Geitryggen gravlund, Senja

Det viktigste først: Geitryggen gravlund av Lo:Le landskap og Verte landskap-arkitektur AS er et friskt pust inn i norsk gravplass­tradisjon, med fint avstemt materialbruk og en leken utforming som spiller på lag med den nordnorske bjørkeskogen rundt.

I all hovedsak oppleves prosjektet som godt gjennomført helt fra regulering og prosjektering og fram til ferdig resultat. Oppdragsgiver ved Senja kommune har samarbeidet godt med arkitektene og gitt rom til å komme med utradisjonelle løsninger. Som alle andre landskapsarkitektur­prosjekter, er det nå som prosjektet er ferdig opparbeidet at anlegget selv tar over og vokser videre i samspill med brukerne og driften. 

Fastlands-Senja. 

Geitryggen gravlund ­ligger i tilknytning til Lenvik kirke på Bjorelvnes i det som nå heter Senja kommune. Kirken er plassert på en høyde mellom fjorden og Bjorelva som slynger seg ned mot sjøen, mens selve gravplassen ligger på en flate ca. 500 meter lenger opp langs elva.

Topografien i området består av breelv- og bresjøavsetninger, grus- og sandmasser, som passer perfekt for en gravplass. Her er det ikke behov for hverken utskifting av masser, drenering under graver eller fjerning av større steiner.  

Den eldste delen av gravlunden ligger inne på flaten langs veien opp fra kirken. Den ble nok etablert mens det var visuell kontakt mellom gravlunden og kirken. I dag er denne gravplassen skogkledd, med liten kontakt med kirken, og virker ikke til å være brukt til nye gravnedleggelser. Utvidelsen av gravfeltet så langt har vært sør og vestover mot kirken. Den siste utvidelsen stod ferdig i 2019, med ca. 500 nye graver, både enkle og doble kistegraver i tillegg til urnefelt.

Nytt og gammelt. 

Utvidelsen av gravplassen er flettet sammen med eksisterende gravplass, og på den måten styrker nytt og gammelt hverandre. Den eldre delen åpnes opp og får utsyn mot kirken og havet, samtidig som den nye gravplassen allerede oppleves som en godt etablert gravlund, med eksisterende graver og infrastruktur.   

Dagen hovedadkomst er gjennom skogen med bil fra Sollidalsveien. Man parkerer med gravfelt på begge sider, mens servicebygg og garasje ligger mer tilbaketrukket. Allerede her får man opplevelsen av utsynet mot Senja med Breitinden og fjorden, og man kan så vidt skimte kirketårnet.

Klokkestøpulen er plassert på eksisterende gravfelt, og det oppleves som om den sammen med minnelunden og trappen danner en akse som knytter den eksisterende gravplassen til kirken. Dette er et grep som lar alle elementene på gravplassen og kvalitetene i landskapet spille på lag og styrke hverandre. Samtidig har vegetasjonen blitt tynnet ut, slik at kontakten mellom gravplassen og kirken er gjenopprettet.

De nye gravfeltene. Den nye utvidelsen av gravplassen består av to felt: Det ene feltet er en utvidelse av eksisterende gravplass ved adkomsten, mens det andre feltet ligger nærmere kirken, men på et lavere nivå uten direkte visuell kontakt fra adkomstplassen. Prinsippene for utformingen av de to feltene er lik. Kistegraver i to og to rekker, med staudefelt i samme størrelse som kistegravene. Gangveiene er gitt en myk utforming som følger landskapet. En vannpost med benk og avfallsstasjon er sentralt plassert på begge feltene. 

Gravfeltene er bundet sammen med en stor sentraltrapp. Dette er et modig grep, spesielt i et prosjekt med begrensede ressurser. Nivåene i trappa er utnyttet til sitteplasser, trukket ut til siden i skråningen. I skisseprosjektet var disse plassene beskrevet som benker i skogen. Nå er skråningen ryddet for trær for å gi åpenhet ut mot fjorden, men man har dermed mistet noen av de romlige kvalitetene som var i skogen. 

Nedre nivå er et mer intimt sted. Gravfeltene er ennå ikke tatt i bruk, og man får følelsen av å være i en park mer enn på en gravplass, et sted for kontemplasjon og ro. For å tilfredsstille krav om universell utforming, er adkomstveien ført ned til nedre nivå, med egne parkeringsplasser og port inn på gravlunden. Langs gjerdet ved porten er det holdt av et eget kistefelt for muslimsk gravlegging. Dette er adskilt fra resten av gravplassen med et stramt buskfelt.

