Nr. 3 – 1998

Midt i Europa

I hele annen halvpart av dette århundre har Berlin vært i de politiske begivenhetenes sentrum. Fra sin tidligere rolle som en av Europas pulserende metropoler skiftet byen til å bli en isolert scene for internasjonale intriger og konfrontasjoner. Metropolen ble partert i de fire okkupasjonsmakters administrasjonssoner i 1945. Byens vev av infrastruktur ble delt i et østlig og et vestlig nett. I 1961 kom muren. øst-Berlin og Vest-Berlin ble to adskilte byer som lå vegg i vegg med hverandre. Berlin lå ikke lenger midt i Europa. 

Etter hvert som gjenoppbyggingen etter krigen fant sted, ble forskjellene mellom de to politiske ideologier stadig mer synlig. I vest blinket de forlokkende lysreklamer og minnet om at her var enhver sin egen lykkes smed. Trauste boligblokker reiste seg i øst, og det var sosial sikkerhet og velferd for alle som ikke var opposisjonelle. I vest bygget næringslivet administrasjonskontorer og varehus med Kaufhaus des Westens i spissen. I øst kom regimets administrasjonspalasser og den pompøse paradegate Stalin Alle, som senere ble nedtonet til å hete Karl-Marx-Alle. 

Nå paraderes det ikke lenger. Muren er borte. De to byene er igjen blitt en og samme by. Og Berlin ligger igjen midt i Europa, til tross for at den hele tiden har ligget på samme sted. Infrastrukturens vev føyes nå sammen, slik at byen igjen kan bli en hel organisme. Men det skal noe langt mer til enn en sammenkobling av tidligere brutte rørforbindelser og toglinjer. I løpet av det halve århundre Berlin har vært i en unntakstilstand, har verden endret seg. Det er ikke bare å ta tråden opp igjen og sette i stand byen til slik den var før krigen. For byen har fått nye beboere med en ny tids tankemønstre og vaner. Keiserne og diktatorene er borte. Nå er det de globale storkonsernene som poserer, på Potsdamer Platz, i Friedrichstrasse og andre tidligere prestisjefylte posisjoner. I enden av keiserdømmets alle står nå byggekranene som en skog. Få ser ut til å være opptatt av hvor man kommer fra, og hvor man skal hen. Det synes som om det viktigste er å bygge. 

Bjørn Larsen