Økt bruk av tre i nye bygg i Oslo og Akershus: Muligheter og utslippseffekter

I 2015 var de samlede klimagassutslippene i Oslo 1,232 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂-eq), og i Akershus 1,773 millioner tonn. Til sammen ca. 3 millioner tonn, som utgjorde 8,6 % av de 35 millioner tonn CO₂-eq som kan knyttes til Norges fylker. De resterende 19 millionene av de samlede, nasjonale utslippene på 54 millioner tonn inkluderer bl.a. utslipp fra luftfart, skipstrafikk langs kysten og offshore olje- og gassproduksjon. I 2015 hadde Oslo, med 648 000 innbyggere og Akershus, med 585 000, til sammen 1,233 millioner innbyggere, eller ca. 24,2 % av Norges befolkning på 5,1 millioner. Fraværet av tung industri og – spesielt i Oslo – større tetthet og mindre avhengighet av biltransport, trekker utslippene ned. På den andre siden er Oslo og Akershus den raskest voksende regionen i Norge. Utslipp knyttet til produksjon av bygg er derfor høyere enn i landet forøvrig. Høy dekning av elektrisitet fra vannkraft til oppvarming betyr at utslipp knyttet til bruk av bygg er lavere i Norge enn i andre land og regioner med lignende klima.

I juni 2016 ble «Klima-og energistrategi for Oslo» vedtatt av byrådet. Den setter et mål om 95% reduksjon av klima­gassutslippene innen 2030, sammenlignet med 1990-­nivået. Forslaget til klima- og energiplan for Akershus (2018) satte mål om 55% reduksjon innen 2030, og 85–90% innen 2050. De samlede målene for 2030 i de to fylkene representerer en reduksjon i de årlige utslippene på ca. 2,1 millioner tonn CO₂-eq.

Utslipp fra bygg. 

I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel i 2014 var byggsektorens utslipp i 2010 anslått til å utgjøre 19% av de globale utslippene. Hoveddelen av dette ble antatt å være indirekte utslipp fra produksjon av elektrisitet til oppvarming, kjøling osv. I 2013 var 17% av Oslos utslipp knyttet til oppvarming av bygg ved fossilt brensel, som er forbudt fra 2020. I Akershus, hvor transport er en mer dominerende faktor, representerte byggoppvarmingen 5,8% av utslippene.

EUs direktiv fra 2010 for energibruk i bygninger setter mål om «nesten nullenergibygg» i 2020. Etter hvert som klimaendringer og global oppvarming har overtatt som det viktigste miljøperspektivet, har nullutslippsbygg blitt det endelige målet. ZEB-senteret på NTNU (Zero Emission Buildings) har spilt en internasjonalt ledende rolle i å formulere definisjoner på ulike stadier på veien mot utslipp nær null i bygningers livsløp. I samarbeid med Snøhetta og andre deltakere i Powerhouse-alliansen, har ZEB utviklet åpent tilgjengelige og godt dokumenterte prosesser, metoder og løsninger i en serie utførte bygg. Denne forskningen viser at når energibehovet for bruk av bygninger går ned, blir utslipp knyttet til produksjon av materialer avgjørende for ytterligere reduksjon.

Utslipp fra produksjon av materialer. 

FNs klimapanel og nasjonale og lokale politiske organer har hittil fokusert på utslipp knyttet til bruken av bygg, og ikke til produksjonen av dem. I norsk statistikk er utslippene til produksjon av byggematerialer fordelt på ulike industrigrener som metallindustri, kjemisk industri, mineralproduktindustri og treforedling. Det vanskeliggjør utviklingen av helhetlige politiske og industrielle strategier for byggsektoren. I 2007 gjorde konsulent­firmaet KanEnergi et overslag over utslipp fra produksjonen av byggematerialer i de enkelte industrigrenene. De kom til at byggematerialer tilsammen krevde utslipp på 3,85 millioner tonn CO₂-eq, eller 7% av Norges årlige utslipp. Bruk av bygninger utgjorde ifølge denne undersøkelsen 4,3%.

