Nordiske dialoger

Da jeg vokste opp i det sørøstlige Canada, trodde jeg lenge at det ikke gikk noen tydelige kulturelle skillelinjer mellom Canada og USA. Produktene og mediene – spesielt tv-programmene – som fylte hverdagen vår kom for det meste fra USA, så det amerikanske perspektivet ble enkelt integrert i den kanadiske kulturen. Det var først da jeg begynte å jobbe i USA at forskjellene åpenbarte seg. Her underviste jeg i arkitekturteori og historie, og lærte snart at noen begreper har en ”lokal” vekt og farge, og at enhver videre diskusjon må ta hensyn til dette. For eksempel lot ordet historie til å være spesielt ladet med ambivalens og skepsis i USA, i kontrast til hvordan det fremsto som et nøytralt begrep da jeg underviste i Canada. Et resultat av forskjeller i skolepensum? Eller seiglivede underliggende myter? Uansett årsak var dette et eksempel på at kulturen for lesning og mottakelse var ulik i de to landene, til tross for de tilsynelatende gjennomtrengelige nasjonale grensene, og til tross for den omfattende utvekslingen gjennom teknologi, handel og media. 

"Potensialet i et slikt prosjekt kan være muligheten for å bryte opp det som ellers kan framstå som en selvfølge."

I dette ligger også det redaksjonelle sjansespillet til det nye tidsskriftet Nordic Journal of Architecture, som søker å være et internasjonalt forum for nordisk arkitekturforskning. I det første nummeret unngår redaktør Mari Lending behendig essensialistiske eller mytiske ideer til fordel for en posisjonell definisjon: det nordiske perspektivet, i verk og i forskning, bidrar til samtidsdebatten gjennom en fordelaktig posisjon som geografisk og historisk periferi, i relasjon til arkitekturdiskursens tradisjonelle sentre. Ideen om sentrum og periferi er ikke uten fallgruver, men man kan også se et spennende redaksjonelt prosjekt i dette.

“Teksten er et begrenset felt av mulige konstruksjoner”, skrev Paul Ricoeur, og refererte dermed til det kraftfeltet av muligheter som et verk åpner opp når det treffer ulike lesere og situasjoner.¹ 

Denne dynamikken mellom avvik og samsvar der ideer, begreper og praksiser utfolder seg, er det fruktbare feltet som Nordic navigerer i når tidsskriftet forsøker å plassere nordiske arbeider i en større kontekst. Potensialet i et slikt prosjekt kan være muligheten for å bryte opp det som ellers kan framstå som en selvfølge – eller en umulighet – og dermed åpne opp nye veier for å se eller handle ”annerledes” – og ikke bare for nordiske lesere. 

I praksis ligger tidsskriftets bidrag et sted mellom Nordisk Arkitekturforskning og Journal of Architectural Education (JAE). Førstnevnte er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som ble lansert i 1987 av det tverrfaglige Association of Nordic Architectural Research, og som fremdeles eksisterer på nett. Her publiseres artikler om byplanlegging og landskapsarkitektur, i tillegg til arkitektur, på det nordiske originalspråket eller på engelsk. Nordic, som bare er på engelsk, deler målsettingen om å være et møtested for nordiske studier, men retter seg også mot et annet forum, som både har en smalere og en bredere rekkevidde: nemlig forskning og undervisning innenfor designfag. Ved å være finansiert av Nordic Academy of Architecture, en samling av nordiske og baltiske arkitektskoler, ligger mandatet til Nordic nærmere JAE, et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift som produseres av den USA- og Canada-baserte Association of Collegiate Schools of Architecture. ² 

"De første numrene av Nordic har en slående likhet når det gjelder deres underliggende kritikk."

Strukturen i Nordic gjenspeiler disse to aspektene. Som i JAE viser de faste innholdsdelene en forankring i design og pedagogikk: “Work” er en kritisk presentasjon av designprosjekter som er relevante i forhold til hvert nummers tema, mens “Studio” har som mål å bygge ”en offentlig samling” av undervisningsideer og praksiser. Som et supplement til disse finner vi “Re-Consider”-delen, som presenterer utvalgte nordiske tekster i oversettelse og faksimile. Tekstene introduseres med et vitenskapelig essay som plasserer dem i en historisk og kritisk kontekst. Hvert nummer åpner med temaartikler, og avslutter med bok- og utstillingsanmeldelser. Det er også planer om å sette av en egen del til innsendte, fagfellevurderte bidrag. 

