Nr. 7 – 2002

Som tøystykkene i en jakke

Mies van der Rohes glasshus ved Fox River ble da det var nytt i 1950, sett på som et av de ypperste eksemplene på den nye tids arkitektoniske uttrykk. Med sine store ettlags glassfasader uten varmestrålehindrende belegg og med sine manglende ventilasjonsmuligheter ble huset snarere stående som et manifest enn som et egnet sted å bo. Likevel fortonet glasshuset ved Fox River seg for mange arkitekter som en drøm man kunne strekke seg mot.

Nå, femti år senere har Werner Sobeks hus, som vises i dette nummeret av Byggekunst, til rådighet de materialer, konstruksjoner og ventilasjonstekniske løsninger som kreves i et glasshus for at det både skal være holdbart og beboelig, sommer som vinter. Sobeks glasshus synes å ha kommet så langt det er mulig å komme med en arkitektur basert på repetisjon av moduliserte elementer.

Ved å se seg omkring vil den oppmerksomme iakttaker imidlertid kunne merke seg at det i dag også settes sammen byggverk av ulike og ikke-moduliserte biter på industrielt vis, og at samlebåndsideologien ikke er enerådende. Litt etter litt har vi kunnet skimte en annen måte å organisere byggingen på og dermed fått et grunnlag for andre utformninger. Allerede rundt 1970 forlot Volvo prinsippet om å produsere biler som en sekvens av spesialiserte operasjoner utført langs et samlebånd, til fordel for å la en arbeidsgruppe montere produktet fra begynnelse til slutt. Dermed kunne de produsere biler med ulike kombinasjoner av farger, utstyr og teknisk utrustning i samme serie. I tillegg ble etter hvert flere av de viktigste delprosessene, som platebearbeiding og lakkering, utført av datastyrte industriroboter. Kombinasjonen dataassistert prosjektering og datastyrt produksjon har vært brukt i skipsindustrien i årevis. Stålplater brennes eller freses ut med høy presisjon til deler i den form man måtte ønske, og delene sveises sammen til en båt, på samme vis som ulike ferdigskårne tøystykker kan syes sammen til en jakke i ønsket fasong og størrelse. Men må vi ikke glemme at det ligger en utfordring i å ville noe med den friheten man får med slike store muligheter for individuell utforming. 

For ennå er det vel noen som husker at McLuhan for et kvart hundreår siden gjorde et poeng av at den epokegjørende første, televisjonsoverføringen over Atlanterhavet, fra det ene kontinentet til det andre, ble brukt til å overføre en pølsespisekonkurranse i Tyskland.

Bjørn Larsen