Foto: Pirjetta Elisabet Fagerli
Foto: Pirjetta Elisabet Fagerli

Opprørsk hage - fengselsgårdens uutnyttede potensial som rehabiliterende miljø

Master, NMBU 2018

Norge er kjent for å være et ledende land innen kriminalomsorg, med et høyt fokus på humane soningsforhold. Kriminalomsorgens felles mål er å jobbe for rehabilitering. Uteområder i fengsler har et stort potensial til å bidra til et rehabiliterende miljø, men potensialet er ikke utnyttet i de fleste norske fengsel i dag. Det var derfor et privilegium for meg å kunne samarbeide med Stavanger fengsels kvinneavdeling i min masteroppgave. Kvinner er en sterkt nedprioritert minoritet i denne marginaliserte gruppen og blir ofte glemt. Kvinner har et dårligere aktivitetstilbud og mindre rom i luftegårdene enn menn. 

Se for deg at du står i en fengselsluftegård. Til høyre ser du en fengselsvakt. Til venstre en gruppe mennesker som du ikke nødvendigvis kommer overens med. Du har ikke opplevd å være i naturen på mange år, og luftegården rundt deg består av asfalt, betong og gress. Når barna dine kommer på besøk, møter du dem i et lite rom med utsikt til avfallskonteinere eller i gymsalen. Dette er realiteten for mange innsatte i høysikkerhetsfengsel. 

Frihetsberøvelse gir mange negative konsekvenser for et individ. Disse sidevirkningene er ikke en del av straffen og fengselssystemet har som mål å motvirke disse konsekvensene. Det er derfor viktig å inkludere uteområdene til å bli en del av det rehabiliterende tilbudet. 

Naturens rehabiliterende potensial er velkjent gjennom forskning og kan hjelpe til å motvirke de negative konsekvensene. Kaplan & Kaplan setter det kunstige, urbane bymiljøet opp mot natur, og lister opp elementer som romfølelse, kompatibilitet, fascinasjon og følelsen av å komme seg bort som komponenter for gjenoppretting – og naturen som det optimale miljøet for å oppleve disse elementene. For å skape et rom som støtter rehabilitering, må det inneholde elementer for både introvert og ekstrovert opplevelse. 

Både Ulrichs og Moores forskning på utsikt mot naturlige elementer, sammenlignet med utsikt mot harde kunstige materialer, konkluderer likt. Begge fant at utsikt til naturlige elementer virket positivt på individets velvære. Det faktum at det er lite elementer fra naturen i fengsler i dag er bekymringsfullt. 

Sikkerheten er essensiell i et fengsel, blant annet i form av siktlinjer og oversiktlighet. Samtidig er det viktig å tilby en følelse av privatliv og et rom for sensoriske opplevelser, noe som mangler i fengselsgårdene i dag. Innsatte i Stavanger fengsel kan bare møte besøkende inne. Det er viktig å by på et område utendørs, som fungerer som et møterom og forbedrer besøksopplevelsen, spesielt for barn, som er mer sensitive og mottagelige for omgivelsene.  

I prosjekteksempelet for Stavanger fengsel er planen laget med innspill fra de innsatte. For å fungere som et rehabiliterende rom bør området by på elementene nevnt ovenfor fra Kaplan & Kaplan. For å vekke fascinasjon er det brukt vegetasjon som byr på sensoriske opplevelser i form av lukt, følelse, vekst og farge. Kompatibilitet kan oppnås ved å involvere de innsatte til å ta vare på hagen. De kjente oppgavene i hagen minner om rutinene på utsiden av fengselet og man får muligheten til å påvirke omgivelsene sine, noe som er sjeldent i et fengsel. Kreative elementer som graffiti er brukt i flere fengsel, men det å gi de innsatte muligheten å tegne selv på veggen med kritt, forsterker følelsen av å kunne påvirke omgivelsene sine, fremmer kompatibilitet og er en kanal for kreativitet. Det er planlagt sitteområder for grupper av varierende størrelse, både for introvert og ekstrovert opplevelse. En del av sittemøblene er flyttbare, slik som utesakkosekker, for å gi de innsatte frihet til å bestemme over egen plassering. 

Planen er oversiktlig, samtidig som overganger fra trange rom til åpne rom og utsikter skaper illusjonen av et større rom, slik som det gjøres i japanske hager. Dette er forsterket ved å lage stier som gir flere alternative ruter og som ikke leder til en blindvei. Følelsen av å komme seg bort kan skapes ved å bruke permeable visuelle barrierer som vegetasjon, permeable vegger eller terrengformer som gir ly. Samtidig er disse løsningene planlagt strategisk med siktlinjer for de ansatte. I tillegg fungerer hagen som arena for yrkesopplæring innenfor gartnerprogrammet spesielt rettet mot kvinner.

Foto: Pirjetta Elisabet Fagerli
Foto: Pirjetta Elisabet Fagerli
Fakta

Tildelt Statsbyggs pris for fremragende landskapsarkitektur 2018. Engelsk tittel: The Defiant Garden: The Prison Garden as a Healing Environment in Norwegian Prisons, Challenges and Opportunities. 
Oppgaven kan leses i sin helhet på NMBU.Brage.unit.no

Opprørsk hage - fengselsgårdens uutnyttede potensial som rehabiliterende miljø
Publisert på nett 23. oktober 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2019. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.