Huset på øya, Skåtøy, Kragerø

Med bakgrunn fra Porsgrunn hadde byggherre Charlotte Thiis-Evensen og hennes komponistmann Eivind Buene nær tilknytning til området da de kjøpte et lite hus på Skåtøy utenfor Kragerø. 

Saken var bare at huset viste seg å være i ekstremt dårlig stand, med fuglereder og vegetasjon innendørs. Paret fikk opphevet boplikten og begynte arbeidet med å etablere en slags reservebolig for rekreasjon og kunstnerisk aktivitet som kunne fungere hele året, ikke bare i sommersesongen.

Thiis-Evensen har virket som programleder for Arkitektens Hjem på NRK, og da hun spurte arkitektene hun møtte der om hvem, utenom dem selv, som kunne tegne et fint hus for henne, pekte flere mot Atelier Oslo. Med disse gode skussmålene startet et samarbeid arkitektene beskriver som svært godt, der byggherren hadde høy energi og stor forståelse for de prosessene som skal til for å skape god arkitektur.

En maksgrense på 70 kvm BRA ble etablert i samarbeid med byggherre, noe som gjorde at huset fra starten av var tenkt som ganske lite. Tomten har en tydelig topografi, og et uavbrutt betonggulv følger landskapet inne og ute. Slik får man også en viktig uteplass på husets bakside, der berget og bygningen sammen skaper et skjermet uterom. 

Det tidligere huset hadde adkomst over nabotomten, mens Atelier Oslo etablerte en ny situasjon der man ankommer huset fra baksiden, over en bro og ned en trapp som skjærer gjennom selve bygningen. Dermed får man et utsyn rett mot havet og horisonten, før man kommer inn i huset.

Vel inne er huset organisert med arbeidsrom/ gjesterom med egen inngang, et hovedsoverom og en liten hems, mens hovedrommet er en stor, åpen felles stue og kjøkken. Det er også et gjesterom under hemsen. Kjernen med bad, kjøkkenbenk og tekniske rom på den ene siden, og peisen med tilhørende hems på den andre, danner to faste punkter i planen. Arkitektene beskriver disse betongmøblene som det som inneholder det helt essensielle, altså «mat og vann og ild».

Rundt disse faste punktene er det plassert en prefabrikert trekonstruksjon, mens fasaden er laget av alminnelige trevinduer som er satt inntil hverandre. Utenfor vindussjiktet er det så etablert en kebony-skjerm som fungerer som solskjerming, samtidig som den orkestrerer utsikten og skaper ulike soner inne i huset. Arkitektene selv hinter til ideen om et bladverk der lyset sildrer gjennom, og tanken om «å sitte under et tre».