Det trengs en landsby for å oppdra en hel dal

I Hurdal kommune, ved Hurdalsjøens nordlige bredd, ligger Norges første økolandsby. Den gamle prestegården Gjøding er utgangspunktet for økolandsbyen i Hurdal, et grønt initiativ som etter ti år har blitt navet i en bredere grønn satsing i kommunen, som strekker seg helt fra sentrum til det gamle alpinanlegget og de nye hyttefeltene.

– Vi var en liten gjeng som var på utkikk etter et sted å starte Norges første økolandsby, forklarer Simen Torp. Jakten startet i 1998, og i 2002 fikk Torp en telefon fra daværende ordfører i Hurdal, Eldbjørg Lundby fra KrF. Hun kunne melde at den gamle prestegården Gjøding skulle selges.

Nå er prestegården omregulert til spesialområde økolandsby. Eiendommen er på 600 mål og har 160 mål debiogodkjent mark, 25 mål med grønnsaker, samt frukttrær og bærbusker. Det hele startet med ni halmhus.

– Vår første idé var selvbygging. Kjøp 350 halmballer for tre kroner stykket, også får du leira gratis. Vi hadde lyst til å prøve å bygge selv, men så skjønte vi etter hvert at det var litt for revolusjonært; for mange var det for krevende å skulle bygge sitt eget hus. 

Simen Torp vokste opp på Sørbråten gård i Maridalen i Oslo. Bestefaren Ivar Torp var blant de første i landet som drev økologisk.¹ Som tenåring dro Simen på studietur til økolandsbyen Findhorn i nord-Skottland, samt en rekke andre økolandsbyer i Europa.

– Hva slags kompetanse er det du sitter på, egentlig, som har klart å få dette i gang?

– Jeg har faktisk ikke noe høyere utdanning, så for meg har utviklingen av økolandsbyen blitt en slags “livets skole”.

Da Torp og en liten flokk andre økoentusiaster flyttet inn i 2003, var det få i Hurdal som forsto hva som foregikk. Dessuten var det en del skepsis blant lokale bønder, som gjerne skulle kjøpt prestegården og brukt arealene som tilleggsjord. 

– Folk syntes det var morsomt og eksotisk da vi kom til bygda. Vi fikk kjøpe den flotteste gården. Men hva skulle vi egentlig drive med der borte? Det tok det litt tid å forstå, både for oss og for dem.

Økolandsby i vekst

Det gamle gårdstunet er kjernen i økolandsbyen. Her står fortsatt hovedhuset, stabburet, låven og en kårbolig som er gjort om til felleshus med kontorer. Tunet er omkranset av halmhusene. Lenger oppe i lia vokser det fram bolig etter bolig – det første byggetrinnet har 71 boenheter, og er allerede utsolgt. De nye beboerne er både 25 år gamle førstegangskjøpere, etablerte voksne og pensjonister, og unge barnefamilier fra Grünerløkka. Med en så sammensatt gruppe beboere, og boliger som selges på det åpne marked, hvordan kan man sikre at visjonene om bærekraftig livsstil fortsetter å vokse i landsbyen.

– Jeg setter av god tid på visningene for å gi de interesserte en best mulig introduksjon til dette relativt nye bo- og livsstilkonseptet. Det er viktig at de forstår hva slags sted de vil flytte til. Men når du først har flyttet hit, så er det ikke sånn at vi følger etter folk for å sjekke om de dyrker i hagen eller bruker drivhuset sitt. Vi selger først og fremst en livsstil, og ikke bare et hus. Vår bedrift, Filago, er en “triple bottom line”-bedrift, med et helhetlig fokus på viktigheten av samhandling mellom mennesker, natur og næringsutvikling. Bedriften fungerer som en slags “place-maker” for å etablere miljøvennlige boliger og en allsidig infrastruktur som inviterer beboerne til å leve fullverdige bærekraftige liv med fokus på livskvalitet. Rundt boligene er det tilrettelagt for noe dyrking. Beboere kan også bli med i en egen hagebruksgruppe hvis de ønsker å dyrke mer enn det det er plass til rundt huset. I en økolandsby blir terskelen lavere for å kunne leve et mer bærekraftig og miljøvennlig liv. 

Torp forklarer at det alltid har vært viktig å bygge en bro til lokalsamfunnet og storsamfunnet. Landsbyen skal være en del av kommunen for øvrig, ikke en økohippie-utpost.

“Landsbyen skal være en del av kommunen for øvrig, ikke en økohippie-utpost.”

