En skjønnhet fra nord

Todd Saunders er i vinden og vinner en drøss med priser, blant annet for kunstnerboligene på Fogo-øyene. Dette prosjektet er rikt beskrevet i Architecture in Northern Landscapes, sammen med arkitektens øvrige prosjekter fra det siste tiåret. I boken møter vi en arkitekt som jobber intuitivt og hands on, en håndverker med talent for renskårede former. Der Saunders’ utsagn er mer lavmælte, går ikke forfatterne av veien for å ta de store ordene i bruk. De presenterer Saunders’ kontor som et av få i verden i dag som evner å arbeide seriøst med en kombinasjon av tradisjonell byggeskikk og slående, moderne former. I introduksjonen skriver forfatterne at Saunders’ praksis fortolker og redesigner tradisjonelle byggeskikker og materialer i uventede kombinasjoner og kontekster. De hevder at dette står i motsetning til idealet i dagens arkitektur, som er ”det strømlinjeformede, hvor bånd til den spesifikke geografien er fraværende”.

"Fortellingen om hvordan Saunders skaper sin arkitektur er en spennende historie, men jeg tror ikke den blir fortalt til fulle i denne boken."

Det kan like gjerne slås fast med en gang: Architecture in Northern Landscapes er en skjønnhet. Den rene og stilsikre grafiske utformingen står som en forlengelse av Saunders’ arkitektur, en sammenheng som på ingen måte framstår som tilfeldig. I første halvdel av boken presenteres kunstnerboligene på Fogo-øyene, og her beskrives øysamfunnet gjennom en rekke storslåtte foto. De vakre bildene, i kombinasjon med en presis tekst, gir rom for en mer intuitiv enn intellektuell forståelse av konteksten, og på denne måten inviterer boken leseren til å nærme seg landskapet på samme måte som Saunders tilsynelatende gjør det. Det er ingen konseptskisser eller analytiske diagrammer i boken, og selv om Saunders’ arkitektur for meg framstår som både renskåret og konseptuell, kan jeg ikke se for meg at mannen bruker tid på å forenkle og formidle med diagrammer. Han kaster heller ikke om seg med store ord eller et svulstig språk, men beskrives som en håndverker som ofte selv er aktiv i byggeprosessen. 

Som en forlengelse av Saunders tilnærming til faget håpet jeg i utgangspunktet å se konstruksjonstegninger og foto av bygningsdetaljer. Da boken forteller at han ofte bygger store fullskalamodeller av prosjektene på byggeplassen, og bruker dem som arbeidsredskap, ble jeg enda mer nysgjerrig på å se hvordan mannen jobbet. Dessverre får vi kun et lite glimt av en slik modell, og tegningsmaterialet er gjengitt i en skala som ikke formidler Saunders interesse og talent for materialitet og konstruksjon. På tilsvarende måte får vi aldri vite nøyaktig hva forfatterne mener når de sier at Saunders baserer arkitekturen sin på tradisjonelle byggeteknikker i møte med moderne former. Jeg tviler ikke på at det er riktig, blant annet viser forslaget til Torngasok Cultural Centre hvordan Saunders evner å arbeide med en moderne urfolksarkitektur som er tydelig forankret i inuittisk kultur, uten å ty til klisjéfulle etniske markører. Likevel skulle jeg ønske at det var gitt plass til å forklare den historiske forankringen mer inngående, ikke minst med tanke på forfatternes kraftsalve av en innledning.

Fortellingen om hvordan Saunders skaper sin arkitektur er en spennende historie, men jeg tror ikke den blir fortalt til fulle i denne boken. Bildene fra byggeplassen og arkitektkontorets lokaler i Bergen framstår som halvhjertede, og gjør meg kun nysgjerrig på å se mer. Men det er jo ikke et dårlig inntrykk å sitte igjen med. Jeg vil gjerne ha mer, takk! 

Lone Sjøli

Lone Sjøli er Cand.arch fra Arkitektskolen Aarhus i 2012. Hun jobber som arkitekt i Århus, primært med utstillingsarkitektur på ARoS kunstmuseum.