Den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel refererer til studier som viser at tre fra bærekraftig skogbruk, som erstatning for stål og betong i bygg, i de fleste tilfeller vil gi reduserte klimagassutslipp. De understreker at tre i hovedsak bør brukes i produkter med lang levetid, og at tre som biobrensel skal begrenses til restmaterialer fra denne typen produksjon. Miljødirektoratet, i samarbeid med landbruks­direktoratet og NIBIO, konkluderer med at under slike forutsetninger vil bruk av skog også gi lavere utslipp enn bare å satse på CO₂-opptak i bevart skog (i rapporten «Vern eller bruk av skog som klimatiltak».) Hensynet til biologisk mangfold og tidsperspektivet på vekst og hogst, og opptak og lagring av karbon, er ennå under diskusjon.

Nye treprodukter, i første rekke massivtre, har økt anvendbarheten av tre i større og høyere bygg. En inter­nasjonal overgang til funksjonsbaserte forskrifter, sammen med et særnorsk krav om sprinkling av alle bygg som har heis, har også fjernet barrierer for bruk av tre. Utviklingen av treløsninger for større bygg fikk offentlig støtte gjennom initiativer som Trebasert Innovasjonsprogram (2006–2016) og Norwegian Wood (2004–2008). Svartlamoen ungdomsboliger av Brendeland & Kristoffersen (2005), Preikestolen Fjellstue av Helen & Hard (2008), «Treet» i 14 etasjer i Bergen av Artec (2015) og Moholt studentboliger av MDH (2017) har vært viktige, nyskapende treprosjekter. Gjennombruddet for massivtre i studentboliger (2013–2017) viser at en koordinert kompetanseutvikling hos byggherrer, rådgivere og entreprenører kan gi raskt innpass for nye treløsninger i store markeder.

Det er gjort flere studier av hva overgang fra betong og stål til tre som hovedmateriale vil bety for klimagassutslipp i livsløpet til enkeltbygg. Vi har sett tendenser til en polarisert diskusjon preget av industrielle interesser, spesielt om miljøegenskapene hos tre og betong. Forfatterne av denne artikkelen mener at materialfundamentalisme er skadelig. Det trengs beregninger av de samlede utslippseffektene av materialbruk i bydeler, byer, kommuner og fylker. Et utvidet perspektiv er nødvendig for helhetlig og bærekraftig planlegging.

Som en (liten) del av forskningsprosjektet Wood Be Better utførte forfatterne derfor en studie av hvilken betydning økt bruk av tre i nye bygg i Oslo og Akershus kunne ha for klimagassutslipp på by- og fylkesnivå. Nedenfor beskrives stegene i undersøkelsen, der målet var å bidra til å avklare viktige faktorer og belyse størrelsesordener av klimaeffekter. Transformasjon og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse blir stadig viktigere, men for å være gjennomførbar måtte studien begrenses til nye bygg.

1. Befolkningsutvikling

Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsstatistikk for Oslo og Akershus og deres hovedalternativ (MMMM) for befolkningsutvikling ble benyttet som utgangspunkt for å beregne eksisterende (2015) og fremtidig (2030) folketall i bydeler og kommuner i Oslo og Akershus. Bydeler og kommuner med felles utviklingstrekk og roller i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) ble samlet i ni delområder (figur 1): 

1. Oslo indre by (bydeler: Frogner, Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, Sentrum og St. Hanshaugen)
2. Oslo ytre by vest (bydeler: Nordre Aker, Ullern og Vestre Aker)
3. Oslo ytre by øst (bydeler: Alna, Bjerke, Grorud og Stovner)
4. Oslo ytre by syd (bydeler: Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø)
5. Akershus bybånd vest (kommuner: Asker og Bærum)
6. Akershus bybånd syd (kommuner: Oppegård, Ski og Ås)
7. Akershus bybånd nord (kommuner: Lørenskog, Skedsmo, Sørum og Ullensaker)
8. Akershus syd (kommuner: Enebakk, Frogn, Nesodden og Vestby)
9. Akershus nord og øst (kommuner: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Nittedal og Rælingen).

