NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Skal lære å bygge hele samfunnet. Instituttleder Tore Edvard Bergaust i samtale med Solveig Nygaard Langvad

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har utdannet landskapsarkitekter i snart hundre år. – Vi skal bringe inn bærekraft i kombinasjon med det vakre, sier Tore Edvard Bergaust.

– Utdanningen av landskapsarkitekter på Ås er faktisk Europas eldste utdanning i faget, sier Tore Edvard Bergaust, instituttleder ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU. 

– Hva er det som karakteriserer utdanningen per i dag?

– Studentene gis en grunnleggende forståelse av natur, geologi, vegetasjonslære, økologi og bruk av planter. Samtidig skal de hvert semester løse en stor oppgave i landskapsforming i ulik skala som gjør dem kjent med profesjonens materialer, verktøy og historie.

Bergaust er utdannet landskapsarkitekt fra samme institusjon (den gang Norges landbrukshøgskole) i 1982.

– Da jeg studerte var økologi allerede et viktig fag. Det har kandidatene herfra hatt med seg hele tiden, men samfunnet har ikke vært like mottakelig for det som det begynner å bli nå. Forståelsen har økt gradvis, fra Brundtland-kommisjonens rapport i 1987, og siden har den blitt sterkere og sterkere blant folk flest. Det er klart at når du ser København og Hokksund stå under vann, og man hører at Mannen før eller senere skal falle, så ser man viktigheten av å ha forståelse for naturkreftene.

Bevisstheten har også økt rundt folkehelse, blå-grønne strukturer, nære friluftsområder - og den har kommet inn i planleggingen, mener Bergaust.

– Vårt bidrag i samfunnsutviklingen er å skape gode vilkår. I den tette, kompakte byen og på landet skal alt dette knas sammen, sammen med estetikken. Egil Gabrielsen (tidl. professor i landskapsarkitektur) beskrev landskapsarkitektur slik: alle de tre beina - natur, menneske og form - måtte være på krakken for at den skulle stå. Hvis du manglet et bein, så veltet den.

– Hva er endret siden 1982?

– Det var langt færre studenter da. I dag tar vi inn 50 studenter i året, og i tillegg er det en annen bredde i programmet. Utdanningen av landskapsingeniører, som er en bachelorgrad, er også en viktig del av det. Den utdanningen har blitt tolv år nå, og de når ut i markedet. Fra neste år skal vi begynne å undervise i noen nye emner, som skal inngå i en internasjonal master. Det blir en full toårig master med globalt perspektiv. Det er en mye mer internasjonal stab. Den akademiske tyngden har vokst med årene også, gjennom Bologna-prosessen og krav om PhD, og at vi må følge hele universitetsverdenen – den er vi avhengige av.

Samlet på ett sted.

Som så mange andre steder hadde man også på Ås startproblemer, men det ble jevnt og trutt utdannet kandidater og institusjonen utviklet seg.

– Da utdanningen skulle opprettes i 1919 diskuterte man om den skulle være mer kunstfaglig eller naturvitenskapelig, og Ås hadde hagebruk-utdanning fra tidligere. Denne utdanningen hadde også hagekunst i seg, så den bygget videre på den tradisjonen, sier Bergaust.

– Det var noen utrolig gode kandidater som kom inn. Alle hadde en solid grunnutdanning og en fantastisk praksis. De var dyktige folk som satte sitt preg på samtiden. Den som var instituttet de første årene var Olav Leif Moen. Han var den første dosenten, og en av pionerene, og dessuten en viktig debattant i samtiden. Foruten Moen vil jeg nevne Magne Bruun, som var viktig når det gjaldt å få faget over i en akademisk tradisjon. Fra min egen studietid er det Egil Gabrielsen som står fram sterkest, og han var nok mer rettet mot profesjons- og forvaltningsdelen av landskapsarkitekturen.

I begynnelsen var det første årets undervisning lik for alle studenter ved høyskolen, men det tok ikke så lang tid før instituttet la inn et eget introduksjonsemne til landskapsarkitektur-faget.

– Man hadde en del allmenndannende fag, og det første årets undervisning var spredt litt rundt omkring, på landbruksskoler og hagebruksskoler, men siden samlet man den på et sted. Siden 2002 har alle de fem studieårene vært på NMBUs campus på Ås.

Et supplement.

I årenes løp har det vært utdanning av landskapsarkitekter ved både BAS og AHO, men det har først kommet et fullverdig alternativ til utdanningen ved NMBU i høst, gjennom samarbeidet mellom AHO og Universitetet i Tromsø.

