Med hjerte for gamle hus

Ildsjelen og bevaringsentusiasten Else Rønnevigs nye bok Gamle hus er ment «[…] å skape kunnskapsrike og stolte huseiere […]». Dette lykkes hun langt på vei med. Boken er en gjennomillustrert praktbok som gir både inspirasjon og praktiske råd, men den lever ikke helt opp til forventningene. Boken er ikke godt strukturert og er preget av redaksjonelt hastverksarbeid fra forlagets side. 

I bokens første del presenteres en rekke restaureringsprosjekter. De fleste har det til felles at det dreier seg om bygninger som var i svært dårlig forfatning da eierne satte i gang renoveringen. Huseierne har valgt å tilbakeføre bygningene så mye som mulig, noe som synes å være Rønnevigs hovedståsted når det gjelder bygningsbevaring. Nye elementer skal passe inn og underordne seg den gamle arkitekturen, mens lesbarhet i forhold til hva som er nytt, ikke synes å være så viktig.

Mange gode bilder og praktiske råd fra eiere av gamle hus gjør at leseren ser at det er mulig å ta vare på selv de mest nedslitte bygninger. Som inspirasjon til ”å bli glad i” gamle bygninger virker første del utmerket, men en får en følelse av at den taler til folk som allerede er frelst. Det som blant annet savnes, er en større geografisk spredning i eksemplene, og at bygninger av flere typologier og fra forskjellige tidsepoker er representert. I tillegg hadde det vært fint å se eksempler på andre typer bevaringsstrategier enn den museale, som Rønnevig representerer. Denne delen av boken kunne nesten vært et bokprosjekt i seg selv.

Bokens andre del er ment som en praktisk veiledning for eiere av gamle hus. Rådene er jordnære og praktiske og ikke preget av ”bedreviteri”, noe som er svært positivt. Dessverre er denne delen av boken rotete inndelt og derfor vanskelig å finne fram i. En del informasjon, for eksempel kapittelet om forsikring, er unødvendig langt og omstendelig, mens andre er så korte at en lurer på hvorfor de i det hele tatt er med. Spørsmål og svar-sekvensen kunne med fordel ha vært integrert i de forskjellige avsnittene. Boken bærer i det hele tatt preg av at forlagets redaksjonelle arbeid er halvhjertet, noe blant annet mengden av typografiske feil er en indikator på. Bokens siste del burde ha vært igjennom en strengere bearbeidelse for å virke som en praktisk rettleder for den menige huseier. 

Alt i alt er likevel Gamle hus en informativ og inspirerende bok og vel verd å lese for den som skal ta fatt på restaureringen av et gammelt hus. Jeg ønsker Else Rønnevig lykke til i sin utrettelige kamp for at vi skal ta vare på bygningsarven vår, og ser med forventning fram til at forlaget kommer med en forbedret og revidert utgave av boken.