Den beregnede befolkningsveksten for delområdene varierer mellom 12 og 35%, med et gjennomsnitt på 20%. Veksten i perioden 2001–2016 er tatt med for å vise antatt tendens (figur 2). 

2. Bygningsutvikling

Bygningsdata ble samlet fra SSB og eiendomsdatabasen (matrikkeldata) hos Infoland Ambita. Bygningene ble inndelt i seks hovedkategorier basert på funksjon, størrelse, konstruksjonstyper og krav i regelverk. Politiske prioriteringer og tilhørighet til sektorer og markeder er også vurdert. 

1. ENEBOLIG OG REKKEHUS +

Inkluderer data fra følgende SSB-bygnings- kategorier:

• Enebolig 
• Flermannsbolig og rekkehus
• Fritidsbolig
• Eneboliggarasje
• Boligbrakker

2. LEILIGHETSBLOKK 2–8 ETASJER

Inkluderer data fra følgende SSB-bygnings- kategorier:

• Leilighetsblokk 2–4 etasjer
• Leilighetsblokk 5–8 etasjer 

3. LEILIGHETSBLOKK 9+ ETASJER

Inkluderer data fra følgende SSB-bygnings- kategorier:

• Leilighetsblokk 9+ etasjer

4. KONTOR, HOTELL OG HANDEL +

Inkluderer data fra følgende SSB-bygnings- kategorier:

• Kjøpesenter, stasjon, terminal og kongress m.m.
• Kontor, service og handel

5. UTDANNING, HELSE, KULTUR OG IDRETT +

Inkluderer data fra følgende SSB-bygnings- kategorier:

• Utdanning, forskning og barnehage
• Kultur, religion og idrett
• Helse og utrykning 

6. INDUSTRI, LOGISTIKK OG LANDBRUK

Inkluderer data fra følgende SSB-bygnings­­­kategorier: 

• Industri, logistikk og landbruk

Kvadratmeter bruksareal (kvm BRA) er gjennomgående benyttet som funksjonell enhet, også der data er hentet fra eksisterende publikasjoner. 

Eksisterende data (2015) ble samlet om totalt antall bygninger, totalt BRA, gjennomsnittlig BRA pr. innbygger, pr. bygning og bygningskategori. Tilleggsdata ble fremskaffet for samlet antall boenheter, gjennomsnittsareal pr. boenhet, gjennomsnittlig antall boenheter pr. boligbygg og pr. boligtype. Eiendomsdatabasen viste seg å ha mangelfull bygningsinformasjon for 25–45% av eiendommene i de fleste kommuner. De endelige tallene er derfor basert på geografisk distribusjon av bygninger i henhold til matrikkel­informasjon som deretter ble komplettert og justert for å samsvare med SSBs mer nøyaktige totaltall. Resultatene viser store forskjeller i bygnings- og boligstruktur i 2015. I Oslo indre by var 90% av boligene blokkleiligheter med ca. 50 kvm BRA pr. beboer. 50% av blokkene hadde 5–8 etasjer. I Akershus nord og øst var 94% av boligene eneboliger eller rekke/kjedehus med ca. 80 kvm BRA pr. beboer.

Fremskriving av bygningsutviklingen (2015–2030) ble basert på data fra SSBs befolkningsprognose og informasjon om byggevirksomheten i perioden (5–8 år) før 2015. Det ble også tatt hensyn til Regional plan for transport og areal i Oslo og Akershus. Antall ferdigstilte boliger i Oslo og Akershus 2015–2030 ble beregnet til 120 000, eller 8000 pr. år. Nye tall for årene 2015 til 2019 tyder på gjennomsnittlig ca. 7000 nye boliger pr. år, med ca. 3000 i Oslo og ca. 4000 i Akershus. Det forventes en markant nedgang fra 2020. 120 000 boliger innen 2030 fremstår derfor i dag som for høyt. 

