1912

Med over 100 ansatte etter bare snaue ti år i drift, har TAG arkitekter på rekordtid etablert seg som et av Norges største arkitektkontorer. Som slagord har de valgt det talende «boligspesialisten», og kontorets utvikling har da også vært tuftet på store, kommersielle leilighetsbygg.

Gründerne Lars Eirik Ulseth og Morten Longum møtte hverandre da de arbeidet sammen som system-arkitekter i Skanska. De hadde begge registrert at mange norske arkitekter hadde en motstand mot å jobbe med industrialisert boligbygging – samtidig som de forstod at dette kunne bety en egen nisje for dem som våget å arbeide seriøst med dette feltet. Bedriftsideen var dermed systematisk, rasjonell boligbygging. Og i 2009 var TAG arkitekter et faktum.

Siden har TAG vokst i flere omganger, og det er nå etablert kontorer i både Oslo, Bergen og Trondheim. Kontoret arbeider tverrfaglig med interiør- og landskapsarkitekter samt reguleringsekspertise.

I prosjektet «1912 Damsgårds-sundet» i Bergen har kontoret brukt sin signaturtilnærming for å oppnå sentrale kvaliteter. TAG arkitekter arbeider nemlig med at hvert prosjekt skal ha tre «TAGs», altså tre sentrale kvaliteter, som etableres i skissefasen og som tilfører prosjektet så åpenbare fordeler at de blir stående som robuste føringer helt til husene er ferdig bygget.

I tilfellet 1912 var TAGsene som følger: TAG 1) Respekt for det gamle bygget. De nye bygningene skulle ikke spille førstefiolin. TAG 2) Etablering av en akse gjennom prosjektet, i form av en offentlig grønn passasje som binder St. Markus kirke, med tilhørende grøntområder, sammen med den nyetablerte broen over Damsgårdssundet og Fløttmanns-plassen. 1912 blir her et bindeledd fremfor en barriere. TAG 3) Respekt for flatene i fasaden. Dette innebar en omfattende utreding av materialer, før TAG endte opp med et samarbeid med kunstner Line Hvoslef, og en aluminiumsfasade i grønne sjatteringer.

Det ferdige prosjektet har restaurant og dagligvareforretning i første etasje vendt ut mot Damsgårdssundet. I andre etasje er det etablert boliger som har uteområdene sine skjermet bak den gamle industrifasaden, siden den nye bygningskroppen er trukket tre meter tilbake fra det originale fasadelivet. Disse fikk navnet «Patio-leilighetene», og med sine skjermede uterom (bak vinduer som kan åpnes og lukkes!) tilfører de prosjektet en helt egen kvalitet, med lys og møblerte uterom som synes i fasaden.

På nivå 2, mellom husene, er det etablert en barnehage, og bebyggelsen for øvrig reiser seg som to lameller. I tillegg fikk TAG gjennomslag for to sett rekkehus, med henholdsvis fire og fem boenheter, der den rekken som ligger på sydsiden av prosjektet har utleiehybler, slik at også Michael Krohns gate aktiveres. I sum inneholder prosjektet 111 leiligheter. 

1912 ble i september i år belønnet med prisen for Bergens beste nyboligprosjekt på boligmessen Bo i Bergen.

Da jeg snakket med avdelingsleder for TAGs Bergen-kontor, Jesper Jorde, om hva som kjenne-tegner prosessen bak et stort, kommersielt boligprosjekt i 2019, svarte han at selve byggeprosessen har blitt mer industrialisert. Og at TAG som kontor har blitt mer spesialisert. 

Han forteller også at kontoret aktivt utforsker de mulighetene som ligger i å arbeide konstruktivt med utbygger og entreprenør, og se etter muligheter fremfor å klage over begrensingene som ligger i kostnadsrammer og regelverk:

– Man trenger å kjenne systemene. Skal vi oppnå noe bra, må miljøkonsulenter og RIB inn allerede i skissefase. Vi må finne grammatikken i prosjektet, altså ned på et nivå hvor vi vurderer for eksempel om det er hulldekker eller plasstøpt betong. Og så utvikle de fordelene som følger det gitte systemet – og unngå begrensingene.