Det gode arbeidet

Sitatet er hentet fra en særegen bok som kom ut nå i høst: En snekkers dagbok, skrevet av tømrer Ole Thorstensen. Gjennom mer enn 200 sider skildrer Thorstensen i detalj en loftsombygging han har holdt på med – planlegging, innkjøp, papirarbeid, diskusjoner, bygging. Underveis setter han ord på det kroppen gjør, eller kroppene, hvordan arbeidet utføres. Hva man må passe på, hvordan det kjennes. Man trenger ikke være tømrer for å ha kjent på hvordan det er å løfte tunge ting, både alene og sammen med andre. Det særegne ved Thorstensens bok er at han setter ord på den opplevelsen, ord som skaper et rom der den fysiske erfaringen får en verdi. 

“Det pågår en diskusjon om kvaliteten i bygg- og håndverksfagene.” 

Samtidig pågår det en diskusjon om bygg- og håndverksfag-ene. I et åpent brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i Klassekampen 6. oktober, kritiserer tømrermester Anders Frøstrup ministerens “Yrkesfagløft” og utvalgene som nettopp er nedsatt for å evaluere yrkesopplæringen. I disse utvalgene sitter det akademikere, byråkrater og industriledere, sier Frøstrup, ingen med håndverkspraksis. Krav og forventninger til evalueringen uttrykkes i kvantitative “relevanskriterier”. “Borte er alle kvalitative sider ved yrkesopplæringa for utøveren, bedriftene, næringa og samfunnet”, sier Frøstrup, som mener dagens offentlige opplæringssystem nesten er “ubrukelig når det gjelder faglig kvalitet og innhold”.² Røe Isaksen forsvarer på sin side evalueringsopplegget og melder at “et apparat på over 100 personer”, med representanter for alle partene i arbeidslivet, skal involveres i evalueringen, pluss at det er en åpen innspillside på internett.³ Frøstrup er ikke overbevist.

Et annet sted, i et annet rom, sitter arkitekter og boligprodusenter og diskuterer kvalitet. Både boligkvalitet og byggkvalitet har vært stadig tilbakevendende tema-er i den faginterne diskusjonen i arkitektmiljøene, da som oftest med negativt fortegn: det er for vanskelig å oppnå god kvalitet. Uten å gå inn på hva “kvalitet” -eller “akseptabel kvalitet” egentlig er eller burde være, er det åpenbart at kvaliteten på det som bygges her i landet avhenger helt av de som skal bygge det. Derfor bør Thorstensens bok, og Frøstrups varsko, også være en vekker for arkitektene. Nå gjelder det å følge med.

Derfor bruker vi i dette nummeret av Arkitektur N plass på å diskutere arbeidsforholdene for de som har valgt å lære seg håndverk i dag – yrkesfagenes vilkår i nye videregående skoler. God utvikling av yrkesfagene krever god plass og gode omgivelser. Som det fremgår av det lille klippet av Thorstensens tekst, er det fysiske arbeidet kanskje ordløst, men det er helt avhengig av innsats og kunnskap. Derfor er vi glade for at kunnskapsministeren vil løfte yrkes-fagene, og vi støtter Anders Frøstrup og andre med lang praktisk erfaring som vet hva som kreves for å gjøre en god jobb, og for at unge mennesker skal fortsette å ha lyst til å gjøre en god jobb som utførende ledd i byggfagene og alle andre yrkesfag. De gode intensjonene hos arkitekter og bestillere bringer oss bare halvveis. Til syvende og sist er kvaliteten i brukernes hverdag helt avhengig av kompetanse og erfaring i utførende ledd, av de som bygger – av de som løfter.