- Tittel: Haroun og det arabiske hus
- Forfatter: Tekst av Jes Vagnby. Illustrasjoner av Kristian Eskild Jensen
- Utgivelsesår: 2005
- Forlag: Forlaget Guldmaj
- Antall sider: 51
Mens man i engelskspråklig barnelitteratur finner en hel del bøker om nyere og eldre arkitektur, er det i Norge spesielt, og i Skandinavia generelt, ikke utgitt mange bøker om emnet. I Danmark har det nyopprettete Forlaget Guldmaj til hensikt å endre på dette.
Forlaget planlegger å utgi en serie på 12 barnebøker som både skal formidle arkitektur og gi kulturell innsikt, og dermed bidra til mellommenneskelig forståelse. Idéutvikler og forfatter er arkitekten Jes Vagnby, som driver eget arkitektkontor i København. Første bok i serien er Haroun og det arabiske hus. I de planlagte bøkene skal det blant annet dreie seg om igloer, forstader, sivhytter og leiligheter.
Gjennom tegning og tekst introduseres arkitektoniske elementer som rom, lys, form og funksjon. I første del av den korte teksten på første oppslag formuleres boken og forfatterens arkitekturteoretiske posisjon: «Næsten alle huse i verden har steder, hvor man kan lave mad, spise, gå på toilettet og sove. Hvordan de ser ud og fungerer, afhænger af, hvor i verden huset ligger.»
Vagnby har valgt et klassisk grep for faglitterære barnebøker; han knytter den arkitekturteoretiske formidlingen til en hovedperson og legger framstillingen av hus og bomiljø inn i den elleve år gamle gutten Harouns fortelling om huset og livet sitt. Fra og med bokens andre oppslag er det Haroun som fører ordet. Leseren følger ham fra han våkner om morgenen i soveværelset til han spiser aftensmat med familien i det store, åpne og svale gårdsrommet midt i huset. Huset Haroun bor i består av to etasjer og rommer også en kjøpmannsforretning på det ene hjørnet. I huset bor Haroun sammen med familien. «Vi bor flere generationer sammen, og familien har stor betydning. Sådan er det i vores kultur.»
Haroun vasker seg på badet, spiser frokost i spiserommet, går på skolen, spiller fotball, kjøper snop, handler med moren på markedet (souqen), går i moskeen, på kaffebar og i bad med faren. Leseren kan med andre ord følge hovedpersonen i en rekke aktiviteter knyttet til sentrale byggverk. Barn i mange land vil kunne sammenlikne Harouns liv med sin egen hverdag.
Ikke minst synliggjør Kristian Eskild Jensens illustrasjoner mange av dette hverdagslivets detaljer. Blant annet gjør gløden og fargespillet i bildet av frokosten måltidet innbydende. Bildet av badeanlegget (Hammam), forteller om rene former, symmetri, vanndamp og en slags lysmystikk. Illustrasjonene har en gjennomgående jordfarget bakgrunn eller undertone. Fargevalget må sies å være en sterk henvisning til det landskapet som former både arkitekturen og menneskenes levemåte.
Ved å velge gutten Haroun som talerør kan Vagnby konsentrere seg om det arabiske huset og guttens liv i den arabiske byen på stedets egne premisser, uten å sammenlikne og vurdere i forhold til en dansk standard. Harouns siste ord åpner likevel for dialog med leseren: «Sådan bor jeg. Jeg håber, vi mødes engang, så du kan fortælle mig, hvordan du bor.» Det er med andre ord overlatt til leseren selv å sammenlikne, til å møte Harouns arabiske hus med egne tanker og meninger.
Bakerst i boken finner man et verdenskart der utbredelsen av det arabiske hus er markert, og man finner, i tillegg til illustrerte forklaringer av ord som bl.a. minaret, snitt, plan og koranen, spørsmål til teksten og oppskrifter på maten Haroun spiser.
Etter å ha blitt kjent med Haroun og det arabiske hus kan det bli spennende å følge Forlaget Gulmajs kommende utgivelser. Bøker som dette burde også bli tilgjengelig på det norske språk.
