Demokratienes teater

Siden 2010 har arkitektkontoret XML holdt på med et inter­nasjonalt forskningsprosjekt rundt politiske forsamlingsrom. 

"Selv om alle de 193 medlemsstatene i FN har en form for parlament – med ulike grader av demokrati – er det et svært begrenset antall romtypologier for parlamentenes plenumssaler."

Parlamentet er rommet hvor politikken bokstavelig talt tar form. Her blir kollektive beslutninger formet i en spesifikk setting hvor forholdet mellom ulike politiske aktører er organisert gjennom arkitekturen. De politiske forsamlingsrommenes arkitektur er ikke bare abstrakte uttrykk for politiske kulturer – arkitekturen deltar også i politikken. Om parlamentsmedlemmene er plassert ”med en armlengdes avstand” fra hverandre (som i Storbritannia) eller i komfortable stoler (som i Nederland) fører i hvert tilfelle til at debatten vil utspille seg i en helt egen atmosfære. Hvordan strukturerer utformingen av politiske forsamlingsrom, som parlamentenes plenumssaler, beslutningsprosessene? Hvordan gjenspeiler arkitekturen de ulike styringsformene?

Selv om alle de 193 medlemsstatene i FN har en form for parlament – med ulike grader av demokrati – er det et svært begrenset antall romtypologier for parlamentenes plenumssaler. Den vanligste er halvsirkelen, som går tilbake til antikken og fikk et nyklassisistisk comeback i forbindelse med den franske revolusjonen og Frankrikes nye Nasjonalforsamling.

En annen og distinkt annerledes typologi er den antagonistiske britiske modellen med motstående benker. Den kan spores tilbake til midtskipet i St. Stephen’s chapel, hvor den engelske kongen i 1547 for første gang samlet en form for parlament. Som en følge av den historiske forbindelsen til Storbritannia finnes denne typologien også i Samveldelandene; for eksempel brukte Le Corbusier den i det runde plenumsrommet i den regionale parlamentsbygningen i Chandigarh.

I mange Samveldeland ser man også en hybrid kombinasjon av halvsirkelen og de motstående benkene, hvor den ene enden av benkene er buet, så de danner en hestesko. Dette er tilfelle i Louis Kahns utforming av salen for Jatiyo Sangshad i Bangladesh.

Sirkelen er den yngste av de fem typologiene. Først var kanskje det islandske Alltinget på 900-tallet, som fant sted utendørs ved Løgberg på Thingvellir, og antagelig hadde en sirkulær organisering. Gjeninnføringen av sirkelen som et politisk rom kan først og fremst tilskrives den tyske arkitekten Günther Behnisch, som på 1980-tallet introduserte en radikalt ny sirkulær utforming for det vesttyske parlamentets plenumssal. På verdensbasis finnes det bare ti parlamenter som har denne typologien, og interessant nok finnes den både i Nord-Afrika og Midt-Østen – sirkelen er med andre ord ikke utelukkende nordisk.

Den femte og siste typologien er klasserommet, hvor parlamentsmedlemmene sitter på stolrader med oppmerksomheten rettet mot én taler. Den kinesiske Nasjonale Folkekongressen og den russiske Dumaen er blant de som møtes i en slik setting. Forsamlingshallen til det brasilianske parlamentet er også organisert på denne måten, et valg som antyder Oscar Niemeyers sympati for kommunismen. 

"Som i et arkiv dokumenteres rommene i samme stil og målestokk, sammen med forsamlingssalens plassering innenfor parlamentsbygningen."

I 2014 ble XMLs forskning presentert på hovedutstillingen til arkitekturbiennalen i Venezia, og prosjektet sammenfattes i ­boken Parliament som publiseres i år. Boken utforsker det dobbeltsidige forholdet mellom rom og politikk ved å dokumentere og sammenligne plenumssalene til alle de 193 FN-medlems­statenes parlamenter. Nesten som et manuelt arkiv dokumenterer ­boken rommene i samme stil og målestokk, sammen med forsamlingssalens plassering innenfor parlamentsbygningen og annen nøkkelinformasjon. Boken er organisert som et leksikon og gir mulighet for å sammenligne alle de 193 nasjonale parlamentene. En digital publikasjon (parliamentbook.com) utforsker også noen av salene som er besøkt og dokumentert av XML. Mens diagrammene i boken utforsker de generiske typologiene, vil nettstedet gi et virtuelt innblikk i en rekke parlamenter ved hjelp av 360-graders fotografier.