Å bo på taket

Hva vil det si å bebo taket? Hva gjør det med taket? Innebærer det å gi taket tykkelse? Å skape et tak på taket? Eller en gradvis avtrapping mot toppen? Bør en bygning ha en klar avslutning mot himmelen? Er taket en naturlig fortsettelse av landskapet og topografien? Hva slags form kan det ha? Må det være flatt for å kunne brukes? Noen av disse spørsmålene stiller Andres Martinez i boken Dwelling on the Roof. 

Utnyttelsen av bygningers tak til ulike aktiviteter er ikke noe nytt fenomen. Opp gjennom historien, fram til 1850, er eksemplene relativt få og sporadiske. Martinez viser eksempler fra folkelig arkitektur, klassiske myter og monumentalarkitekturen. Eksemplene spenner vidt, både geografisk og tidsmessig. Boken gir ikke noen fullstendig historisk oversikt, men viser noen umiddelbare, naturlige måter å utnytte ulike tak på som i stor grad er glemt eller neglisjert i dag. Etter 1850 fører teknologiske nyvinninger og nye ideologiske retninger i arkitekturen til at taket mer og mer blir en likeverdig del av bygningen. Armert betong, flate tak, ønsket om lys og luft i trange, møkkete byer, ideen om å vinne nytt uteareal der en bygning føres opp, er elementer som i modernismens tegn muliggjør utnyttelsen av taket. Bokens eksempler fra denne perioden er mange, både på utopiske ideer og gjennomførte prosjekter, og det hele er satt inn i en tydelig historisk og ideologisk sammenheng som kulminerer med Le Corbusiers Unité dʼHabitation i Marseille.

De historiske delene er bokens mest interessante. Den første delen skaper nysgjerrighet, man ser med ett arkitekturen gjennom andre briller og får lyst til å se nærmere på særlig noen av de folkelige eksemplene i boken. Redegjørelsen for modernismens tak er den delen som er mest uttømmende. Forfatteren går litt dypere, og det kan virke som det er her hans kjærlighet og interesse har sin tyngde og sitt utgangspunkt. 

Etter modernismens gullalder har utviklingen på mange måter stagnert. Større bygningers tekniske sentraler har i stor grad overtatt taket. Samtidig har utnyttelsen av taket gått i flere retninger, og gjennom presentasjonen av nye prosjekter forsøker Martinez å skape en katalog av taktyper i utviklingen fra 1960 til vår samtid: det tykke taket, fotgjengertaket, det grønne taket, det avtrappede taket, plattformtaket, penthouset, lekeplassen, det urbane taket og taket som kunstverk – begreper som introduseres gjennom prosjekteksempler. De blir noe overflatisk gjennomgått, samtidig som begrepene selv forblir litt uklare.

Men Dwelling on the Roof er en bok som gir et annet ståsted for arkitektoniske betraktninger, en katalog å bla mentalt i under utviklingen av eller i møte med arkitektur. Som man er vant med fra spanskspråklige tidsskrifter løper engelsk og spansk tekst parallelt – litt for ofte begynner man dermed å lese den spanske teksten idet man blar om. Selv om denne anmelders kjennskap til det spanske språket ikke er stor, vil jeg påstå at oversettelsen ligger litt vel nær originalspråket. En del lange, omstendelige setningsbygninger gjør boken tung å lese. Jeg føler at Dwelling on the Roof forsøker å være både en lett tilgjengelig coffeetablebok og en mer vitenskapelig utgivelse. Men boken er innbydende, med fine og informative illustrasjoner og bilder. Man kunne ønske at den gikk litt dypere inn i typologiene som presenteres i siste del. Men kanskje er det opp til leseren å plassere inn egne, senere observasjoner og oppdagelser i katalogen og utvikle den videre på egen hånd?