Gammelt design født på nytt

Designer Morten Hippe hadde jobbet noen år for den velrenommerte danske møbelprodusenten Carl Hansen & Søn da han ved en tilfeldighet traff møbelsnekker Frode Tingbø i forbindelse med montering av et kjøkken. Felles forkjærlighet for utsøkt snekkerarbeid førte til en diskusjon rundt hvor det var blitt av de norske møblene fra Scandinavian Design-perioden. Frode hadde på sin side snakket med barndomskompisen og den lokale fotballprofilen Jørgen Tengesdal om hvorfor ingen i Norge førte den norske designarven videre slik danskene gjør det med sine møbelklassikere. Dermed avtalte Morten, Frode og Jørgen et prosjektmøte hvorpå en forretningsidé ble unnfanget: De ville samle gullet fra norsk møbeldesignhistorie under en og samme merkevare.

”En forretningsidé ble unnfanget: De ville samle gullet fra norsk møbeldesignhistorie under en og samme merkevare.”

Med gode forkunnskaper om skandinavisk møbeldesign gikk Morten dermed i gang med å lete opp norske møbelklassikere. Et helt år brukte han på å snakke med folk og gjøre seg opp en mening om hvilke produkter som var interessante og hvilket fokus en fremtidig produksjon burde ha. Han reiste rundt i Norge og kontaktet rettighetshavere, for det meste arvinger og firmaer som forvaltet åndsverkene til møbeldesignere som var produktive på 1950- og 60-tallet. Det var en skattejakt ispedd hyggelig møter og mange kopper kaffe. Alle steder ble han møtt med velvilje og glede over at noen ønsket å løfte fram en kjær arv etter en far eller slektning. 

Røtter tilbake til Heimskringla

Da Eikund ble stiftet i 2016, var det med en klar og tydelig visjon: De ønsket å øke det norske bidraget til designverden. Ved oppstart, hadde det ferske firmaet allerede tegnet opsjonsavtaler på hele 60–70 produkter. Som dokumentasjon på møblene, ble det skaffet enten originalmodell eller 1:1 arbeidstegninger som det kunne lages digitalt produksjonsunderlag ut fra. De fleste av modellene lyktes det å finne dokumentasjon på, enten hos rettighetshavere eller via museumsarkiver, mens jakten fortsatt pågår på noen av modellene. 

”De fleste av modellene lyktes det å finne dokumentasjon på, enten hos rettighetshavere eller via museumsarkiver.”

Noen gode historier er det blitt underveis. Stolen Condor av Bendt Winge viste seg å være vanskelig å skaffe dokumentasjon på. En japansk samler hadde imidlertid kjøpt et sjeldent eksemplar til over kr 100 000 på auksjon. Ved spørsmål om det var mulig å få tilgang til stolen, tilbød samleren selv å sørge for opptegning. Lidenskapen for god norsk design viste seg å være internasjonal.

Selv om Eikund sikter mot et internasjonalt marked, har bedriften først og fremst solid lokal forankring i Egersund. Firmanavnet er hentet fra den fra nærliggende Eigerøya, tidligere Eikund, nevnt allerede i Heims- kringla og tidligere tett bevokst med eiketrær. Navnet Eikund klinger utvilsomt godt, med sterke røtter til sted, kultur og materialer. 

Lidenskap for treverk

Hjertet i historien til Eikund ligger i selve treverket – det levende materialet, som velges med omhu og bearbeides med kjærlighet. Fellesnevneren til alle modellene deres er det synlige treverket. Eikund satser målbevisst på kortreiste materialer, men kvalitet er det viktigste premiss. Selv om norsk trevirke hadde vært ønskelig, har Norge dessverre ingen tradisjon for skogpleie som gir løvtre med møbelkvalitet. Eik hentes derfor i Tyskland og hos en liten familieeid bedrift i Slovenia, mens valnøtt importeres fra Nord-Amerika. 

Når generasjonsmøbler skal lages, kan kun de beste materialene benyttes. Treverket skal være rettvokst og tett i strukturen, kvistfri, ensartet i uttrykket og med stabilt lavt fuktinnhold.  Kravene til møbelvirke er som de alltid har vært. Prinsippene for klassisk trebearbeiding er uendret selv om produksjonsprosesser endres i takt med teknologisk utvikling.

