St. Olavs Hospital

Nye St. Olavs Hospital omfatter ca. 225 000 kvm sykehusbygg innen­for et område på ca. 250 daa. Selve byggeprosjektet har vart fra 1997 til 2015. 

St. Olavs Hospital er bygget som en integrert del av byen, med gater, kvartaler, gårdshager, parker og torg. Bebyggelsesmønsteret løser sykehusets generelle krav til fleksibilitet, lesbarhet, enkel orientering og gode dagslysforhold både ute og inne. Samtidig har sykehuset blitt en populær bydel å oppsøke/gå tur i for byens befolkning.

Det var et miljøvalg å opprett­holde en sentral plassering av sykehuset nært Trondheim sentrum. Universitetssykehuset er regionens største arbeidsplass og tar imot et stort antall pasienter og studenter. Med denne lokaliseringen kan mange gå, sykle og reise kollektivt til jobben. 

Undersøkelser viser at hage og natur har betydning for folks helse. Å sikre kvalitet og frodighet i omgivelsene er derfor ekstra viktig i utformingen av et sykehus. Det ble tidlig laget en formveileder for prosjektet som la stor vekt på betydningen av grønne ute­områder som en viktig ressurs både for pasienter, pårørende, ansatte og beboere i området. 

Landskapet er preget av myke former og rolig linjeføring for å tydeliggjøre kontrasten mot gater og bygg og forsterke koblingen til naturen. De forskjellige gårds­hagene og parkene har en tematisk opparbeiding som gir dem en egen identitet innenfor den overordnede formrammen. Ved utformingen av uteanlegget er det lagt vekt på å skape et variert landskap i menneskelig skala, med ulik grad av intimitet som gir forskjellige muligheter til både aktivitet og ro. 

Olav Kyrres plass

Olav Kyrres plass er byrommet midt i sykehusanlegget, som viser vei til alle bygg.
Olav Kyrres plass måler 120 x 60 meter og er omkranset av høye bygninger. Ønsket har vært å skape en bruksplass med gode muligheter for opphold. ”Øyer”av lave murer for beplantning med integrerte sitteplasser og sykkelparkering utgjør de viktigste elementene i plassutformingen. Rundt ”øyene” er det lagt felt av masikvartsitt som markerer møbleringssoner i gulvet. Feltene letter orienteringen på plassen, samtidig som fargespillet på steinen gir en kvalitet til gulvet. Skulptur og fontene utgjør viktige blikkfang på plassen.

Sykehusparken

Sykehusparken er St. Olavs Hospitals grønne, offentlig tilgjengelige park. Parken er en del av det sentrale parkdraget som går gjennom sykehusområdet fra nord til sør. De opprinnelige elementene fra den romantiske landskapsparken med slyngende stier, gressflater og store gamle trær er videreført i den nye parken. Skjermede rom med sittegrupper, staudehage med gammeldagse stauder, fargesterke former av vårblomstrende løk og festplass/kulturscene er noe av parkens innhold. De kunstneriske utsmykningene med dammen og dens omgivelser, bronsestolene og pilelabyrintene er viktige attraksjoner i anlegget. 

Bevegelsessenteret

Mellom Bevegelsessenteret, det vernede Kjøkkenbygget og 1902-bygget ligger et gårds­rom med tilknytning til Olav Kyrres plass gjennom en åpen foajé­løsning i Bevegelsessenteret. Et mykt formspråk er gjennomgående for landskapsformingen i sykehusanlegget, og dette gårdsrommet utforsker møtet mellom store myke former og presis kvartalsstruktur. Et vannspeil stort nok til å romme en egen øy danner et samlingspunkt i gårds­rommet. Slyngende stier leder ut mot en mer åpen parkdel i øst. 

Laboratoriesenteret

Senteret benyttes til laboratorie­tjenester, forskning og undervisning. Gårdsrommet tilhører huset, men etablerer også kontakt mot hageområdene i sør og gata i nord. Et gjennomgående granittdekke binder inngangsparti, vestibyle og gårdsrom sammen. Gårdsrommet leder fra plassareal med sitteplasser og vannarrangement ved vestibylen i nord til grønne hagearealer i sør. I Kapellhagen danner mange små trær et lunt og skjermende løvtak for den vintergrønne bunnvegetasjonen.

Kvinne-barn-senteret

Sett inne fra senteret skal gårds­hagen og de fire takterrassene gi en frodig og variert opplevelse. Innvendig gulv i 1. etasje har direkte kontakt med gårdshagen. Et stort skrånende felt i midten er fristilt fra veggene. Skråplanet utgjør et stilisert landskap med vann, strand, eng, veg og en trelund øverst i den mest skyggefulle delen. Takterrassene utenfor barneavdelingene er tilrettelagt for opplevelser og lek, mens kvinneavdelingenes takhager har tema ro og avkobling.