Omfanget og fordelingen av nye bygg på de andre kategoriene er avhengig av et samvirke mellom faktorer som kan være enda mer komplekst enn for boliger. Behov for barnehager, skoler, kulturbygg og helseinstitusjoner følger med boligbygging, men vil samtidig være påvirket av kapasiteten og strukturen i de eksisterende offentlige tjenestene. Kontorbygg, forretninger, hoteller og industri- og lagerbygg er avhengig av eksisterende og planlagt infrastruktur og teknologisk og økonomisk utvikling. Inklusive boliger har vi anslått at det fra 2015 til 2030 vil bygges 25 millioner nye kvadratmeter BRA fordelt på 64 000 nye bygninger. Oslo ytre by øst antas å få størst økning, med 4,6 millioner kvm, mens Akershus syd får 1,1 millioner kvm. Siden boligbyggingen, som står for størstedelen av bruksarealene, synes å bli lavere enn våre anslag, må også tallene for totalt gulvareal i nye bygg betraktes som høye. 

Hovedtrekkene i antatt bygningsutvikling 2015–2030 i Oslo og Akershus er vist nederst i figur 4. I figur 5 er nybygg i perioden fordelt på de ni delområdene. Disse oversiktene har ikke vært et hovedmål for vårt arbeid, men de gir et helhetsbilde som viser markante forskjeller. Akershus bybånd nord har eksempelvis høy utbyggingstakt og en «bygningsprofil» som skiller seg ut med logistikkbygg langs E6. Oslo ytre by syd og øst har en tydeligere overvekt av boliger.

3. Trepotensial

Tre ulike scenarier ble utviklet for å beregne potensialet for økt bruk av tre som hovedmateriale i nye bygg i Oslo og Akershus:

• Scenario 1: Uendret bruk. Basert på at prosentandelen bygg med tre som hovedmateriale forblir det samme som i 2015. 
• Scenario 2: Betydelig økning. Forutsetter en markant økning i bruken av tre i alle byggkategorier sammenlignet med dagens situasjon (2015). 
• Scenario 3: Teoretisk maksimum. Basert på at tre blir dominerende materialvalg i alle byggkategorier, bare begrenset av spesielle brann- og sikkerhetskrav.

Det finnes ikke omfattende statistikk for materialbruken i eksisterende bygninger. Derfor er det gjort overslag basert på forfatternes oversikt tilegnet gjennom det tverrfaglige forskningsprosjektet Wood Be Better. Tilgangen på egnede, trebaserte løsninger for de ulike byggkategoriene ble vurdert, sammen med sannsynligheten for en overgang til tre i de ulike sektorene og markedene (se figur 3). Andelen trebygninger i de ulike scenariene ble multiplisert med antatt bruksareal i hver byggkategori. Det ble forutsatt en jevn økning fra eksisterende nivå (2015) til oppnådd nivå (2030). De samlede arealene i nye bygg med tre som hovedmateriale er:

• Scenario 1: 9 010 000 kvm
• Scenario 2: 12 160 000 kvm
• Scenario 3: 15 460 000 kvm

I søylediagrammene i figur 4 og 5 er eksisterende nivå markert i hvitt, betydelig økning i mørkeblått, og teoretisk maksimum i lyseblått. 

4. Trevolum: behov og tilgjengelighet av virke

Basert på typiske konstruksjonssystemer og tall fra referansebygg, ble et gjennomsnittlig trevolum i m3 pr. kvm bruks­areal definert for hver bygningskategori. Dette ble multi­plisert med arealet i trebygg i de tre scenariene for å finne behovet for nettovolum av trematerialer og komponenter. For å produsere dette kreves avvirkning av mye større brutto­volum, anslått til å være ca. 4,5 ganger nettovolumet. Dette bruttovolumet ble deretter sammenholdt med tilgjengelig virke fra bærekraftig skogbruk lokalt og i Norge.