Industrialiseringens paradoks

Industrialiseringen av norsk møbelindustri førte i sin tid til en dreining i produktfokus. Automatisering, større volum og et ønske om billigere produkter ga ikke lenger rom for arbeidskrevende detaljering. Formene som kjennetegner Scandinavian Design ble for avanserte og dyre. Trenden gikk i retning av lettstelte møbler, funksjonsdefinerte uttrykk og mindre bearbeidet heltre. I vår tid er høye produksjonskostnader kontra markedets krav til billige produkter blitt en utfordring for industrien og en viktig premiss for design av møbler i Norge.

Eikund vedgår at produksjon i Norge har sine utfordringer og gjentar den kjente fortellingen om høye norske lønninger og driftskostnader. Eikund har likevel valgt å snu utfordring til mulighet. For dem er det god økonomi i en litt avsides plassering der verkstedskostnadene er lavere og der de har solid støtte i lokalmiljøet. De er samlokalisert med en klynge av treproduserende bedrifter. Der deler de både kunnskap og teknologi, blant a. en 5-akse CNC fres.

”Dagens teknologi er en av faktorene som gjør det mulig for Eikund å relansere klassikere.”

Nettopp dagens teknologi er en av faktorene som gjør det mulig for Eikund og andre produsenter som Vatne, LK Hjelle og Fjordfiesta å relansere klassikere som kjennetegnes av elegant detaljering og avanserte sammenføyninger. Der industrialisering tidligere førte til forenkling av designuttrykk, er det den videre utviklingen innen industriell produksjon som nå gjør det mulig å maskinere avanserte former. En datastyrt CNC fres kan i dag produsere komponenter med høy grad av bearbeidet form som ikke er mulig med enklere freseverktøy. Maskinkostnaden er relativt sett den samme i hele verden, og når noe av håndarbeidet kan kompenseres ved hjelp av teknologi, jevnes produksjonskostnadene ut. Da er det mulig å produsere møbler også i Egersund.

Samarbeid som suksessfaktor

Når det er sagt, regner Eikund seg ikke som teknologibedrift. De har ingen hemmeligheter. Tvert imot – de mener å ha alt å vinne på full åpenhet. De inviterer kunder, samarbeidspartnere og andre produsenter på besøk til Egersund for å se, lukte og kjenne. Den sanselige opplevelsen av å være på verksted - høvelspon og pussestøv, lukten av treverk og olje, lyden av maskiner – er en del av historien deres. 

Eikund snakker varmt om verdien av samarbeid. De har klokketro på at norske aktører bør jobbe sammen for å overføre kunnskap og erfaring. De oppsøker kompetanse der den finnes, helst så nærme som mulig. Underleverandører på hud og tekstil navngis i markedsmateriell – som et kvalitetsstempel. Tekstilprodusentene GU og Innvik er norske, mens lær og hud leveres fra svenske Tärnsjö Garveri. Tanken er å spille hverandre gode. 

Eksport er viktig. I første omgang til Sverige og Danmark, men også Japan, Australia, England og USA. Stolen Weng, designet av Torbjørn Bekken i 1960, er levert i stort antall til et luksushotell i Stockholm. Som liten norsk aktør er det viktig å finne gode kontakter i de ulike markedene, de som har et hjerte for designklassikere. Samarbeid med Innovasjon Norge, Norwegian Icons og andre eksportfirmaer styrker den internasjonale satsningen og åpner dører.

”Respekten for designet og kjærligheten til treverket er kjernen.”

Men til syvende og sist er det respekten for designen og kjærligheten til treverket som er kjernen i satsningen. Og snekkerkunnskapen som styrer teknologien. Aldri omvendt. Når Fredrik Kaysers stol Krysset, designet i 1955, skal produseres, er det møbelsnekkeren som plasserer malene på emnet. Et øvet øye og en erfaren hånd må til for å vurdere materialutnyttelse, styrke og utseende før maskiner kan slippe til.

Eikund erfarer heldigvis at markedet nå er modent for riktigere samsvar mellom kvalitet og pris. Uovertruffen kvalitet og effektiv produksjon gir lønnsomhet. Møblene er kostbare, men skal overleve generasjoner. Eikund lager møbler som vil gå i arv.