Det er også benyttet resirkulert glass som innslag i betongen og som markdekke rundt magnoliatreet.
Universell utforming
Bygget og utomhusområdet er gjennomgående universelt utformet hva gjelder dimensjonering, stigninger, farge- og kontrastbruk osv. Det er dog ikke montert teleslynger i noen av arealene. Det har vært lagt spesiell vekt på at adkomst og invitasjon inn til publikums- og besøksrettede arealer skal gi samme opplevelse for alle, uavhengig av funksjonsgrad.
The Norwegian Meteorological Institute, Oslo
Architects: Pir II Oslo AS
The new building houses the institute’s servers for weather data processing, as well as new meeting rooms and a staff canteen. Public- and staff areas are located on the upper level, with the technical functions below. The local terrain has been shaped to allow universal access to both levels, on both sides.
The external cladding of perforated panels varies from closed to open in a pattern of clouds circling the building. A low carbon footprint has directed the choice of main materials: timber cladding and low-carbon concrete.