Noe som skiller Nordic fra de to andre tidsskriftene er tilnærmingen til hovedtemaer. As Found, Nonumental og Alteration er ikke bare temaer, men framlegg.³ As Found-nummeret, for eksempel, har som målsetting “to bring the usually tacit dialogue between design and given situations to discourse,” og spør hvordan man forstår kontekst, hvordan designarbeider forholder seg til hverdagens kultur og miljø, og hvordan slike premisser kan åpnes for kritisk diskusjon. Tittelen rommer imidlertid også en kritikk, og et argument for å tenke annerledes. “Architecture is an activity of alteration and transformation, and therefore a hermeneutic task”, hevder redaktørene. “The two dominating 20th-century ideas on design – novelty and authorship in architecture – must be replaced by an interest in continuity and the unfinished.” 

Artiklene utvikler temaet på ulike måter: De ser på endringer i hvordan man har tenkt “as found” i etterkrigstidens Storbritannia, implikasjoner for ”det lokale” når hverdagen blir mediatisert som en filmisk location, og tilnærminger til vannurbanisme i Vietnams Mekongdelta, for å nevne noen av de sterkeste bidragene. Flere artikler forholder seg til en tydelig problemstilling i dagens praksis ved å utforske spenninger i begrepene ”arv” og ”bevaring”, spesielt i møtet med industrilandskapet. 

Det tredje nummeret av Nordic fortsetter denne kritikken og legger frem begrepet “alteration” som en vei til en nytenkende designpraksis i postindustrielle samfunn, hvor gjenbruk har blitt mer fremtredende enn nybygging både i forhold til muligheter og problemer. De som har lest det første nummeret av Nordic vil huske dette argumentet fra Thordis Arrhenius’ “Re-Store: Alteration as Critical Device,” en studiopedagogikk som utfordrer rådende premisser både innenfor design- og bevaringspraksis.⁴  Temaredaktørene skriver at “alteration is about challenging existing models of practice: patriarchal, reactionary, authoritarian”. Et sterkt og variert utvalg av artikler gir et inntrykk av de formene for praksis og engasjement som alteration åpner for. Artiklene spenner over et vidt spekter av sjangere – fra reflekterende essays til historiografiske studier av temaer både innenfor og utenfor det nordiske – og de argumenterer på ulike måter for å betrakte alteration som en måte å forstå designarbeid på, fremfor en spesifikk form for design. 

Det lovende ved Nordic kommer best frem i det andre nummeret om Nonumentality. Tittelen låner et begrep fra Gordon Matta-Clark for å fange inn etterkrigstidens pulserende strøm av ambisjoner og eksperimentering. Nummeret tar opp aspekter fra strukturalistisk inspirasjon og lav og fortettet boligbebyggelse, til forsøk med brukermedvirkning, fleksibilitet, organisk vekst og åpen form. Det inspirerende grepet i Nonumentality er å betrakte dette rike materialet gjennom prismet Skjettenbyen – et ambisiøst og fascinerende boligeksperiment utenfor Oslo. Artiklene begynner med prosjektets biografi, dets intensjoner, arbeidsprosessen og dokumentene – inkludert den interessante brukerhåndboken – og går videre til å plassere prosjektet innenfor bredere internasjonale strømninger. 

Temaredaktørene beskriver forfatternes tilnærming som “sterkt empirisk” og “mikro-historisk” fordi de avstår fra “overgripende konseptuelle betegnelser”, samtidig er nummeret tydelig provokativt. Eksperimentene det fortelles om finner gjenklang i dagens utforskning av nye konseptuelle modeller og teknologier, noe som gjør deres annerledeshet – at de springer ut av konkrete krav og sosiale ambisjoner, at de er virkeliggjort, og forutsetningene for virkeliggjøringen – enda mer slående. Nummerets faste innholdsdeler er like provokative: “Work”-delen diskuterer Jørn Utzons Kingohusene (1956-60) side om side med nåtidsprosjekter, mens “Re-Consider”-delen, på en måte som er emblematisk for Nordics prosjekt, ser på Vilhelm Wansher, den innflytelsesrike kunsthistorikeren fra det tidlige 1900-tallet, som oversatte moderne begreper innenfor rom og form til dansk. 

De første numrene av Nordic har en slående likhet når det gjelder deres underliggende kritikk av arkitekturens fokus på opphav, nyskaping og form. Om dette også er et redaksjonelt prosjekt, eller et makrotema som spiller seg ut, får vi vente og se. Nordics ambisjon om å definere et kritisk forum innenfor geografiske rammer er kanskje ikke unikt, men det er så langt et velkomment bidrag til tidsskriftfeltet knyttet til designutdannelse. ⁵ Den ”sanne oppdagelsesreise”, for å si det med Marcel Proust, “består ikke i å finne nye landskaper, men å se med nye øyne”.