– Vi har vært ganske alene med det lenge, men ønsker den nye masteren velkommen. Jeg ser den ikke som en konkurrent, men heller som et supplement, sier Bergaust.

– Hva skiller utdanningen på NMBU fra de andre utdanningene?

– Hos oss ligger naturen der som vitenskapelig og verdimessig premiss fra starten av. Det er fint om vi kan oppleve en tydelig forskjell, slik at vi kan fylle samfunnsoppdraget sammen ved å ta ulike deler av det. 

NMBUs strategi er å satse på den naturvitenskapelige profilen og bidra til at bærekraft preger alle beslutningsprosesser, både lokalt og globalt.

– Når det er sagt er landskapsarkitekturen i sin essens en formgivende profesjon, et kulturfag, noe instituttet legger vekt på gjennom undervisningen i historie og et faglig godt fundert språk. Det naturbaserte er vår styrke, og bruk av vegetasjon, forståelsen for naturprosessen, det å skape bærekraftige arbeidsplasser er viktig. Vi må se på klimaendringer og det som plutselig oppstår, rasfare og flomtrusler, og søke etter de tjenestene som ligger der, ved å tenke på hvordan man kan benytte kreftene i naturen rundt oss.

Hverdagsarkitektur.

– Hvordan er utdanningen og studieløpet organisert?

– Vi kjører en femårig profesjonsutdanning, ikke først en bachelor og så en master, og vi har lagt det opp slik at studentene etter det tredje året oppfordres til å ta et år ved en institusjon i utlandet. De fleste masteremnene undervises på engelsk. 

Studentene kan også ta emner på andre institutter og fakulteter, hvis de vil ha en mer selvstendig profil.

– Da har de designfaget og den sosiale biten, samtidig som de også får et solid bærekraftig grunnlag. 

– Legges det opp til samarbeid mellom forskningsmiljøet og laveregradsstudentene?

– Det gjør det, spesielt i mastergradsoppgavene, men også i ulike emner. Et problem i dette er at vi har savnet å sitte i samme bygg. I år startet prosessen med et nytt tilbygg til det bygget jeg sitter i, og det skal huse studentene. Det er 15–20 år siden vi ble delt opp og begynte å sitte på ulike steder, og det har vært etterlengtet å få samlet oss.  Det nye bygget vil være mye mer tilpasset våre behov.

– Hva er det viktigste målet dere har i utdanningen av nye landskapsarkitekter?

– Våre kandidater skal bidra til å bygge et bedre samfunn, og forhåpentligvis delta i debatten. Det gjelder vel hele arkitekturfaget, at de må sette agenda, og skape forståelse for de endringene vi står overfor. De skal være talspersoner, og skape omgivelser. Den viktigste arkitekturen er hverdagsarkitektur. Tenk på Oslo bys arkitekturpris som gikk til Kulturhuset 2.0. Juryen vektla at det kanskje ikke er et prosjekt for publisering i et glanset magasin, men det er viktig for Oslo-borgerens hverdag. Det er de bidragene som er de viktigste, og vår jobb blir å bringe inn bærekraftsmålene i kombinasjon med det vakre.

Pia Olsen Haukali, Likestilte byrom: en utforskning av hvordan en feministisk tilnærming kan bidra til utforming av offentlige byrom i indre Oslo, 2018. Utformingsforslag for Kristparken i Oslo. Sammen utgjør designprinsippene et utviklingsforslag for parken som teoretisk sett vil kunne bidra til at rommet får en jevnere bruksfordeling mellom kvinner og menn.

Pia Olsen Haukali, Likestilte byrom: en utforskning av hvordan en feministisk tilnærming kan bidra til utforming av offentlige byrom i indre Oslo, 2018. Utformingsforslag for Kristparken i Oslo. Sammen utgjør designprinsippene et utviklingsforslag for parken som teoretisk sett vil kunne bidra til at rommet får en jevnere bruksfordeling mellom kvinner og menn.

Cecilie Espedalen Vik, Urbane naturområder: hvordan balansere hensynet til biologisk mangfold med tilrettelegging for menneskelig aktivitet, 2017. Portalen består av to like deler som speiles på hver sin side av stien. En lukket portal kan gi et litt stramt inntrykk, men med to like deler som har en åpning i midten løsnes inntrykket litt opp. Ved å bruke portaler ved innfallsportene markeres grensen til naturområdet uten bruk av gjerder eller forbudsskilt. Portalen viser at området tas vare på, og kan sammen med informasjonsskilt og opplysningsskilt formidle verdiene til naturvernområdet. Mærradalen, Oslo.

