Strandgården, Gjøvik

Strandhotellet på Gjøvik, også kalt Strand Hotell, ble oppført i årene 1946-51. Arkitektforeningen inviterte i 1946 fire arkitekter til en arkitektkonkurranse om byggeprosjektet. Foruten Knut Knutsen var disse O.Eindride Slåtto, Ulf Haslev, firmaet Lycke-Enger og Enger. Knutsens forslag ble antatt.

Grunnplanen til hotellet er satt sammen av tre overlappende bygningsvolumer – fra venstre mot høyre, som to lave og én høy bygningsblokk. Blokkene er sammenhengende, med den midterste blokken trukket tilbake fra gaten. Blokkene skiller hotellets ulike funksjonsenheter. Hotellfunksjonene er lagt til høyblokken der vertikalkommunikasjoner og servicerommene er samlet i en kjerne med korridorer omkring, og hotellværelsene utenfor. En takterrasse med plass til inntil 80 personer er bokstavelig talt «kronen på verket». Kino-, teater- og konsertlokalene med tilhørende garderobe og billettluke var lagt til den midtre blokken. I blokken til venstre skulle vinmonopolet ha utsalg.

Den rustikke hotellfasaden består av en synlig skjelettkonstruksjon av dragere og søyler i betong. Vinduer og rød teglstein fyller feltene i betongkonstruksjonen, og skaper en oppdelt og rutete effekt. På høyblokken varierer vinduene med vertikal og horisontal orientering. De to øverste etasjene på den høye blokken er trukket inn fra fasaden og er nærmest usynlige fra gateplan. Skiferlagte pulttak over vinduene skjermer for solen. Pulttakenes form tas opp igjen i en skiferkledd gesims over femte etasje, og forsterker den horisontale orienteringen. Det ble foreslått å sette inn glassrelieffer i felter hvor det ikke var vinduer, men disse ble i stedet fylt igjen med betong. Fasademotivet er asymmetrisk og er et typisk trekk for arkitekturen på 1950-tallet.