Bakgårdsvilla på Vålerenga

Prosjektet er utviklet i et eksisterende bakgårdsbygg på Vålerenga som tidligere ble benyttet til smie og stall. I dialog med antikvariske myndigheter ble det bestemt at nybygget i hovedsak skulle svare til bygningens opprinnelige volum. Veggen mot bakgården var i dårlig forfatning og ble revet og erstattet med en glassvegg, mens de tre øvrige teglvegger, som ligger i nabogrense, er beholdt uforandret. 

Innenfor det ti meter høye bygningsvolumet er rom av privat karakter hengt opp i en ny stålkonstruksjon, og danner romlige avgrensinger og innsnevringer i et sammenhengende fellesrom i hele bygningens høyde.

Dynamikken i romforløpet spenner vertikalt mellom det nedsenkede kjøkkenet, med benken i høyde med bakgårdsgulvet, og arbeidsboksen med adkomst til takterrassen og utsikt over byens taklandskap.

Horisontalt etableres et vekselspill av volumer som trekker seg tilbake fra glassfasaden, berører denne, eller trenger ut av fasaden, inn i bakgården.

Innsiden av eksisterende yttervegger av tegl er slemmet. Ny hovedkonstruksjon, trapper og rekkverk er i stål, mens nye vegger og himlinger er kledd med norsk eik. Vindussystem er i ubehandlet aluminium, vinduer i eik. Gulv i entré, kjøkken og kjøkkenbenker er utført i slipt betong.