Til himmels

Sønnen min på 3 år har vært på tilsvarende antall utenlandsreiser med fly, og han er ikke blant de mest bereiste av sin generasjon. Det er ikke tvil om at vi lever i flyreisenes gullalder – fra å være forbeholdt en liten elite, har flyreiser raskt blitt tilgjengelige for en mye større del av verdens befolkning, både for ferie og arbeid, ikke minst i Norge. Nordmenn er blant verdens mest flyreisende folk, noe som innebærer at vi flyr i gjennomsnitt 7,3 ganger i året - fire ganger mer enn gjennomsnittet i EU. I løpet av de siste 100 årene har flyreisen dermed gått fra å være et teknologisk mirakel, over til å bli en eksklusiv opplevelse, og videre til å bli en billig og effektiv transportmetode som knapt gir oss mer hjertebank enn en busstur - mange av oss gidder knapt å kikke ut av vinduet i det vi svever 10 000 meter over hav og land.

Flyreisenes oppsving viser seg ikke minst i de flyplassene vi bygger - fra å være små og basale har de blitt gigantiske og påkostede byggverk, og trenger stadig utvidelser etter som flytrafikken fortsetter å vokse. Siden Norges nye hovedflyplass åpnet på Gardermoen i 1998 har trafikken økt fra 17 til 24 millioner reisende i året, og i dette nummeret av Arkitektur N presenterer vi den nylig ferdigstilte utvidelsen av flyplassen, som gir en samlet kapasitet på 32 millioner reisende. Dagens internasjonale flyplasser er avanserte konstruksjoner som skal oppfylle mange krav og drømmer - de skal ikke bare sluse millioner av mennesker og kofferter ut i verden på en effektiv og sikker måte, men også bedrive omdømmebygging for nasjonen. 

Som en del av den pakken skal flyplassen gjerne være ambisiøs når det gjelder miljøvennlige løsninger, og nye Oslo Lufthavn Gardermoen, som er den eneste flyplassen til dags dato som har oppnådd klassifiseringen BREEAM Excellent, kan dermed sies å være verdens grønneste flyplass. Men selv om det er all grunn til å applaudere gode miljøambisjoner, representerer selvfølgelig flytrafikken i seg selv - som Tom Wilkinson påpeker i sin omtale av den nye terminalen på Gardermoen - en av de mest klimaskadelige bransjene. Til tross for dagens teknologioptimisme, som hevder at løsningen vil komme i form av biodrivstoff eller el-fly, og til tross for at Avinor ser for seg at nordmenn vil fly omtrent dobbelt så mye i 2050, virker det på mange måter mer realistisk å tro at den tilgangen på billige flyreiser vi nå opplever representerer et historisk høydepunkt - eller lavpunkt - som snart vil måtte ta slutt, hvis klimatrusler og klimamål skal bli tatt på alvor, og at flyreiser og flyplasser sannsynligvis vil representere noe helt annet for mine barnebarns generasjon.