Glomma Industrier

– At vi holder på med møbler på Årnes, er en videreføring av en lang tradisjon, sier daglig leder Robert Kalstad.

I 1958 reiste Karl Emdal fra Sykkylven og etablerte Årnes industrier. Siden har ulike aktører holdt på med møbler på det lille tettstedet, og i 1989 tok Kalstad med seg familien fra nettopp Sykkylven og flyttet til Årnes for å ta over roret.

– Fra 1992 til 2013 het vi Runni AS, og drev bare med kontorstoler. Da gjorde vi underleveranser på søm og tapetsering for Savo og Håg. Da Savo ble solgt til Sverige i 2008 mistet vi 70 prosent av vår omsetning.

– Vi satt da igjen med en omtrekkavdeling for polstrede kvalitetsmøbler som ble startet i 2006 samt produksjon av nye møbler for designbedrifter som ikke har egen produksjon. Vi satset kraftig på salg og markedsføring av vår omtrekktjeneste av alle typer stoppede kvalitetsmøbler.

Siden har gjenbruksdelen av bedriften vokst til å omfatte 80 prosent av virksomheten. Ved siden av lager de også nye møbler. 

– Hele jobben gjøres på Årnes. Vi samarbeider med firmaer som Mokasser og Tynes om designmøbler som Whole in One og NOR-stolen, og lager også en egen serie med kontorstoler.

Men først og fremst går det i omtrekk.

– De mekaniske delene i kontorstoler av høy kvalitet har veldig lang holdbarhet. Da er det mye mer fornuftig å trekke om enn å kjøpe nye.

Glomma industrier har ti ansatte, og Kalstad har holdt på i de samme lokalene siden 1997. I fjor hadde Glomma industrier en omsetning på 8,8 millioner kroner.

To tusen trikkeseter

– Her starter alt, vet du, sier Kalstad og stopper ved et stativ hvor pappmaler av ulike seteformer- og størrelser henger på rad.

– Så prøvesyr vi og tester og legger inn på skjæremaskinen. Der ligger det lagret. Vi har tusenvis av produksjonsmaler som ligger på skjæremaskinen. 

Vi går forbi menn ved arbeidsbenkene, kvinner ved symaskinene og et drøss med kontorstoler pakket inn i plast, som står og venter på å få ny drakt. I en kasse innerst i lokalet står det beholdere med togseter, i blått, slitt stoff. 

– Disse er fra NSBs 70- og 72-tog. Og i fjor vant vi kontrakt på omtrekk av Oslo-trikken. 32 vogner, 80 sitteplasser i hver. Den første vogna ble sendt opp i november, og så kom det én vogn av gangen, setene og ryggene i kartonger, til vi var ferdige med den siste i juli. 

Sannsynligheten for at du har satt deg ned på et sete som har vært innom Glomma industrier er altså relativt stor.

Vi passerer arbeidsstasjonen til en tredje­generasjons møbeltapetserer fra Kampen. Han er travelt opptatt med et oppdrag for Nes kommune som skal være klart mot slutten av måneden.

– Er det mange kommuner som bruker dere?

– Nei, kommunene ... Uffa meg. De har ikke skjønt budskapet. De som snakker mest om bærekraft, gjør ikke noe med det. Tenk på eldresenter, skole, administrasjon – så mange møbler. Og når de kjøper møbler, pleier de å kjøpe kvalitet også. Nes kommune har våknet, så der har vi et prosjekt nå, i to Arneberg-bygninger: det gamle herredshuset og Årnes gamle skole. Kultursjefen i Nes er veldig engasjert i gjenbruk. Du må treffe på den rette personen. 

Ti prosent i søpla

Timingen for satsingen på gjenbruk kunne neppe vært bedre. Glomma industrier er et av firmaene som løftes fram av Samarbeidsrådet for møbel- og industridesign, et råd i DOGA-regi som setter søkelys på aktiviteter som styrker og fremmer norsk møbel- og interiørdesign, og satsingsområdet deres er designdrevet bærekraft. Glomma industrier har nettopp ansatt en konsulent og skal spisse kunnskapen mot sirkulærøkonomi og gjenbruk.

– Vi samarbeider med flere lokale aktører for å få en så miljøvennlig drift som mulig. Stål, plast, papp, papir – alt går til gjenbruk. En av aktørene er Esval Miljøpark, et anlegg for biogass eid av Oslo kommune, men beliggende i Nes. Når Oslo blir Europas miljøhovedstad i 2019, er anlegget på Esval et av stedene som skal vises frem.

– Er det noe dere bare må kaste?

– Når vi trekker om en kvalitetskontorstol, kaster vi ti prosent. Resten gjenbrukes. Hos store stolfirmaer vil et slitt sete bli kastet. Hele setet! Vi kaster bare stoffet, og gjenbruker skum og mekanikk og alt det andre. Håg, Savo, Kinnarps og de andre kaster kanskje 90 prosent.

Spiralfjær og vatt

Noen av oppdragene kommer fra det private markedet og mange gjennom rammeavtaler med store bedrifter. I verkstedet står det både gamle sofaer med springfjær, Hødnebø-møbler i flammebjørk, antikke spisesalstoler fra hoteller, rad på rad med Capisco’er og lenestoler til Telenors kontorer på Fornebu, med en frekk kombinasjon av kongeblå ull fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk og fiolett fløyel i setet.

– Telenor er vår største rammeavtalekunde på tjenesten gjenbruk av polstrede møbler.

Alle de ansatte har jobbet med møbler hele livet. 

– Vi har fire stykker som kan det gamle faget med spiralfjær og vatt, forteller Kalstad mens vi ser litt nærmere på et privat oppdrag i hjørnet, en gammel sofa i rokokko-stil.

– Vi stripper det helt ned og bygger opp igjen på nytt. 

På vei ut stopper vi ved et klassesett med sorte trestoler fra Årnes gamle skole. 

– Disse skulle kastes, utbryter Kalstad himmelfallen.

– «De var så harde å sitte på». Ja, men så sett på ei pute da! 

Uansett hvem kunden er, tar Glomma industrier en vurdering på om det er lønnsomt eller ikke. Om det som er inni er i god nok stand. Så skrur de til, smører, justerer og stolen blir som ny.

– Hvor lang levetid har den da? 

– Vår tommelfingerregel er at vi tredobler levetiden på kvalitetsmøbler. Og prisen på å trekke om en kontorstol er en tredjedel av hva det koster å kjøpe en ny. Bedriften sparer masse penger og bidrar samtidig til å spare miljøet.