Mat- og merkevare­huset på Grünerløkka

Sofienberggaten 19 var tidligere produksjonslokaler for Mills. Bygget består av kraftige plasstøpte betongdekker og søylekonstruksjoner med store etasjehøyder, og gjennomgående vindusrekker i fasaden. Den enkle, solide industribygningen var et godt utgangspunkt for en transformasjon til kontorbygg.

Mills-administrasjonen var spredd over fire sammenhengende bygg, men ønsket samlokalisering i ett komprimert område. Etter et omfattende programmeringsarbeid ble romprogram og logistikk løst innenfor det gamle fabrikkbygget og et mindre tilbygg mot bakgården. 

Oppdragsgivers behov for store tilgjengelige fellesarealer med kantine og et matfaglig senter var bakgrunnen for ideen om en åpen glassfasade mot gateplan og åpning av dekket mellom plan 1 og underetasjen. Matfaglig senter er Mills’ utviklingskjøkken, der det blant annet testes nye oppskrifter og holdes kurs og presentasjoner om mat. Denne funksjonen, som tidligere lå bortgjemt, er nå tydelig eksponert med innsyn fra gateplan. Ved å fjerne 1/3 av dekket over den høye underetasjen kommer dagslyset ned i de tidligere mørklagte lokalene. 

Prosess og samarbeid

Den omfattende ombyggingen, programmeringen og interiørkonseptet er utformet av Ledsten Arkitektur AS, i tett samarbeid med bruker, byggherre og tekniske fag. Innledningsvis var tanken å beholde 2.-5.etg fasadene som de var, men etter hvert ble det naturlig med en komplettering av hele bygget og Element arkitekter ble engasjert til å utforme en fasade. De to kontorene har hatt tett dialog og samkjørt overgangene mellom inne og ute hele veien. Grensesnittet mellom kontorene har gått på innside yttervegg, og overgangene mellom de nye presise glassforingene i vindussmygene og møtet med den røffe eksisterende betongen på innsiden har blitt behandlet i nært samarbeid mellom arkitekt og interiørarkitekt. Åpningen av og materialbruk i fasade på gateplan er en konsekvens av det innvendige konseptet, men Element har tatt detaljeringen inn i arbeidet med fasaden og løst treelementene i dør- og vindusomramminger slik at overgangen mellom inne og ute blir sømløs. 

“De to kontorene har hatt tett dialog og samkjørt overgangene mellom inne og ute hele veien.”

Effektivitet og fleksibilitet

En åpen interntrapp er etablert sentralt i bygget for å knytte fellesarealer og kontoretasjer sammen. Kontoretasjene fra 2. til 5. etg. er mest mulig like. Møterommene er lagt i midtsonen, mens arbeidsplassene ligger ut mot fasaden for optimalt dagslys. Heis, interntrapp og sosial sone er samlet, slik at det ikke skal være unødig gangtrafikk eller støy rundt de åpne arbeidsplassene. Kantinen har AV-utstyr og god akustisk demping, og kan dermed benyttes som et åpent auditorium.

Materialbruk og akustikk

Store deler av den innvendige betongen er eksponert og sandblåst, med unntak av gulv i åpne kontorområder, som av akustiske hensyn er dekket av tepper. Betongen er eksponert for å utnytte materialets kapasitet som termisk masse, men også for å understreke byggets fortid som industrilokale. Nye betongkonstruksjoner i trapper, rekkverk og mesanin er skilt fra de gamle betongelementene ved at det er benyttet lysere betong og glatte støpeplater. I tillegg til betong har vi bevart brystninger av hvit flis som et dekormateriale i kontorarealene.

For å kompensere for klanglyd i den eksponerte betongen er det akustisk demping direkte i dekket, med nedhengte trebafler som himling. Disse skjuler belysningsarmaturer, sprinkling, ventilasjon og øvrige tekniske innstallasjoner. Ved å la føringer over kontorarealene ligge åpent, har vi kunnet bevare fabrikkens store dekkehøyder. 