Beregnet behov for brutto hogstvolum er:

• Scenario 1: 9 950 000 m3 (ca. 660 000 m3 / år)
• Scenario 2: 14 130 000 m3 (ca. 940 000 m3 / år)
• Scenario 3: 18 360 000 m3 (ca. 1 220 000 m3 / år)

Selv det teoretiske maksimumsbehovet for trevirke på gjennomsnittlig 1,2 mill. m3 pr. år ligger godt innenfor den kombinerte, årlige tilveksten (2015) på 9,5 mill. m3 i Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland. Dette er illustrert i øvre diagram i figur 4. Den regjeringsoppnevnte strategigruppen Skog 22 (2015) anslo at en fremtidig, bærekraftig avvirkning i Norge ville være ca. 15 mill. m3 pr. år. På kartet under diagrammene i figur 4 er viktige treindustribedrifter tegnet inn. Samlet viser figuren at det potensielle markedet for økt bruk av tre i Oslo og Akershus ligger nær de store og produktive skogene på Østlandet. Norges største treindustrier finnes innenfor en radius av 150 km fra Oslo.

5. Utslippsreduksjon knyttet til produksjon av materialer

Internasjonale standarder og kontinuerlig oppdaterte databaser gjør at miljøinformasjon om byggevarer gradvis blir mer tilgjengelig, nøyaktig og konsistent. Å utarbeide og sammenligne livsløpsanalyser av hele bygg er mer komplisert, og spesielt krevende når hovedmaterialene har så ulike opprinnelser og bearbeidingsprosesser som tre og betong. Vi har tatt utgangspunkt i norske og svenske studier fordi prosjekteksemplene har fellestrekk i rammebetingelser. De har ressurstilgang fra det boreale barskogbeltet, felles teknologisk og industrielt miljø og et samkjørt elkraftnett. Forskjeller i utslipp under byggeperioden er små, og usikre, og det samme gjelder avslutningen av bygningenes livsløp. Vårt mål var å klarlegge hovedvirkningene av materialvalg. Derfor har vi fokusert på produksjonen av materialer og komponenter fra ressursuttak til byggeplass, eller «krybbe til port». I denne fasen er utslippene størst. De norske og svenske eksemplene peker i retning av at en overgang fra betong til tre som hovedmateriale i større bolig- og yrkesbygg kan gi en reduksjon i utslipp knyttet til produksjon av materialer på totalt 120 kg CO₂-eq pr. kvm, eller 2 kg CO₂-eq pr. kvm BRA pr. år i et standard livsløp på 60 år.

Standard livsløp er teoretiske, og vi har ønsket å få frem de samlede konsekvensene av materialvalg. Derfor har vi regnet hele utslippsreduksjonen som oppnådd ved ferdigstillelse av bygget. Fordeles effekten over 60 år, vil en fjerdedel av reduksjonene godskrives de 15 årene fra 2015 til 2030.

De totale utslippsreduksjonene, både knyttet til material­produksjon, utnyttelse av restmaterialer til biobrensel og lagring av karbon i trebygg, er beregnet ved å multiplisere effekten i CO₂-eq pr. kvm med arealet i de ulike byggkategoriene og scenariene.

Ved økt bruk av tre er totale reduksjoner av klimagass­utslipp knyttet til produksjon av materialer beregnet til:

• Scenario 1 (uendret bruk): Ingen endring
• Scenario 2 (betydelig økning): 370 000 tonn CO₂-eq 
• Scenario 3 (teoretisk maksimum): 760 000 tonn CO₂-eq 

6. Utslippsreduksjon ved utnyttelse av restmaterialer som biobrensel

Ved hogst og videre bearbeiding av tre til byggematerialer og konstruksjoner får vi restprodukter som grener, røtter, topper, kapp og flis. De kan benyttes som biobrensel. Ved tilstrekkelig nyplanting kan det over tid etableres en balanse mellom CO₂-opptak i voksende og stående skog og klimagassutslipp ved fyring med tre. Biobrenselet kan da sies å være klimanøytralt. Hvis det erstatter fossilt brensel, vil en kunne regne inn en utslippsreduksjon som et resultat av produksjonen av trematerialer. Forskere ved Linnéuniversitetet i Växjö har beregnet denne effekten for bygg med ulike trekonstruksjoner, og vi har benyttet gjennomsnittstallet 133 kg CO₂-eq pr. kvm BRA.

