Bakbygningene i kvartalet mellom Huitfeldts gate, Munkedamsveien, Ruseløkkveien og Tranga måtte vike for en ny hage. Prosjektgruppa ville ha en frodig hage, som skulle skreddersys til stedet og til 1800-tallsbygningene rundt. De ti gårdsromma i kvartalet skulle også ha innbyrdes forbindelse, samtidig som hvert av dem skulle ha sin egen hage.
Utsnitt av gårdsrommet sett fra Huitfeldts gate 34
Section of the courtyard seen from Huitfeldts gate 34
Nedre terrasse med knust tegl
Lower terrace with crushed brick
Trappa fra forrige århundre ble brukt på nytt
Stair from previous century re-used
Hagen er fordelt på fem terrasser
The garden is split into five terraces
Teglsteinsmur med galvanisk nett
Brick wall with galvanised net
Nedre terrasse med knust tegl
Lower terrace with crushed brick
Knust fyll er tilsatt i den plasstøpte betongen
Broken stones have been added to the in-situ concrete
Humlegangen viser det tidligere portrommet til bakbygningene. Her sett fra Huitfeldts gate 36B
Hop pergolas mark the former entrance to the courtyard buildings. Seen from Huitfeldts gate 36B
- Ferdigstilt: 1996
- Adresse: Huitfeldts gt. 32, 34 og 36B, Oslo
- Oppdragsgiver: Oslo kommune, Etat for eiendom og utbygging v/Yngvar Hegrenes
- Landskapsarkitekt: Snøhetta AS
- Landskapsarkitekt medarbeidere: Rainer Stange, landskapsarkitekt MNLA. Medarbeidere: Karen-Anne Noer, landskapsarki-tekt MNLA og Lisbeth Funck, sivilarkitekt MNAL
- Brutto areal: 750 m2
- Beboerrepresentant: Anne Brit Kolseth
- Kostnader ekskl. mva:: ca. 1,5 mill. kroner
- Fotokreditering: landskapsarkitekten
Vi bygde terrasser og murer på de gamle fundamenta for å vise utstrekninga på de nedrevne bakbygga. Hagen faller på denne måten i fem presise terrasser, og avgrenser gårdsromma sånn at hver hage får sin grønne avdeling. Den midterste terrassen forbinder bakgårdene i kvartalet, slik at det nå er mulig å gå fra Huitfeldts gate til Ruseløkkveien.
De dramatiske endegavlene, opptil 18 meter høye, blei iscenesatt med slyngplanter på tynne tråder og belysing på veggene. For å orientere seg i det lukka kvartalet fikk alle endegavlene i de fire himmelretningene hver si slyngplante, som blåregn mot sør, kaprifol mot øst og pipeholurt mot nord.
Bakbygningene hadde etterlatt seg store mengder teglstein. I stedet for å behandle massene som søppel ville vi bruke dem som en ressurs. Teglsteinen blei derfor stabla som terrassemurer, satt som vannrenner og kantstein, knust til grus og tilsatt i den plasstøpte betongen.
Videre ville vi at alle applikasjonene til hus og hage skulle være så presise og moderne som mulig. Galvanisert stål går altså igjen i balkongene og espalierene på bygga, på beslag og i lufteventiler ved bakken og i søppelkassestativ, sykkelstativ og lauvgangen i hagen.
Granitt-trapp og -kumlokk fra forrige århundre og andre bygningsrester blei brukt om igjen i hagen. Den store almen blei hegna om under byggeperioden, og står nå fram som et tuntre i kvartalet.
Store, grønne flater av ferdiggras er blitt til smaragdgrønne terrasser. Mørkegrønne barlind avgrenser de lune bakgårdene fra hverandre. Fuglebadet og humlegangen forbinder de tre bakgårdshagene til fest i vekstsesongen. Over tusen blåblomstrete stauder er planta langs lauvgangen – riddersporer, storhjelm, lupiner og klematis mot den gullgule marikåpa.
Det var nettopp her at Bjørnstjerne Bjørnson bodde og likte seg aller best i Kristiania på slutten av forrige århundre. Derfor fikk jeg æren av å døpe bakgården til «Bjørnsons hage» ved åpninga høsten 1996.
Bjørnsons hage var en utløsende faktor i tildelingen av Norsk Forms pris til unge formgivere til landskapsarkitekt MNLA Rainer Stange. Red.
