- Tittel: Den sidste guldalder – Danmark i 1950'erne
- Forfatter: Lisbet Balslev Jørgensen
- Utgivelsesår: 2004
- Forlag: Arkitektens Forlag, København
- Antall sider: 126
Vi er i Danmark i årene etter annen verdenskrig, landet er i ferd med å oppleve en enestående oppblomstring av arkitektur og design. Som sentrale personer i denne oppblomstringen finner vi en rekke kjente navn som Kay Fisker, Arne Jacobsen, Mogens Lassen, Jørn Utzon, Poul Henningsen (PH) og landskapsarkitekten C.Th. Sørensen.
Lisbet Balslev Jørgensens (1928–2002) bok om denne perioden bærer preg av å være en form for personlig oppsummering, skrevet av et menneske som levde og var deltager i denne perioden og har en naturlig tilnærming til stoffet.
Forfatteren var utdannet ved Konstfackskolan i Stockholm og siden som mag.art. ved Københavns Universitet. Hun var i en lang periode bibliotekar ved Samlingen af Arkitekturtegninger i Danmarks Kunstbibliotek. Hun var forfatter av Enfamiliehuset, bind 6 i Gyldendals Danmarks arkitektur og en bok om arkitekten Mogens Lassen.
Bokens tittel Den sidste guldalder – Danmark i 1950ʼerne, er muligens å betrakte som et uttrykk for en pessimisme: denne perioden kommer aldri tilbake. Lisbet Balslev Jørgensens bok er allikevel fornøyelig å lese, fortalt med en personlig fortellerstemme som setter tingene på spissen.
Vi blir presentert for en rekke av de sentrale skikkelsene i denne perioden, og hun gir oss et innblikk i hva de var opptatt av, hvordan de tenkte og tidsbildet de opererte i.
Boken er inndelt i forskjellige kapitler med titler som «Fornyelsen av enfamiliehuset i 1950ʼerne, «Arkitekternes huse», «Den japanske lære», «Byen uden gadelinjer», «Demokratiets skole» osv.
Det er interessant å følge henne bl.a. i konstateringen av hvor direkte den japanske innflytelsen på danske arkitekter var etter krigen, med keiservillaen Katsura som direkte forbilde for danske eneboliger i forstedene. Eneboligene fikk åpen plan, med store glasskyvedører mot hagen. Boligene var tenkt som en hyllest til hverdagslivet og ble sparsomt møblert med utvalgte møbler og bruksgjenstander, utformet av dyktige formgivere.
Hun viser også det revolusjonerende i hvordan periodens nye skoleanlegg ble utformet, med alt på ett plan, klasserom som paviljonger med store glassfelter og hager imellom. Offentlige bygninger skulle ikke lenger være monumentale, men «demokratiske» og gli naturlig inn i omgivelsene med inngangspartier blottet for «magt og pragt».
Boken er rikt illustrert med samtidige fotografier og arkitekturtegninger.
