60 prosent

Byrådet legger de nødvendige ekstra millionene på bordet for å sikre det videre arbeidet, og byrådsleder Raymond Johansen og Geir Lippestad, byråd for næring og eierskap, forsikrer at det ikke skal være nødvendig med noen betydelig omprosjektering. – De tegningene som ligger til grunn er det som skal benyttes, sier Lippestad til arkitektnytt.no. Men: 7500 kvadratmeter av det planlagte biblioteket skal gjøres om til utleiearealer for ”relevante leietakere”. Så det blir bibliotek, men litt mindre bibliotek enn vi hadde tenkt oss. Og antakelig litt mindre bibliotek enn vi trenger.

For bibliotekene, og det de representerer, er en livsnødvendighet i det egalitære velferds- og kunnskapssamfunnet vi er enige om at vi vil Norge skal være. Utviklingen av kunnskap, dyrkingen av kunnskap og menneskelig erfaring, det vi holder på med på skoler, universiteter og biblioteker, ligger til grunn for alt vi gjør. Åpne, gratis kunnskapsarenaer er en forutsetning for kulturen vår, for integreringen, for næringslivets verdiskaping, for enkeltmenneskets deltakelse og påvirkningsmulighet. Det er lett å finne frem de store ordene når man snakker om biblioteker – og det er en grunn til det: det åpne biblioteket representerer rett og slett det beste i det samfunnet vi har bygget oss.

Selvsagt er det fint om den arkitekturen som skal huse en så viktig samfunnsfunksjon også representerer det beste av det vi kan klare å bygge. Men hvis det av ulike grunner viser seg å være vanskelig å få til, så må man kanskje holde fokus på at det er kunnskapen, og tilgjengeliggjøringen av kunnskapen, som er det viktigste. Hvis valget står mellom eikegulv i Bjørvika og å beholde biblioteksfilialene på Torshov eller på Tøyen, får man heller rulle ut linoleumen. Men: Det valget skulle man aldri behøve å ta. Bygging og drift av biblioteker land og strand rundt burde åpenbart være et statlig anliggende, på samme måte som universiteter og høyskoler, eller forskningsrådet, for den saks skyld. Og det burde være like åpenbart at den toppen av menneskelig innsats som bibliotekene representerer, fortjener representative omgivelser. 

Det 21. århundres bibliotek er, slik tanken og ”tegningene” for det nye biblioteket i Bjørvika viser, et av kunnskapssamfunnets mangfoldigste møtesteder: åpent, tilgjengelig, gratis. Det sier seg selv at her må vi ta oss råd til å gjøre det, bokstavelig talt, høyt under taket. Da holder det ikke med en ambisjon på bare 60 prosent.