Økologen Frederica Miller

Stikkord for prosjektene hennes er energi-økonomisering (både mht. varmetap- og gevinst), godt varmeisolerende, men diffusjonsåpne vegger og tak, naturlig ventilasjon, «sunne» materialer samt lokal vann- og avløpshåndtering¹. 

Lignende prinsipper gjelder også for hennes syn på byøkologi, som var ett av temaene i hennes formannsperiode i OAF 1986–87. Like etter ble OAFs «Økologisk Forum» satt i gang, med den påfølgende opprettelsen av NABU. Etter en treårig forsøksperiode ble NABU etablert som et selvfinansierende prosjekt under NALs garanti. Her var Miller leder i halvdagsstilling, inntil Chris Butters overtok. I dag (2006) arbeider fem-seks personer i det som nå heter NAL/ECOBOX. 

Miller er også opptatt av humanøkologi: hvordan skal arkitekten best samarbeide med ingeniører, agronomer, biologer, klimatologer, kjemikere, psykologer, økonomer o.a. for å skape arkitektur som både er vakker og maksimalt funksjonell? Hun mener at «verkstedsformen» er den beste prosjekteringsmetoden: en tverrfaglige arbeidsgruppe deles i undergrupper, som løser hvert sitt deltema i oppgaven. Gruppene bytter så tema etter tur og jobber videre med det de andre har gjort, inntil det hele til slutt flettes sammen til en syntese ². 

Siden 1996 har Forskningsrådet støttet NABU i videreutviklingen av verkstedsformen. Miller understreker at økologi er en vitenskap med så mange parametre at et subjektivt skjønn basert på en «holdning» er nødvendig for å bestemme en løsning.

Hun har vært, og er, en viktig pioner på et viktig utviklingsområde for norsk og internasjonal arkitektur.