Cecilie Espedalen Vik, Urbane naturområder: hvordan balansere hensynet til biologisk mangfold med tilrettelegging for menneskelig aktivitet, 2017. Portalen består av to like deler som speiles på hver sin side av stien. En lukket portal kan gi et litt stramt inntrykk, men med to like deler som har en åpning i midten løsnes inntrykket litt opp. Ved å bruke portaler ved innfallsportene markeres grensen til naturområdet uten bruk av gjerder eller forbudsskilt. Portalen viser at området tas vare på, og kan sammen med informasjonsskilt og opplysningsskilt formidle verdiene til naturvernområdet. Mærradalen, Oslo.

Inger Beate Arnevik, Bærekraftig mobilitet i mellomstore byer: en analyse av premisser som bør ligge til grunn, 2017. Målet for oppgaven var å finne frem til hvilke premisser som bør ligge til grunn for en mobilitetsplanlegging i mellomstore byer. Utgangspunktet for dette arbeidet var fire delområder i Arendal.

Inger Beate Arnevik, Bærekraftig mobilitet i mellomstore byer: en analyse av premisser som bør ligge til grunn, 2017. Målet for oppgaven var å finne frem til hvilke premisser som bør ligge til grunn for en mobilitetsplanlegging i mellomstore byer. Utgangspunktet for dette arbeidet var fire delområder i Arendal.

ETT SYSTEM ...flere muligheter. Illustrasjonene viser hvordan en transportapp kobler alle de ulike reisealternativene sammen i Arendal. De ulike transportmidlene kan korrespondere gjennom ett system med all informasjon, for å gjøre bærekraftig mobilitet mer brukervennlig for beboerne.

ETT SYSTEM ...flere muligheter. Illustrasjonene viser hvordan en transportapp kobler alle de ulike reisealternativene sammen i Arendal. De ulike transportmidlene kan korrespondere gjennom ett system med all informasjon, for å gjøre bærekraftig mobilitet mer brukervennlig for beboerne.

Pernille Steen Fjeldhus/Elise Rustad, Bystrukturelle forhold som genererer byliv. En metodisk tilnærming – Prosjektområde Skøyen, 2016. Sammenstilling av funksjoner og tilbud som påvirker byliv på Majorstuen, Grünerløkka, Nydalen og Skøyen: Kollektivtransport, offentlige tjenester, drikke- og spisesteder, kultur- og idrettstilbud. Resultatene fra casestudien viser klare skiller mellom Majorstuen og Grünerløkka, som scorer høyt på de bystrukturelle forholdene, og Nydalen og Skøyen, som scorer lavt.
 

Pernille Steen Fjeldhus/Elise Rustad, Bystrukturelle forhold som genererer byliv. En metodisk tilnærming – Prosjektområde Skøyen, 2016. Sammenstilling av funksjoner og tilbud som påvirker byliv på Majorstuen, Grünerløkka, Nydalen og Skøyen: Kollektivtransport, offentlige tjenester, drikke- og spisesteder, kultur- og idrettstilbud. Resultatene fra casestudien viser klare skiller mellom Majorstuen og Grünerløkka, som scorer høyt på de bystrukturelle forholdene, og Nydalen og Skøyen, som scorer lavt.

Fakta
NMBU

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ble stiftet i 1897 som Norges landbrukshøgskole, men det hadde vært landbruksskole på Ås siden 1859. Utdanningen av landskapsarkitekter startet i 1919 og har hundreårsjubileum neste år. Det tas opp 50 studenter i hvert kull, samt 25 studenter på bachelorgraden landskapsingeniør, som gir grunnlag for å søke seg inn på masteren senere. Neste år opprettes en ny internasjonal mastergrad.

English Summary
The School of Landscape Architecture at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU)

Interview with Tore Edvard Bergaust by Solveig Nygaard Langvad

NMBU has been educating landscape architects for 100 years. 

– We combine the scientific and sustainable with the beautiful, says Bergaust. 

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Solveig Nygaard Langvad
Solveig Nygaard Langvad er journalist og språkviter, og redaksjonell medarbeider i Arkitektur N.
Foto: Jon Arne Berg
Publisert på nett 20. april 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2018. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.