Arkitekturen er hva arkitekturen gjør

Men politisk og i kontakt med det samfunnet og den offentligheten vi er en del av, er min erfaring at «kvalitetsbegrepet» som det så ofte refereres til, er meningsløst. Og det at arkitekter likevel insisterer, igjen og igjen, på å snakke om akkurat dette, er et av vårt fags store tragedier. For det arkitekter kan og burde snakke om er effekt. Effekten av arkitekturen. 

Og det er to grunner til det: For det første er effekten noe som kan veies, måles og settes ord på. Det er en politisk potent måte å omtale faget på som relaterer til alle som ikke er arkitekter, og vi tegner jo som kjent for andre mennesker enn oss selv. Det er en helt selvsagt ting.

”Effekten er en politisk potent måte å omtale faget på, som relaterer til alle som ikke er arkitekter.”

For det andre, og enda viktigere, er dette en korreksjon til alle arkitekter som leter etter meningen i faget i bredden på skyggefugene. Jeg er fristet til å si at effekten ikke er en viktig side ved arkitekturen, men at den er selve arkitekturen. At en bygning som ikke fungerer er verdiløs som arkitektur. Dette er ikke en devaluering av design og estetikk. Men en erkjennelse av at det til syvende og sist ikke er det viktigste.

Jeg vet ikke helt om dette er en kontroversiell eller en selvsagt uttalelse. Men den voldsomme kritikken av Snøhettas ombygging av Philip Johnson’s AT&T-bygning i New York tyder fortsatt på at det er en del uenighet og ulike standpunkter her.

“Diskusjonen om hva arkitekturen faktisk gjør, er ekstremt aktuell akkurat nå.”

Men om man mener det ene eller andre, er det i alle fall åpenbart at denne diskusjonen, altså hva arkitekturen faktisk gjør, er ekstremt aktuell akkurat nå. Riksantikvaren har fått utarbeidet en rapport om den økonomiske effekten av vern. Arkitektbedriftene baler med sitt ambisiøse prosjekt «Arkitektur skaper verdi». Og Snøhetta har nettopp startet opp sitt eget post occupancy-program. I denne utgaven av Arkitektur N dekker vi alt dette. I tillegg til at vi kjører omfattende saker der vi evaluerer Turistvegprosjektet og store boligprosjekter i Oslo, ikke som arkitektur i seg selv, men med det enkle mål for å øye å se hva de har resultert i.

Et resultat som i all enkelhet handler om hva bygningene de facto betyr for menneskene som bruker dem.