Ut fra storbyen

Hurdal kommune satser nemlig på bærekraft, de har gjort de de siste årene, og i dag er til og med statsministeren med et helt kobbel partiledere og miljøtalspersoner på plass på Hurdalssjøen hotell for å snakke grønn framtid. På messeområdet på den nedlagte Kjerkekretsen skole, som nå kalles Fremtidssmia, kan man studere bærekraftig hverdagsinnovasjon – alt fra ullmadrasser til hydrogenbiler – og oppe i økolandsbyen går barnefamilier fra byen rundt på byggeplassen og lukter på aktivhus. De lukter ganske godt, nemlig, aktivhusene. Lavemitterende materialer, treverk og linolje. Ute lukter det foreløpig mest våt grus og barkdekke, men de som allerede har flyttet inn er i gang med pallekarmer, frukttrær og prydplanter. Framtiden er i gang.

“Drømmen om et liv i bedre balanse enn det dagens storbyer kan tilby, er ikke ny.” 

Drømmen om et liv i bedre balanse enn det dagens storbyer kan tilby, er ikke ny. I Hurdal økolandsby kan en lang historie avleses i det som er bygget, fra de første halmhusene med runde vinduskarmer og krokete rekkverk nede på Gjøding gård, bygget tidlig på 2000-tallet, til aktivhuskonseptet som er under realisering i snart 70 nye boenheter oppe i lia. Både teknologi, arkitektur og utvikler- og finansieringsformer har endret seg over de siste femten årene, men det som er åpenbart er at bak disse prosjektene står det folk som mener alvor. De første halmhusene er i godt hold, denne delen av økolandsbyen er et utstillingsvindu for ulike varianter av en tidlig aktivhusform. Og de nye husene, som etter planen skal vokse til en grend med 175 boenheter i løpet av de nærmeste årene, er blitt en formidabel salgssuksess. Mange ulike mennesker har funnet seg bolig her, av mange ulike grunner – fra barnefamilier som ser etter et bedre oppvekstmiljø for barna sine, til eldre som er ferdige med det de hadde å gjøre i byen. De første husene har vært eneboliger, og bomiljøet en slags bærekraftig variant av suburbia, men nå er tettere løsninger, både rekkehus og leilighetshus, under bygging. Er dette en av framtidens boformer?

Arbeidet med å skape et bærekraftig samfunn i Hurdal viser til fulle hvor komplekst dette er. Når statsministeren og partilederne har satt seg i bilene sine (toget stopper ikke i Hurdal enda, nemlig) og kjørt sydover igjen, skal ordføreren og kommunestyret i Hurdal jobbe videre med planene for lokale arbeidsplasser, fortetting av sentrum, oppretting av bærekraftsakademi, bedre vilkår for bærekraftige lokale næringer, økt offentlig transport. Alt henger sammen: Et bærekraftig samfunn, selv et så lite samfunn som det i Hurdal, handler ikke bare om hvor og hvordan folk bor, hva de spiser og hvor maten kommer fra, men selvsagt også om hvor de arbeider, hvordan de kommer seg til jobben, hvem de jobber sammen med og hvorfor. Hvordan kobler dette lille samfunnet seg på de større systemene, infrastruktur, ressurstilgang, nærings- og distriktspolitikk? Er det bærekraftig for en familie fra Grünerløkka å flytte til Huldra økogrend og så pendle de åtti kilometerne fram og tilbake til Oslo sentrum hver dag? Ikke det? Hva med annenhver dag da, aktivhus og hjemmekontor? Og hvis pendlingen ikke er bærekraftig, er det da mulig å utvikle lokale arbeidsplasser nok til å holde liv i kommunen? Hurdal satser på det. Foreløpig bidrar økolandsbyen til både oppmerksomhet og en liten befolkningsvekst. Sentrumsplanene er foreløpig skjøre, men de er både ambisiøse og interessante: for løfter man blikket og ser på de 80 kilometerne mellom Hurdal og hovedstaden i fugleperspektiv, så er det kanskje ikke så langt likevel?

”Det er ikke noen menneskerett å bo i sentrum”, har vært et argument særlig fra høyresidens politikere i diskusjonen om utviklingen av dyre boliger i Oslos indrefilet, Fjordbyen. Nei, det må man vel gi dem rett i. Det er blitt fint på Sørengkaia, men noen menneskerett å bo der er det jo knappest. Desto viktigere er det å sørge for gode og effektive forbindelser mellom arbeidsplassene i hovedstaden og de mange andre stedene der det kunne være både bra og vettugt å bo. Vi har teknologien, både til transport og andre former for kommunikasjon, til å knytte by og bygd sammen til nye og både samfunnsmessig og økologisk mye mer bærekraftige systemer enn det vi klarer i dag. Det er denne framtiden vi allerede kan ane konturene av i Hurdal kommune.