– Jeg tror mange erfarer at landsbyen er et bærekraftig samfunn, på mange måter, ikke bare miljømessig. Det er lettere å gå gjennom en livskrise her, for du knytter flere bånd til menneskene rundt deg. Pilotprosjekter som vårt kan tilbakeføre kraften til lokalsamfunnet og gi økt verdiskapning både for mennesker, miljø og næringsliv. Bærekraft handler ikke bare om bygg, mat og miljø, men om fruktbare fellesskap og folkehelse. Dette er ikke nye tanker, mange av visjonene og løsningene finner man for eksempel hos Gro Harlem Brundtland og prosjektet Agenda 21 som hun ledet på begynnelsen av 90-tallet, sier Torp.

I tillegg til at folk kan dyrke i hage og drivhus, finnes det en rekke aktivitetsgrupper i landsbyen som beboerne kan delta i – birøkt, kajakkpadling, hest, grendehus, parsellhager med mer. Det arbeides også med å rehabilitere den gamle barneskolen Kjerkekretsen til “Fremtidssmia” – Norges første økologiske næringssenter. Her etableres nå vedfyrt bakeri, mølle, butikk, kafé, pizzeria, kontorer, kurslokaler og helsesenter. 

– Hvorfor ble det akkurat Hurdal?

– Vi lette mange steder over hele Østlandet. Blant annet på Nesodden, men det er et pressområde, så det var ikke så enkelt. Hurdal er ikke en presskommune, men snarere en kommune med ganske beskjeden befolkningsvekst. Så de trengte nok noe å satse på.

Og nå er bærekraftkommunen Hurdal i emning. 

I løpet av økolandsbyens etableringsfase har det vært tre-fire ordførere, og alle har vært positive og hjulpet fram landsbyen. Kommunestyret og administrasjonen i kommunen har også vært positive og løsningsorienterte. Det er ingen selvfølge.

– Vi har momentum nå, så det gjelder å holde “trøkket” oppe, sier Simen Torp.

“Kommunestyret og administrasjonen i kommunen har også vært positive og løsningsorienterte. Det er ingen selvfølge.”

Aktive hus, aktive folk

Om du skulle ville flytte til landsbyen, har du ulike alternativer: 60 kvm store leiligheter godt egnet til førstegangskjøpere, eller 100 kvm store eneboliger for barnefamilier.

– En gjennomsnittlig nybygget norsk enebolig er på 220 kvm, det vil si ca. 55 kvm per person for en familie på fire, sier Torp. I et aktivhus i Hurdal er ideen at man kan klare seg fint med halvparten, slik som vi gjorde på 80-tallet. Den enorme veksten vi har hatt i den vestlige verden de siste ti årene, på svært mange områder innen forbruk og livsstil, er ikke bærekraftig.

Byggene som er oppført så langt i Boligtun 1A er aktivhus, et huskonsept med naturlige, pustende materialer. Husene er beregnet til å være nær selvforsynte på energi.

– Noen driver med såkalt greenwashing, men vi jobber innenfra og ut. Samtidig setter økonomi, lover og regler noen grenser, så vi har måttet lære å kompromisse på visse områder. 

Boligtypen Shelter, som er basert på aktivhuskonseptet, tar i bruk smarthusteknologi, som blant annet styrer den naturlige ventilasjonen. Avtrekket føres fra badet opp over taket og reguleres i forhold til det relative fuktnivået i inneluften. Pengestøtte fra Enova, Husbanken og flere andre har bidratt til at husene utstyres med LED-lys, trelags vinduer og infrarøde varmepaneler.

– Dette er forskning under bygging. Vi evaluerer underveis, blant annet hvordan de enkelte løsningene oppleves for beboerne. Nå er det for eksempel veldig god u-verdi på vinduene, men trenger vi egentlig trelags vinduer med persienner? 

Elisabeth, eieren av aktivhuset vi har fått besøke, forteller at hun ikke har behov for LED-spottene, men er veldig fornøyd med de infrarøde panelene og klebersteinsovnen.

– I passivhus er fokuset på strømforbruk per kvm, men det er for eksempel ikke fokus på hvor stort du bygger, sier Torp.

– Passivhusene har et for snevert fokus på energisparing i driftsfasen og tar ikke med i beregningen energiforbruket og klimagassutslippene knyttet til byggingen av husene. Et aktivhus har fokus både på klimagassutslipp, energieffektivitet, godt inneklima og naturnære og miljøvennlige byggematerialer. 

I et aktivhus dekkes en stor del av oppvarmingen av en effektiv klebersteinsovn som er plassert i stua i første etasje, mens strømforbruket dekkes av solcellepaneler på taket. I et Shelterhus på ca. 100 kvm gir solcellepanelene om lag 4000 kWh i året. Som supplement til oppvarmingen benyttes infrarøde paneler i bad og gang. Valget av en norskprodusert klebersteinsvedovn er en del av den “aktive” tankegangen.

