Nr. 5 – 2001

Et annet sted

Snøhetta har tegnet et bygg i Egypt. Det nye biblioteket i Alexandria er et internasjonalt prosjekt på alle måter: Arkitekter, entreprenører, ingeniører og leverandører kommer fra forskjellige steder i verden. Prosjektet har vært drevet frem i FN-regi, og teller statsoverhoder og kulturpersonligheter fra mange land blant sine beskyttere. Flere stater og institusjoner har bidratt til å betale regningene. Gjennom de tolv årene som er gått siden konkurransen, er bygget blitt en del av et internasjonalt offentlig rom. 

I mange år var det først og fremst i dette rommet Snøhetta arbeidet. Den enkle og universelt forståelige geometrien i konkurranseprosjektet bar som en livbøye arkitektens ide gjennom lange og tunge perioder med forhandlinger og forberedelser. Bildene av den sirkulære takflaten ble gjentatt i tidsskrifter og aviser og brente seg etter hvert inn i en internasjonal bevissthet. Assosiasjonene til kloden og solskiven, takplanet som skar seg ned i jorden, i fortiden, og steinveggens klare referanser til gammelegyptiske håndverk og former hjalp prosjektet forbi komiteer og vurderinger, de ga leg og lærd noe å feste seg ved og stille seg bak. Ideen var storslått og lett å fatte. Etter tolv år med forhandlinger er prosjektet da også så å si uforandret. 

Og nå står biblioteket der. På et sted i verden med sitt lys, sitt klima, en del av en disig bysilhuett med bølgeslag, minareter og pussede murhus. Støv fra ørkenen legger seg over steinveggens snitt og furer. Trafikken går jevnt forbi, folk går over plassen, ser de nye oliventrærne mot en kveldsrødmende horisont. Planetariets blå striper lyser i det tette middelhavsmørket. «Norge» står det et sted oppe på den opplyste steinflaten, hugget inn i runeskrift. 

Norge er langt borte. Snøhetta er langt borte. Bildene vi har sett av jordkloden som stiger opp over måneoverflaten, av tusenår gamle hieroglyfer og solskiver, erstattes gradvis av byggets fysiske fremtoning. Presentasjonsfilmen med Omar Sharif som med stor patos forteller om det gamle biblioteket og gjenskapingen av fordums storhet, kommer fremdeles til å rulle en stund, åpningstalene er ennå ikke holdt. Men nå skilles bildene fra det som er blitt virkelighet. Her er planeter og faraoiske relieffer blitt til hugget stein og støpt betong, her henger glass og aluminium i middagsheten, her står nye møbler og venter på mennesker og på bøker. I Alexandria. Et annet sted. 

Ingerid Helsing Almaas