Det er benyttet miljøvennlige og slitesterke gjennomfargede valkromatplater rundt heissjakter og tilliggende minikjøkken, og på store skyvedørsflater som dekker for lagerfunksjoner lagt direkte i lokalene. Unødige gangsoner i egne lagerområder er dermed minimert. Kraftige råstålkonstruksjoner er brukt som omramming på møteromsfrontene og i den store rampen og messaninen i 1. etg. Store doble slagdører av glass og stål gir fleksibilitet til å utvide møterommene ved behov. 

Som kontrast til den røffe betongen og råstålet er det innført ca. 750 kvm funklende messing, i himlinger i første etasje og i omkransende vegger i møteromsboksene i etasjene oppover. Perforeringen av messingplatene bidrar til god akustikk. 

Møblering

Alle pulter og skap til arbeidsplassen og samtlige møtebord er spesialtegnet. Møtebordene har røffe råstålsrammer til understell og delikate eiketopper i heltre eller finér. I kantinen er også understellene i heltre. 

Tilgjengelighet for funksjonshemmede

Fra hovedinngangen er det etablert rampe fra bakkenivå til høy 1. etg. og videre opp til mesaninen. I stedet for å gjemme vekk UU-funksjonene, er HC-rampen blitt et viktig formalt grep for hele 1. og u .etg. Det er etablert ny stor kombinert vare- og personheis med adgang til alle etasjer.

HC-toalett med dusj er lagt til fellesareal i U1, i tilknytning til øvrige garderober og toaletter. Store åpne arealer er ment å gi generelt god tilgjengelighet for rullestol på alle plan.

Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka – fasaden

Den nye nordfasaden er Mills’ og Agras ansikt ut mot Sofienbergparken. Glass- og lyskunst, utviklet av Element Arkitekter, er integrert i arkitekturen. Kunsten og den egenutviklede løsningen gjør fasaden til en ”lysfanger” om dagen og ”lyskaster” om kvelden. 

Fasaden har en sprossefri utforming med store vindusflater og glassfinner som fanger og reflekterer så mye av dagslyset som mulig inn i de dype lokalene som tidligere var industrilokaler. 

Utsynet mot Sofienbergparken har også stått sentralt i utviklingen av fasaden. De grå feltene man ser i en del av finnene er toveisspeil som slipper lyset igjennom; hardcoatede mikrometertynne lag av metall som ligger i lamineringssjiktet i finnene. Fra mørk side er speilene gjennomsiktige, mens de fra lys side ser ut som speil. Glassfinnene stikker 90 grader ut av fasaden og toveisspeilene øker på denne måten utsynet fra kontorene. Når solen treffer trærne og parken blir dette synlig gjennom speilene, selv om man sitter på den mørkeste siden. Finnene fungerer også som ”sladrespeil” – de ansatte kan sitte ved pulten sin og se ut mot parken, samtidig som de kan følge med på hva som foregår nede på gaten.

“Fra mørk side er speilene gjennomsiktige, mens de fra lys side ser ut som speil.”

Fra utsiden ser speilfeltene ut som en abstrakt samling av ulike former. Står man derimot på riktig sted, ser man at speilfeltene samler seg til Mills’ velkjente logo. Glassfinnene, vindusfeltene og de hvite glassbrystningene speiler Sofienbergparken og det varierende skydekket. Dette gjør fasaden svært levende og den fremstår ulikt hver gang man ser den.

Sofienbergparken er stor og svært mørk på kvelds- og nattestid. Fasaden gir økt trygghet ved at den bidrar til å lyse opp parken, samtidig som den skaper et synlig orienteringspunkt for de som beveger seg her. Det meste av den eksisterende bygningsmassen rundt parken er boliger, og det er få utadvendte fasader og opplyste førsteetasjer. I Millsfasaden kastes lyset ut gjennom kantene av glassfinnene. Lysene er programmert til å danne en rekke ulike bilder, som bidrar langsomt og stillferdig til en foranderlig fasade også på kveldstid.

Fasaden er utviklet av Element Arkitekter. En mockup på 6 x 5 meter i 1:1 stod sentralt i utviklingen. Her kunne vi sammen med byggherre og utførende undersøke ulike glass med ulikt jerninnhold, speil, lys og lystemperaturer.