– Det finnes miljømessige innvendinger mot bruk av vedovner, men vi ser på det som en del av et aktivt liv og et aktivt hus. Vi ønsker ikke mest mulig automatikk, med fjernkontroller og elektronisk styring. Vi prøver å gjøre aktivhusene enkle, robuste og forståelige for hvem som helst. Og det innvendige treverket holder godt på varmen, litt som tømmeret i en tømmerhytte.

“Vi prøver å gjøre aktivhusene enkle, robuste og forståelige for hvem som helst.”

Torp har ikke arkitektfaglig bakgrunn, men har samarbeidet med Rolf Jacobsen og Arild Berg fra Gaia Prosjekt om de 44 første Shelterhusene. Shelter-husene ble først prosjektert som plassbygde hus, men har senere blitt videreutviklet for elementproduksjon i samarbeid med Filago og Stilla Utvikling. Stilla har også tegnet de 27 neste rekkehusboligene, som er under bygging i boligtun 1B.

– Noen detaljer kom på plass underveis, forklarer Torp.

For eksempel ble den opprinnelige uteboden i stedet et fullisolert areal med inngang fra entreen. Taket har en 40 graders vinkel, det optimale for solcellepanelene.

Det er infrarøde paneler i taket i gangen og på badet. De sender ut infrarøde stråler som varmer opp overflatene og derfor er mer energieffektive enn andre oppvarmingsmetoder. – Noen av beboerne har følt at panelene ikke har nok effekt, og da har vi måttet sette inn større utgaver. Folk er gjerne vant til varmekabler, så det handler også om forventninger, sier Torp.

– Hvordan har dere tenkt miljø i forbindelse med materialtransport?

– I denne første fasen har vi vært avhengige av å samarbeide med utenlandske husprodusenter for å holde kostnadene nede. Vi jobber nå med lokale skogeiere og andre aktører for å etablere produksjon her i Hurdal gjennom “Treprosjektet”. Kortreiste hus er nødvendig for å oppnå våre klimamål, og fordi vi ønsker å bidra til at det kan skapes mange nye arbeidsplasser i bygda. 

Husene benytter også trekledning fra Superwood, framstilt av gran fra Hurdalstraktene. Superwood er en impregneringsmetode hvor treet skal kunne holde i 100 år, selv om det kun tilføres en hundredel av de aktive stoffene som brukes ved vanlig impregnering. 

Diffusjonsåpne konstruksjoner

I et aktivhus er vegger og tak “pustende” og isolert med for eksempel 35-40 cm trefiberisolasjon. Innvendig er det en fuktbrems som tillater kontrollert fuktvandring. Det gir en robust konstruksjon som også bidrar til et godt inneklima. Aktørene i Hurdal arbeider for å utvikle konstruksjonsløsninger som består av 100% tre i alle sjikt. I samarbeid med forsker Stig Geving ved NTNU har det blitt satt inn måleapparater i veggen på Shelterhusene for å kunne dokumentere effekten av diffusjonsåpne konstruksjoner. 

“Aktørene i Hurdal arbeider for å utvikle konstruksjonsløsninger som består av 100% tre i alle sjikt.”

De innvendige veggene har hvitlasert granpanel. Det brukes kun naturlig overflatebehandling. Gulvene er som regel furu, men noen ønsker heller å benytte eik. Husene har kjøkken i heltre i for eksempel furu.

– Noen synes disse kjøkkenene er for jålete. I framtiden planlegger vi å tilby mer solide, røffe løsninger, så kan huskjøperne bestemme mer selv, for eksempel ved at vi leverer heltrekjøkken, men uten skapdører.

I prosessen med å realisere landsbyen har Torp og de andre strukket seg langt for å innfri krav fra Husbanken, Enova, Gaia og flere andre.

– Vi var nødt til å tilpasse oss, men nå som vi ser at en økolandsby er gjennomførbar, så vil vi rendyrke økoperspektivet mer og mer i de neste byggetrinnene og prosjektene.

Økolandsbyen er også det første plusskundesamfunnet Hafslund har. Ingen steder i Norge finnes det så mange solcellepaneler i ett og samme boligfelt. Hafslund har måttet ruste opp strømnettet sitt i området betydelig for å kunne ta imot overskuddsstrømmen.

Vil forbedre kollektivtilbudet

Hurdal økolandsby skal være et sted hvor du kan bo, leve, arbeide og dyrke. Det skal ikke være nødvendig å pendle til Oslo, men kommunen arbeider for å bedre kollektivforbindelsene til landsbyen. Per i dag er det ikke mulig å komme seg til landsbyen med kollektivtransport mer enn noen få ganger i løpet av døgnet. Hyppigere bussforbindelse fra økolandsbyen via Hurdal sentrum og videre til togstasjonen på Eidsvoll Verk er under planlegging, og det er selvsagt ønskelig med innovative løninger som el- eller hydrogenbusser. Økolandsbyen vil i løpet av høsten også inngå et samarbeid med Bilkollektivet i Oslo, som vil etablere en egen underavdeling i Hurdal og i økolandsbyen. Delingsøkonomi åpner opp for mange spennende muligheter, og økolandsbyen ønsker å fronte slike delingsmodeller mer og mer i årene som kommer.

