Ekebergrestauranten, Oslo

I 1925 leier Schous Bryggeri en tomt på Eke­berg av Oslo kommune og ber Lars Backer tegne en restaurant. Kommunen krever imidlertid at det skal avholdes en arkitektkonkurranse og bryggeriet inviterer tre kontorer til å delta. Backer leverer to forslag; et tradisjonelt, «tilpasset den gjengse smak» og et moderne, «tilpasset den nye tid». Backer tok både første og annen plass i konkurransen – og det er kanskje unødvendig å legge til at «den nye tid» vant frem. Ekebergrestauranten står ferdig i 1929 – og Lars Backer rekker å se sitt hovedverk før han dør i 1930. Restauranten har i ettertid vært bygget om flere ganger. Siste eier lot stedet forfalle fullstendig, før Eiendomsspar i 2002 overtok en ruin med betydelige betongskader. Backer orienterte sitt bygg mot sol og utsikt – både i plan og snitt. Alle servicerom ligger vendt mot skråningen bak, og alle publi­kumsarealer mot utsikten. Bygget er plassert med ryggen mot åsen og med kafeen og ter­rassene som et amfi som gjør Oslo-gryta til scene. Konseptet for den restaurerte Ekeberg­restauranten er basert på Backers råbygg, ideen om et flerfunksjonelt restauranthus, som skal ivareta alt fra en turgåers behov for en kaffekopp til de store selskapers ønske om en syvretters meny.

I den delikate prosessen med å arbeide frem stedets nye uttrykk i skjæringen mellom Backers premiss og nåtidens formspråk var det flere hensyn å ta. Vi ville ikke retusjere historien ved å forsøke å tilbakeføre bygningen til dens originale form. Ikke bare ville det bli vanskelig med hensyn til lovbestemte krav og regler, men det ville heller ikke vært i den progressive Backers ånd. Samtidig ønsket vi klare linjer tilbake til funksjonalismen. Vi løste dette ved å sette inn nye elementer som en kontrast til eksisterende konstruksjoner og flater for på den måten å signalisere tydelig hva som er nytt, og hva som er gammelt. 

Backer var meget bevisst på betongens kvaliteter, både konstruktivt og estetisk. Han benyttet seg derfor av synlige forskalingsavtrykk i ornamenteringen – horisontal på hovedbygget og vertikal på tårnet. Derfor har det vært vesentlig for oss å bevare overflatene. Tilnærmet alle originale murvegger er upussede og kun behandlet med silikatmaling. Dette for å bevare murens levende overflate – både som estetisk utrykk og historisk budbærer. Disse murveggene danner også kontrast til de nye veggenes malte overflate. Det opprinnelige terazzo-gulvet på første plan er restaurert og fremstår nå som det gjorde i 1929. 

Fargepaletten er satt sammen av dempede jord- og himmeltoner, inspirert av byggets beliggenhet blant furuleggene mellom fjorden og himmelen. Kravet til fleksibilitet ligger til grunn for bruken av samme typer bord, stoler og sofaer i hele huset.