Denne strategien for utslippsreduksjon hviler på flere forutsetninger som er omdiskutert. Det må kunne dokumenteres at opptak og utslipp i hele skogkretsløpet utligner hverandre, og at biobrenselet faktisk erstatter fossilt brensel. Det må også vises at alternative anvendelser av treavfallet, f.eks. til plater eller andre fiberbaserte produkter, gir større klimagassutslipp enn brenning. Substitusjon av brensel er derfor skilt ut som en egen faktor i våre overslag.

Unngåelse av utslipp i 2015–2030 ved at avfall fra økt produksjon av byggematerialer i tre brukes til biobrensel som erstatter fossilt brensel: 

• Scenario 1 (uendret bruk): Ingen endring
• Scenario 2 (betydelig økning): 430 000 tonn CO₂-eq 
• Scenario 3 (teoretisk maksimum): 870 000 tonn CO₂-eq

7. Utslippseffekter av karbonlagring i nye trebygg 

Voksende og stående skog trekker ut CO₂ fra atmosfæren og lagrer karbon i røtter, stammer, grener og løv. Når trærne dør og råtner blir karbonet dels tilbakeført til atmosfæren som metan og andre gasser, og dels lagret i jordsmonnet. Når denne syklusen brytes ved at hogstmodne trær felles og omdannes til byggematerialer, bygges det opp et karbon­lager i bygningsmassen. Hvis dette fører til en økende og mer langsiktig karbonbinding enn i de naturlige skogkrets­løpene alene, kan dette regnes inn som et bidrag til at utslipp reduseres. Også her har forskerne på Linnéuniversitetet gjort studier av bygg med ulike trekonstruksjoner som er sammenlignet med betong. Vi har benyttet gjennomsnittstallet 59 kg CO₂-eq pr. kvm BRA.

På samme måte som utslippseffekten av at biobrensel erstatter fossilt brensel, er virkningene av karbonlagring i bygg gjenstand for diskusjon. Grunnleggende forutsetninger er at skogdriften og treindustrien er bærekraftig. Bygningenes delsystemer som hovedkonstruksjoner, innervegger og klimaskall må være utformet og vedlikeholdt på en måte som sikrer lange livsløp. Her er det snakk om effekter som tas ut over lang tid. Derfor er det mer diskutabelt å regne dem inn ved ferdigstillelse av bygget. Likevel har vi også her valgt å formidle totalresultatet, men utskilt som egen faktor:

• Scenario 1 (uendret bruk): Ingen endring
• Scenario 2 (betydelig økning): 190 000 tonn CO₂-eq 
• Scenario 3 (teoretisk maksimum): 380 000 tonn CO₂-eq

8. Samlet utslippsreduksjon ved økt bruk av tre sett i forhold til klimamål for Oslo og Akershus

I 2015 var de årlige klimagassutslippene i Oslo og Akershus så å si de samme som i 1991. Nasjonalt referanseår er 1990, men utslippsdata for fylkene var ikke tilgjengelige før 1991. ­Utslippene i 1990 og 1991 er betraktet som like, og 1991 er brukt som referanseår for fylker. Som nevnt innledningsvis har Oslo og Akershus satt ambisiøse mål for reduksjon i utslipp frem til 2030. For at målene skal nås, må de årlige utslippene reduseres med 2,340 millioner tonn i perioden 2015 til 2030. 

