Nasjonale Turistveger Hardanger, Hereiane

Det lille toalettbygget ligger langs Riksvei 550, mellom Jondal og Utne. Rasteplassen har en fantastisk utsikt over Hardangerfjorden og tilgang til sjø over lynglandskap og langtrukkede svabergformasjoner. Bygget består av to hovedelementer: en monolittisk skiferkonstruksjon og en gul betongbase. Form og materiale bygger på lokale ressurser og håndverkstradisjon. Den gule betongen løper kontinuerlig gjennom hele bygget og danner uteplass, sitteelement, indre gulv og skillevegg mellom de to toalettene. Ytterveggene er bygget i massiv skifer, med en presis og glatt utside og en ru innside. Toalettet er tilrettelagt for alle typer brukere.

Hereiane i Hardanger – forståelsen av et landskap

Omtale ved Nils Georg Brekke, geolog og Bertram D. Brochmann, arkitekt

Hereiane er et ganske spesielt sted, med store blankskurte svaberg av lys gneis som ligger med sine myke former skrånende ned i fjorden. 

I dette rommet er det landet et «gult betongteppe» med toalettskåler og vasker av rustfritt stål omsluttet av et kompakt skall av presist skåret stein. Er denne landingsplassen tilfeldig? Er dette spesielt utformede toalettbygget spesielt tilpasset situasjonen på Hereiane?

Tenker vi oss at det «gule betongteppet» flyr videre, står vi tilbake med et ordinært parkanlegg, avgrenset mot terrenget med vanlig firskåret kantstein. Det er planert ut en stor grusflate for toalett og parkerte biler, det er satt ut spesialdesignete betongbord og benker mellom noen av fjellryggene, og i en av ryggene er det saget en kostbar åpning med diamantsag, ned i granitten, for å lage en hellelagt «opplevelsessti» ut mot fjorden – dekket med rektangulære, kantskårne heller lagt oppå kompakt gneis.

Denne geologiske «operasjonen» er tydelig utført for å gjøre noe med landskapet, for å skape oppmerksomhet – mens den trange innkjørselen er preget av åpne sprengsteinsflater og muren mot riksvegen framstår som en påplastret støpekant av enkleste sort.

Hvor er arkitektens begrunnelse for den spesielle utforming i forhold til akkurat dette landskapet? Hvor er helheten mellom bygg og landskapstilpassing? Hva er arkitektens tanke om å åpne for en bedre opplevelse av det store landskapsrommet?

Er dette et eksempel på at Nasjonale turistveger er mer opptatt av å få en slags reklameoppmerksomhet, en «opplevelsesgimmick», i stedet for å tilføre stedet fysiske tiltak og elementer som vil gi besøkende en større forståelse av landskapet?