Sølvberget Bibliotek, eller ”Biblå” som det kalles på stavangersk slang, har gjennomgått en renessanse etter ombyggingen av førsteetasjen i Lund og Slaattos kulturhus fra 1987. ”En revolusjon i hodene på folk om hva et bibliotek kan være”, sier Marit Egaas, kulturhussjef ved Sølvberget Kulturhus.

Tallenes tale

Hvis man skal la tallene argumentere for suksessen, så steg altså bibliotekets årlige besøkstall fra 740 000 i 2013 før ombyggingen, til over 1,2 millioner besøkende i 2014, etter nyåpningen i januar samme år. Dette folkebiblioteket i Stavanger sentrum kan altså vise til over ti besøk per innbygger i året. Til sammenlikning ligger landsgjennomsnittet på rett over fire. ”En mye større suksess enn vi hadde drømt om”, sier Egaas.

Men hva ligger bak suksessen? Er det stavangerske folk så bok-hungrige? Er det arkitekturen som står for tiltrekningspotensialet? Eller er det bibilioteket som har gjenoppfunnet seg selv i så stor grad at det kan forklare den voldsomme økningen i besøkstall?

Et romskip

Sett fra luften, på satelittbilder, likner kulturhuset Sølvberget et romskip som har forvillet seg inn blant de små hvite trehusene i Stavanger sentrums kronglete middelaldergater. Både i størrelse og i sin regularitet står det strukturalistiske bygget i sterk kontrast til omgivelsene. Det er så langt fra en middelaldersk gatestruktur og norsk trehusby det er mulig å komme, men på underlig vis gjør det urbane grepet likevel bygget til en naturlig del av helheten. Det er et vennlig romskip, og etter 30 år på stedet hører det liksom til der. KAPs ombyggingsprosjekt tilbakefører i høy grad byggets førsteetasje til det som var en av Lund & Slaattos hovedtanker, nemlig at interiøret skulle være en forlengelse av byens gater; en del av selve byveven.

En dagligstue i byen

Ifølge KAPs beskrivelse av prosjektet var deres mål todelt: å åpne huset for omgivelsene og koble det bedre på byen, og å åpne opp biblioteket mot resten av huset. Biblioteket skulle være som en forlengelse av det private hjem inn i en offentlig sfære – et sted i byen der alle kunne føle seg hjemme. KAPs prosjekt arbeider på lag med det eksisterende bygget og arkitekten har fra starten av vært bevisst på biblioteket som en av byens få ikke-kommersielle møteplasser.

Biblioteksledelsen har fulgt opp. De hadde svimlende 814 åpne arrangementer på huset i 2015, de har romslige åpningstider og gratis wifi. Aviser og tidskrifter er plassert ved det åtte meter lange lesebordet ved siden av resepsjonen og det høye, gjennomgående atriet som danner den indre bygaten. Det er virkelig en stuemøblering av byrommet vi snakker om her. Bibliotekarene i resepsjonen står nesten ikke inne i biblioteket, de står i byen, ute blant befolkningen. Så åpent er det. 

I en by hvor hver femte innbygger har internasjonal bakgrunn, kan effekten av et åpent og tilgjengelig bibliotek rekke langt utover det å låne bøker – det blir et sted hvor en kan komme, møte, lese og være. ”Et sted”, som KAP skriver, ”hvor en kan samles eller være alene sammen.” Gjennom KAPs oppfinnsomme møblering kan biblioteket brukes på innovative måter av alle aldersgrupper, fra tjukkas-land for de minste eller en hemmelig bokhule for de litt større, til små stillerom for de kontorløse gründerne og bokøyer hvor folk kan lese og møtes.

Foruten biblioteket inneholder kulturhuset kino, galleri, kiosk, og to kafeer, hvorav en er drevet av innehaveren av den første restauranten utenfor Oslo med én Michelin-stjerne. Kvaliteten skal det ikke stå på. Kaffen du kjøper i kafeen kan leveres til kafe-siden eller til bibliotekssiden; grensen mellom de to er også åpen.

Byutviklingsbiblioteket

Siden nyåpningen i 2014 har biblioteket på Sølvberget hatt mye besøk fra hele landet. Det har blitt et forbilde, og nå snakkes det om biblioteket som ”byutvikler”. Andre byer planlegger biblioteker som skal kobles på byens sentrale plass eller torg, og de ser på biblioteket som en viktig brikke i sentrumsutviklingen. 

“Offentlige tilbud som biblioteker er viktige og samlende for vår utvikling som byborgere.”

Når flere av de norske byene etter hvert skal fortettes og sentrum skal gjenfinne sin rolle i folks hverdag, er offentlige tilbud som biblioteker viktige og samlende for vår utvikling som byborgere. Det er byens rom, plasser, gater og tilbud som danner rammen om hverdagslivet; derfor er det så viktig at bibliotekene og andre offentlige funksjoner kan smelte sammen med det øvrige livet byen har å tilby. Dette sier mye om menneskeverd og om verdiene som ligger til grunn for samfunnet vårt. I den fremtidige tette byen er biblioteket en fasilitator, ikke bare for overføring av kunnskap, men også for følelsen av tilhørighet og felles verdier, og for møter, overraskelser og arrangementer.

Tillit og dynamitt

Arkitekturen og måten vi fysisk innretter oss på er et uttrykk for våre samfunnsverdier. På spørsmålet om hvorfor det ikke er installert tyverisikring ved inngangene til biblioteket, forklarer kulturhussjef Egaas at det var en blanding av et praktisk og et ideologisk standpunkt. For det første var tyverisikringssystemet dyrt og det ødela for den arkitektoniske åpenheten man ønsket, og for det andre ønsket de å vise folk tillit. Bibliotekarene opplever at folk passer på; at de ønsker å ta vare på det felles gode. Det er stor slitasje, men lite herværk. Når biblioteket stenger er det kun en snor på tvers av rommet og slukkede lys som signaliserer det – det er fullt mulig å ta seg inn for hvem som helst som er i kulturhuset eller for alle som er på vei til kinoen eller kafeen. Men det gjør de ikke.

Som Henrik Lundberg fra KAP uttalte da prosjektet vant Stavanger Kommunes Byggeskikkpris i 2015 for på forbilledligvis å ha gjort bibliotektet til en arbeidsplass som smelter sammen med byrommet, og laget det til et sted hvor åpenhet står i sentrum, et sted hvor alle er velkomne: “Målsettingen var å gjøre biblioteket til byens dagligstue; ikke visste vi at det også skulle bli hele byens hjemmekontor.”

Som besøkstallene tilsier, har siddisene trykket biblioteket til sitt bryst, Sølvberget har blitt byens allrom. Det er kombinasjonen av det arkitektoniske grepet – å åpne opp og tilrettelegge – og bibliotekets forbilledlige åpne, inviterende og inkluderende holdning som gjør dette til urban dynamitt.