Ny Sentralarrest, Oslo Politidistrikt

Etter om lag 35 år med døgnkontinuerlig drift tjente ikke lenger arresten i Politihuset på Grønland sin hensikt på en tilfredstillende måte. Som en konsekvens av dette ble det besluttet å bygge en ny sentralarrest i tilknytning til Politihuset, i det offentlige bygningsmiljøet ved Botsparken i Oslo. Sentralarresten er basert på vinnerutkastet fra en begrenset plan- og designkonkurranse i 2003, forfattet av Telje-Torp-Aasen arkitektkontor AS, nå LMR arkitektur AS.

Konsept

Ved utarbeidelsen av konseptet for den nye Sentralarresten var hovedintensjonene følgende:

• Å skape en moderne arrest som forente behovet for sikkerhet og strenghet med et godt arbeidsmiljø og trivsel for de ansatte ved Sentralarresten.
• Å organisere et rasjonelt og kompakt bygg med korte gangavstander mellom hovedfunksjonene.
• Å utforme bygningsvolumet slik at det fremsto som et positivt supplement til Politihuskomposisjonen og til gatebildet i Åkebergveien.
• Å videreføre parkrommet rundt den nye Sentralarresten som en naturlig del av Botsparken.
• Å søke tekniske og konstruksjonsmessige løsninger som ville ivareta både driftstekniske aspekter og ønsket om fleksibilitet og utvidelsesmuligheter.

Sentralarresten og omgivelsene

Sentralarresten er en døgnåpen institusjon med om lag hundre arbeidstakere, hvor mennesker i en ekstrem tilstand skal forvares i begrensede tidsrom under sikre og trygge forhold. Bygningen skal kunne gi rom for denne tilstanden og beskytte arrestantene fra omverdenen. En av utfordringene i utformingen av arkitekturen er at hovedbrukeren av bygningen oppholder seg der ufrivillig. Bygningen skal svare på dette gjennom en omsorgsfull utforming av arrestcellene, god logistikk gjennom alle fasene i en arrestasjon, så vel som organisering i forhold til omgivelsene i det tette byrommet.

Mens arresten tidligere har vært en tilbaketrukket del av Politihuskompleksets bakside mot Åkebergveien, er den nye Sentralarresten en selvstendig bygning i forlengelsen av Politihusets lavere anlegg. Den er dermed mer synlig i det offentlige rom, og ligger i direkte tilknytning til Botsparken.

Sentralarresten er utformet som en lavblokk og slutter seg til lavbyggene rundt Politihuset. Fasaden mot Åkebergveien følger veitraseen på samme måte som Politihusets bakside, med et felles grøntbelte av bevaringsverdige løvtrær. Til tross for den sentrale beliggenheten er bygningen innadvendt og diskret. Ved utformingen av bygningen har utfordringen vært å gi mulighet for gode dagslysforhold til alle brukere av bygget, samtidig som innsyn og utsyn skulle forhindres.

Sentralarresten lukker seg om to gårdsrom. Mottaksgården har kjøreadkomst fra Åkebergveien, hvor hovedinngangen er. Det indre gårdsrommet har beplantning og slipper lys inn til indre deler av bygningsvolumet. Rundt disse to rommene er de hundre arrestcellene fordelt, sammen med arrestmottak, ekspedisjon og administrasjon. Flere mindre luftegårder er etablert i forbindelse med arrestcellene. Det er lagt stor vekt på korte gangavstander og en effektiv forbindelse mellom vakt og arrestcelleområdene, slik at hyppig kontakt med arrestantene vil være enkelt. Det er også direkte forbindelse til Politihuset.

Arrestcellene

Celleutformingen baserer seg på et prinsipp med en egen teknisk korridor på utsiden av cellene, langs fasadens innside. Cellene kan derfor betjenes teknisk fra utsiden uten å være til hinder for drift og opphold.

Cellene er prefabrikkerte betongrom med integrert sanitærelement, drikkevann og sovebrisk. Hver celle har et høytsittende vindu med utsikt til trekronene, men det er ikke mulig å se inn i cellene fra bakkeplan eller fra bebyggelsen i nærheten. Arrestcellene er utviklet i samarbeid med Politiet. Det er lagt stor vekt på å ta hensyn til arrestantens sikkerhet ved utformingen av cellens detaljer og form. 

Konstruksjon og materialer

Sentralarresten er en betongkonstruksjon, i hovedsak plasstøpt, med flisbelagte fasader mot omverdenen, og eksponert, ubehandlet betong i gårdsrommene. Store glassbyggesteinsfelt mot Åkebergveien gir lysinnslipp uten mulighet for innsyn i gårdsrommet. Et frittbærende betongtak dekker deler av mottaksgården, også for å hindre innsyn. Det er stilt strenge sikkerhetskrav til alle åpninger i byggets ytre skall, og brannklassifiseringen av bygget er på høyeste nivå.

Bygningens bruk tilsier et behov for robuste materialer med gode og holdbare overflateegenskaper. Brukermedvirkning fra arrestforvarernes side har vært en viktig referanse i valg av materialer. Det har også vært stilt spesifikke krav med hensyn til ressursbesparende renhold og effektivt vedlikehold. 

Fargepaletten består av varme naturfarger. Bygningens fasade har spesialprodusert  gjennomfarget grønn keramisk flis med antrasittfarget fuge, for å harmonisere med de grønne omgivelsene i parken. Grønnfargen gjentas enkelte steder innvendig; i trapperom og i deler av gulvbelegget. Hver arrestcelleetasje har sin farge, som også benyttes til en viss grad inne i cellene. Fargebruken er valgt med tanke på å skape et varmere miljø, i kontrast til den ekstreme situasjonen en arrest gir, og for å differensiere de ulike sonene, slik at det er lettere å orientere seg i den innadvendte bygningen.

Parken

Byggetomten for Ny Sentralarrest var i utgangspunktet en del av Politihusets ekspansjonsområde som tomt for offentlig bygning. Byggeplanene ble møtt med protester fra nabolaget, ettersom byggetomten tidligere hadde fungert som grøntareal for Botsparkens brukere. I rammetillatelsen ble det tatt hensyn til naboprotestene gjennom et krav om at et erstatningsareal for byggetomten ble opparbeidet til park. Oslo Fengsel avsto én del av sitt areal øst for byggetomten og Botsparken ble utvidet med ny lekeplass og grøntareal. For å sikre grøntarealene rundt Politihuset og Sentralarresten, stilte rammetillatelsen krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan for området, hvor store deler av tomt for offentlig bygning ble omregulert til friområde.