• Oslo årlig utslipp: 2015: 1,232 mill. tonn CO₂-eq, 1991: 1,166 mill. tonn CO₂-eq. Mål for 2030: 95% reduksjon i forhold til 1990/1991: 58 000 tonn CO₂-eq.
• Akershus årlig utslipp: 2015: 1,773 mill. tonn CO₂-eq, 1991: 1,735 mill. tonn CO₂-eq. Mål for 2030: 55% reduksjon i forhold til 1990/1991: 780 000 tonn CO₂-eq.
• Tilsammen årlig utslipp: 2015: 3,005 mill. tonn CO₂-eq, 1991: 2,901 mill. tonn CO₂-eq. Mål for 2030: 838 000 tonn CO₂-eq.

Hvis vi forutsetter at reduksjon til målnivåene for årlige utslipp skjer jevnt (lineært), vil de samlede utslippskuttene i perioden utgjøre 16,6 millioner tonn CO₂-eq.

Den samlede effekten av økt bruk av tre i nybygg i Oslo og Akershus 2015–2030 fremkommer ved å summere reduksjonene i utslipp knyttet til materialproduksjon, erstatning av fossilt brensel med trebasert brensel og karbonlagring i nye trebygg. Også her er det forutsatt at økningen av trebruk skjer jevnt.

• Scenario 1 (uendret bruk): Ingen endring
• Scenario 2 (betydelig økning): 990 000 tonn CO₂-eq, eller 6,0 % av reduksjonsmålet. Av dette utgjør reduksjon ved materialproduksjon 2,2%, reduksjon ved erstatning av fossilt brensel 2,6% og reduksjon knyttet til karbonlagring 1,2% 
• Scenario 3 (teoretisk maksimum): 2 010 000 tonn CO₂-eq, eller 12,1 % av reduksjonsmålet. Av dette utgjør reduksjon ved materialproduksjon 4,6%, reduksjon ved erstatning av fossilt brensel 5,2% og reduksjon knyttet til karbonlagring 2,3%

I figur 6 er utslippsmålene for Oslo og Akershus sammenholdt med de to scenariene for utslippsreduksjoner ved økt bruk av tre i nye bygg fra 2015 til 2019.

Diskusjon. 

Utarbeidingen av en bygningsprognose for Oslo og Akershus var nødvendig for å kunne beregne potensialet for økt bruk av tre i nye bygg. Nyere statistikk tyder på at bygningsvolumet vil bli lavere enn vi antok. Diagrammene i figur 4 visualiserer likevel viktige utviklingstrekk, og kan gi utgangspunkt for diskusjon av urbane, arkitektoniske og industrielle strategier. Mye tyder på at småhus vil utgjøre en stor del av bebyggelsen, selv i Norges raskest voksende byregion. Dette er ofte oversett i diskusjonen om miljø, innovasjon og industrialisering. Tettere, suburbane utbyggingsmønstre kombinert med desentralisert vann- og avløpsteknologi og elektrisk bil- og busstransport bør vurderes som alternativer til den rådende knutepunktstenkningen.

Bygging av småhus bidrar, som alle trebygg, til produksjon av restmaterialer som kan brukes i produkter som erstatter mer utslippskrevende alternativer. Lav bebyggelse lagrer også karbon. Tilsammen kan dette bidra til at betydelige utslipp unngås, men siden det ikke følger av endret materialbruk, er denne «basiseffekten» ikke tatt med i våre beregninger. 

Bygningsprognosen viser også at boligbygg i 2–8 etasjer representerer et mye større bygningsvolum, og dermed et større potensial for økt trebruk, enn bygg med 9 etasjer eller mer. Mediafokuset på høyderekorder for «plyscrapers» tar oppmerksomheten bort fra de åpenbare fordelene ved å bruke tre i mellomhøy bebyggelse. Bygg i opp til 8 etasjer gir stort spillerom for å kombinere høy tetthet og høy teknisk og arkitektonisk kvalitet. De kan uanstrengt tilpasses eksisterende byomgivelser, og brann- og lydkrav er enklere å løse. Rasjonelle og skalerbare løsninger er under rask utvikling for denne kategorien av bygg.

Våre beregninger viser at selv et teoretisk maksimalt trevolum til nye bygg i Oslo og Akershus kan avvirkes innenfor bærekraftige rammer i nærliggende skoger.