Fra det nederste gravfeltet og ned til kirken går det i dag en igjengrodd grusvei på en egg med bratte kanter på begge sider, altså det som opprinnelig het «Geit­ryggen». Dette var den originale veien fra kirken og til gravplassen. I reguleringsplanen fra 2018 er denne regulert til kjørevei. Dette har det ikke vært mulig å gjennomføre med de budsjetter som er bevilget så langt, men på sikt vil det kunne bli en prosesjonsvei som ville gjenopprettet forbindelsen mellom kirken og gravplassen.

Dempet palett. Landskapsarkitektene har, til tross for alle kravene som skal tilfredsstilles på en gravplass, klart å holde seg til et minimum av materialer. Materialene som går igjen er lakkert stål i en mørk blåtone, cortenstål, lys granitt og royalimpregnert tre. Den dempede, men tilstedeværende blåfargen på stålet gir et spennende fargespill sammen med cortenstålets rødtone. 

Gjerdet rundt gravlunden er utført med enkle trespiler. Det spiller videre på det eksisterende tregjerdet, og overgangen mellom nytt og gammelt er umerkelig.

Klokkestøpulen har en enkel hovedform som spiller på de tradisjonelle støpulene, samtidig er den gitt en detaljering med cortenstål og tre, som danner et lekent mønster som kan minne om nordlys, eller assosieres med spon.

Den samme materialbruken går igjen ved vannpostene og avfallsstasjonene. En dobbel vegg danner rammen for vannposten og benken, samtidig som den skjuler teknisk infrastruktur som vannledninger og strømkabler til bl.a. tinestrøm. Det hele oppleves veldig enkelt og tilforlatelig, samtidig som det dekker mange funksjoner. Benken er egendesignet med både ryggstø og armlene, i tråd med krav om universell utforming.  

Bruken av corten er begrenset og dempet. Det mest fremtredende elementet er minnesmerket hvor navneplakettene skal festes. Dette er utført som en enkel stålplate hvor det er stanset ut et bladmønster med nervetråder. Bladene danner små hyller til lys, og bidrar til å gi minnesmerket en tredimensjonal fremtoning av lys og skyggespill.

To veier inn. To nye porter fører inn til gravplassen, begge utført i blålakkert stål med blader av cortenstål som dekor. Disse er festet på fem horisontale stålstenger. Lekenheten i plasseringen av bladene er tydelig, men utformingen av selve bladene og festet på stålspilene fungerer ikke like godt her som man kunne ønske. Portbladene er festes til to solide granittstolper. Portene oppleves som inviterende, med en fin balanse i form, materialbruk og farger.   

Gravplassens hovedelement, ved siden av minnesmerket, er den nevnte granitttrappen, som binder øvre og nedre gravfelt sammen. Trappen kan i utgangspunktet oppleves som noe fremmed og monumental i den lette bjørkeskogen som omgir gravplassen, men utsikten fra trappen forklarer og begrunner valget. Selve trinnene er av granitt med to spor skåret ned i steinen som markering av trappenesene. Rekkverket i blålakkert stål har en slank utforming med integrert ledlys, som gir den monumentale trappa en letthet som kler resten av gravplassen. 

Ellers er den nye gravplassen dominert av lysstolper, som ser ut til å være designet for stedet. De er utført i stål og treverk på samme måte som klokkestøpulen. På den måten glir de lett inn på gravplassen, men jeg stiller spørsmål til mengden og plasseringen, som medfører et jevnt lys over begge de to nye gravfeltene. Tradisjonelt har gravplasser i Norge vært lite lyssatt. 

Geitryggen gravplass ligger som tidligere beskrevet et godt stykke fra kirken og annen bebyggelse. Det kan være at dette, sammen med mørketiden så langt nord, gjør at behovet for lys er større enn på mer sentrale og sørlige gravplasser. Allikevel skulle jeg gjerne ha sett at belysningen i større grad spilte opp under det mer følsomme designet som resten av gravplassen er preget av, slik at de integrerte lyspunktene i trappa, klokkestøpulen og vannpostene kunne spilt en større rolle i et mer dempet belysningskonseptet.

Utover dette oppleves prosjektet i all hovedsak som svært vellykket. Mine ønsker for videre utviklingen av gravplassen vil være at man ryddet mer skog rundt kirken i aksen opp mot gravplassen og at man opparbeidet og lyssatte veien over Geitryggen, slik at den kan brukes som prosesjonsvei. Og at man i tillegg lot naturlig revegetering ta over i skråningene inne på gravplassen.