FUBIAK – Furuset bibliotek og aktivitetssenter

Hos Rodeo opererer vi med et begrep internt på kontoret som vi kaller fellesskapsarkitektur. Når vi oppdager et prosjekt, tildeles et prosjekt eller konkurrerer om et prosjekt, forsøker vi alltid å se etter fellesskapsdimensjonen i oppgaven. Uansett om det dreier seg om eneboliger, et ungdomshus, en gangbro eller et kontorbygg, vil vi på et så tidlig tidspunkt som mulig stille oss selv spørsmål som: Hvor ligger potensialet for felles opplevelser? Hvem er invitert til disse opplevelsene? Hvordan kan vi gjøre dette prosjektet relevant i et samfunnsperspektiv? 

Fellesskapsperspektivet er en holdning som i årene fremover kan bli blant de viktigste inngangsportalene til både å bygge og til å opprettholde kulturarenaer. Etter et drøyt tiår med kulturhusfeber, er normaltemperaturen nå i ferd med å gjenetablere seg i norske byer og bygder. Men selv om mange kommuner nå føler seg ferdige med å bygge kulturhus, er vi ikke ferdige med å skape utfyllende kulturarenaer. Behovet for møteplasser, arrangementsbygg, integreringsarenaer  – kort sagt steder der folk kan møtes og ting kan skje – er ikke fullstendig dekket. Vi som skal jobbe med å skape disse møteplassene de neste tiårene må innstille oss på å få til mer med mindre. 

Furuset bibliotek og kulturhus er et eksempel på en slik arena. Det ombygde biblioteket stod ferdig i mars 2016, og i dag er det blant Oslos best besøkte kulturtilbud, med mellom 1200 og 1700 besøkende daglig (260 000 i løpet av hele 2016). Der parkeringen i Stjørdal kulturhus alene kostet 81 millioner, ligger kostnaden av FUBIAK i sin helhet på rundt 16 millioner. 

FUBIAK - Furuset bibliotek og aktivitetshus 

På Furuset Bibliotek og aktivitetshus fikk vi muligheten til å være med på å forme prosjektet helt fra starten av. På dette tidspunktet var det verken sikkert at det ble et prosjekt, eller hva prosjektet eventuelt skulle omfatte. Denne arbeidsmetoden gjør at vi må være åpne for at svaret noen ganger er noe annet en det man så for seg, noen ganger ikke er arkitektur i det hele tatt (i alle fall ikke i tradisjonell forstand), og noen ganger ikke blir arkitektur før om lang tid. Livsgrunnlaget til dette prosjektet lå i noe så praktisk som bydelens behov for å rasjonalisere driften og kvitte seg med leiekontrakter på store lokaler rundt omkring i bydelen. I tillegg hadde tiltaksfulle personer i både bydels-administrasjonen, lokalmiljøet og Groruddalssatsingen et sterkt ønske om å skape en kulturarena på linje med Idea Store i London og Garaget i Malmø. Ut fra disse behovene og ønskene oppstod ideen om et felles bygg for svært mange av bydelens tilbud. 

Hvem som skulle være med, hva huset skulle inneholde og hvordan det skulle organiseres var åpne spørsmål da arbeidet startet. Fra juni til desember 2013 gjennomførte et tverrfaglig team undersøkelser, brukermedvirkning og workshops. Prosjektet ble i denne fasen forankret hos brukere, ansatte og bydelen og vi kom frem til en arkitektonisk løsning. Ettersom sammenslåing og omorganisering ofte er konfliktfylt, var grundig arbeid og tålmodighet i denne fasen svært viktig  – her var det mange aktører som skulle spille sammen på et begrenset areal. 

Den omfattende medvirkningsprosessen har formet planløsning, program og funksjoner  – og dermed huset som sto ferdig i mars 2016: et middelmådig kontorbygg fra 1990-tallet er transformert om til det som vil være en av Norges viktigste arenaer for kulturutveksling og læring de neste tiårene. Aktivitetshuset fyller 1500 kvm over to plan. Hovedgrepet var å skape en åpen og oversiktlig 1.etasje med bokhyllene langs veggene, og knytte denne sammen med 2.etasje med flerbruksrom, klasserom, kafé, kinotek og lydstudio. Grensene mellom bibliotek, ungdomstilbud, frivilligsentral og voksenopplæring er visket ut både fysisk og organisatorisk. Ombyggingen har i tillegg omfattet oppgraderinger av fasaden, nytt ventilasjonsanlegg, spesielle hensyn til dagslys, akustikk og arbeidsmiljø.