Foruten Torp er det ansatt en daglig leder, en bonde, samt tre andre deltidsansatte i landsbyen. De håper å skape mange flere arbeidsplasser framover gjennom Fremtidssmia.

– Vi ønsker en stor grad av selvforsyning på grønnsaker, frukt og bær. Det jobbes også med et eget matprosjekt i Hurdal kommune, hvor flere andre bønder ønsker å tilby stadig mer kortreist mat. For eksempel vil nabobonden Erland Lundby allerede i år begynne å levere urkorn til mølla i økolandsbyen.

“– Vi ønsker en stor grad av selvforsyning på grønnsaker, frukt og bær.”

Dagens sentrum, fem minutter fra landsbyen, er i dag ikke stort mer enn en gjennomsnittlig Øvre Romerike-rundkjøring. Her ligger Hurdal Rådhus, tegnet av Lund/Slaatto og oppført i 1968, samt et par butikker og en nybygget titrinnskole. Men det prosjekteres nå et helt nytt sentrum, med ca. 1000 boliger og næringslokaler i første etasje. Filago, Gaia Arkitekter og Helen & Hard samarbeider om prosjektet. Alt skal bygges ut fra aktivhusprinsippene og med kortreiste materialer. Byggestart er våren 2016, og innen 2025 skal Hurdal kommune være Norges første plussamfunn – karbon- og energinøytralt.

– Kommunen og grunneierne er meget positive til den generelle bærekraftutviklingen i kommunen, og har organisert seg i et felles tomteselskap som vil være involvert i utviklingen av nye Hurdal sentrum, som har arbeidstittelen “Bærekraftig urban landsby”, forteller Torp. 

Filago har som mål å utvikle og bygge økosamfunn, og jobber med økolandsby-prosjekter også flere andre steder i landet.² Torp er entusiastisk og ser muligheter for at det etter hvert kan etableres mange økolandsbyer og økosamfunn både i byer og på landet.

– Jeg synes økolandsbymodellen er den mest optimale måten å organisere seg på. Den kombinerer det rurale og urbane på en utrolig attraktiv måte, med vinn-vinn-situasjoner på alle plan. 

Et sunt samfunn

Foruten landsbyen og Hurdal sentrum skal det opprettes bærekraftlinje på folkehøgskolen i Hurdal, og et eget bærekraftakademi midt i nye Hurdal sentrum.

– Vårt samfunn står overfor noen utfordringer, og det er vår jobb å løse dem. Den gamle økonomien handlet om konkurranse, den nye bør handle om samarbeid. Sunn fornuft, livskvalitet og bærekraft er samme sak.

“– Vårt samfunn står overfor noen utfordringer, og det er vår jobb å løse dem.”

Økolandsbyen har også et samarbeid med utvekslingsorganisasjonen WWOOF, hvor mennesker fra hele verden kan arbeide gratis på økologiske gårder mot kost og losji. I tillegg har landsbyen en avtale med et universitet i Toulouse i Frankrike. To studenter kommer til Hurdal hvert år. Studenter ved Bergen Arkitekthøgskole har også vært her i sommer, og oppført et vertikalt mikrohus. Prosjektet har vært ledet av Arild Eriksen fra Eriksen Skajaa og Rolf Jacobsen i Gaia Arkitekter.³ 

– Mikrohus gir en mulighet for å utforske nye bokonsepter. Hva kan vi klare oss med? Hvordan kan vi leve enklere? Flere lever alene. Folk flytter mer omkring. Mikrohus forsøker å gi nye svar på slike problemstillinger. 

I Hurdal sentrum vil det komme mange nye bedrifter, men det skal ikke bli en kopi av byen.

– Så det blir ikke Jan Vardøen og Kaffebrenneriet?

– Neppe, selv om jeg har stor sans for Jan Vardøen. Tilbudet i Hurdal skal ha fokus på å være lokalprodusert, kvalitetsbevisst og bærekraftig. Hurdal er en knalltøff kommune. Det er ikke noe spørsmål om det blir betong eller tre her, og grunneierne selger ikke til Thon. 

– Selv om idealismen noen ganger har måttet vike, kan det virke som du har en misjon med det hele? En økomisjon?

– Vi vil egentlig ikke misjonere. Vi vil bare gi folk reelle valgmuligheter innen bærekraft og livskvalitet. Det er det som er min livsoppgave.