Vår gjennomgang av nyere artikler og rapporter viser at resultatene har minst sprik når det gjelder utslipp knyttet til produksjonen av materialer. FNs klimapanel synes å være på trygg grunn når de fremhever at bruk av tre i stedet for mer utslippsintensive materialer som betong, stål osv. i de fleste tilfeller vil gi reduserte klimagassutslipp. Forbedringer i betongteknologi og systematisk gjenbruk av betong- og metallkomponenter kan redusere forskjellen i utslipp sammenlignet med tre. Kombinasjoner av materialer er uunngåelig i bygg, og de beste «hybride» løsningene forbedres raskt.

Ovenfor har vi påpekt usikkerhet knyttet til å tallfeste utslippsvirkningene av at restmaterialer anvendes som biobrensel og av karbonlagringen i trebygg. Utslippsreduksjon knyttet til produksjon av materialer må også brukes med forsiktighet. At et betongprodukt erstattes av et treprodukt i ett prosjekt betyr ikke en umiddelbar reduksjon i produksjonen av betongalternativet. I første omgang er det like sannsynlig at det samme eller andre produkter lanseres i andre markeder for å opprettholde produksjonen. 

En teoretisk maksimal bruk av tre (scenario 3) er tatt med for å sette en øvre ramme for trebehov og mulige utslippsvirkninger. I scenario 2 forutsettes en betydelig økning av trebruk i alle byggkategorier. Det er teknisk mulig, og et mål å sikte mot, men må likevel betraktes som optimistisk. Trebyggenes bidrag til nødvendig reduksjon i utslipp vil derfor trolig ligge lavere enn 6% som er beregnet for scenario 2, også fordi omfanget av nybygging ser ut til å bli mindre enn anslått i vår bygningsprognose. Ser vi på reduksjonene i utslipp ved ­materialproduksjon, der enigheten er størst, vil den sannsynligvis utgjøre under 2,2 % av de nødvendige kuttene.

Transport sto for ca. 60% av Oslos utslipp i 2013 og 80% av utslippene i Akershus i 2015. Begge fylker er optimistiske med hensyn til en rask overgang til kjøretøy og maskiner med lave eller ingen utslipp. Oslo er avhengig av tiltak både innen transport og andre sektorer for å nå målet om 95% reduksjon i årlige utslipp innen 2030. Akershus kan klare seg med kutt i transportutslipp for å nå 55% nedgang innen 2030, men bredere strategier er nødvendige for å oppnå 95% reduksjon innen 2050. Som for bygg er metodene for å beregne utslipp knyttet til transport fremdeles under diskusjon og utvikling. Å satse ensidig på tiltak i én sektor vil gjøre klimapolitikken sårbar for fremtidige endringer i kunnskap og perspektiver.

Sammenfatning. 

Vår studie viser at utslippseffektene av en overgang til tre som hovedmateriale i bygg er markante. Samtidig tydeliggjør den at reduksjoner av transportutslipp har større betydning på kort sikt. Argumentene for økt bruk av tre bør derfor ikke kun baseres på klimaeffekter. Som en fornybar ressurs vil tre ha varig tilgjengelighet som et lavkarbon eller karbon-negativt byggemateriale. Det vil gi utgangspunkt for utvikling og innovasjon i arkitektur og byggteknologi som vil være relevant i store regioner langs det boreale skogbeltet. Den korte avstanden mellom et stort og voksende marked for nye trebygg i Oslo og Akershus og store skoger og treindustrier i Hedmark, Oppland og Buskerud utgjør en historisk mulighet. Den kan styrke et grønt skifte i byggeindustrien, som er Norges største, landbaserte industri. De tilknyttede treindustriene vil dra nytte av nye markeder og ny teknologi. De kan også gi grunnlag for en regional utvikling som er mer mangfoldig og mer bærekraftig. Flere av Oslos problemer, som for eksempel tilgang på billige og gode boliger, kan løses utenfor Oslo.