Nygaardsplassen

Nygaardsplassen i Fredrikstad består av to bygninger som er plassert i en tett sentrumsbebyggelse mellom Gågaten og Vesterelven. Prosjektet er eid og utviklet av den lokale byutvikleren Cityplan. Dette er en byggherre som har gjort seg bemerket med en helhetlig tilnærming til det å bygge i byen, der forhold som arkitektur og valg av leietagere detaljstyres i langt større grad enn det man gjerne ser i denne typen prosjekter.

Det betyr at Cityplan gikk inn i prosjektet Nygaardsplassen med en klar idé om langsiktig eierskap og konkrete ideer om hvilke leietagere det skulle legges til rette for. Samtidig som de åpnet for å bruke mer ressurser enn strengt påkrevd for å heve den samlede kvaliteten på både bygninger og uterom.

Mad arkitekter arbeidet med prosjektet fra starten av, men fremfor å regulere om, tok man utgangspunkt i den gamle reguleringsplanen som LINK utarbeidet i 2009. Her var hele tomten tenkt bygd inn som et storkvartal, der den åpne plassen midt på tomten skulle glasses inn. Cityplan anså dette som en fare for byliv og sentrumshandel, og sammen med Mad utarbeidet de en strategi der man søkte langt mindre utnyttelse og en mer klassisk bystruktur med gater og plasser. Tanken var at man med argumenter om økt kvalitet for Fredrikstad og en serie dispensasjoner ville få gjennomført prosjektet uten at omregulering var nødvendig. 

Dette ledet til en prosess der man landet på den strukturen som ble bygget, med en smal gate mellom to nybygg som ledet inn til et torg. Den store endringen fra arkitektenes første innspill var at saltak og massivtre ble byttet ut med flate tak og teglfasader. Dette skyldtes både krav om uteoppholdsrom som måtte løses på takene, og en tanke om at ny bebyggelse i større grad burde passe inn i eksisterende bebyggelse.

Dermed har de fem fasade­utrykkene fått tilsammen fire ulike tegltyper kombinert sammen og hver for seg i kryssforbandt, fire skifts munke­forbandt, gotisk forbandt og et ti skifts munkeforbandt. Det er også jobbet med sprang i teglen, på det minste bare 10 mm, noe som allikevel gir betydelig effekt. I en av fasadene har man jobbet med ekstra dype nisjer som gjør at vinduene sitter langt inn i veggen og fasaden fremstår her som et bygg med helstens­vange. Det er også dratt tegl inn i interiørene og de følger ­fasadene utenfor. Teglen som er anvendt er Terca Blauw- Rood, Terca Pagus gris, Terca Milano ogTerca York Russet, satt sammen på ulike måter

Resultatet ble et prosjekt der volumer og skala fra første fase ble beholdt, mens Mad i tett samarbeid med byggherre utviklet et arkitektonisk uttrykk med et sterkt preg av klassisk teglarkitektur. Plasseringen av hus og plasser var allerede definert av gamle tomtegrenser og disponeringer av uterom som strakte seg tilbake til 1800-tallet, og nå kom det også til teglfasader der intensjonen var å tilføre kvalitet og tilpasning, fremfor brudd og kontrast.

Med referanser til byreparasjonsprosjekter i utlandet, som Blossom street i London, der nytt og gammelt er vanskelig å skille fra hverandre, ble alle krefter lagt inn i å lage et prosjekt der kvaliteten på husene og det tradisjonelle formspråket var nøkkelen til å gjøre seg bemerket. Rundt Nygaardsplassen ligger bygårder fra flere ulike historiske perioder, men mest markant er tre postmoderne teglbygninger tegnet av Arntsen og Solheim på 1970-tallet.

Miljøaspektet i prosjektet kan dermed først og fremst tilskrives en idé om at nabobygningene og selve bymiljøet vil bli løftet frem og få økt verdi, slik at den historiske bygningsmassen vedlikeholdes og gis videre liv. Dette er allerede i ferd med å skje, ved at tilstøtende fasader og gårdsrom rustes opp.

I de nye bygningene er fem utadrettede virksomheter allerede etablert på bakkeplan. En håndverksbaker, en fiskehandler med servering, en kullgrill-restaurant, en sake- og naturvinbar og en avlegger av Oslo-pizzeriaen Villa Paradiso. Videre opp i etasjene er det leiligheter som spenner fra størrelse 30-90 kvm. Disse er ikke solgt, men utelukkende leid ut, noe som gjør at Cityplan sitter igjen som eier i hele prosjektet.

Leilighetene disponeres i skrivende stund av en blandet beboergruppe med barnefamilier, flyktninger, ukependlere og studenter. Enkelte av leilighetene er også satt av til korttidsleie for besøkende og turister.

En sammenhengende parkeringskjeller under hele tomten var allerede etablert før Cityplan startet opp sitt ­prosjekt. Dette gjorde at nybyggene fikk tekniske rom, boder og andre støttefunksjoner i denne eksisterende strukturen. Men forholdet skapte også problemer. Siden kjelleren ikke var fundamentert, måtte det peles til fjell en rekke steder, gjennom den eksisterende kjelleren. Dette var en teknisk krevende øvelse, og kjellerens plassering gjorde også at man bare hadde ti cm handlingsrom på uterommet på torget. 

Dermed er dekkene både på torg og i smuget ut til eksisterende gatestruktur brostenslagte, med enkle innslag av beplantning i en egen, oppbygd struktur ute på selve torget. Dette dekket binder også nye og gamle bygninger sammen og skaper et samlende inntrykk av en helhetlig og sluttet bystruktur.

Alle uteområder er offentlige, og for å styrke kvaliteten i fasadene og ikke trekke livet vekk fra fellesområdene, har ikke leilighetene egne balkonger. Uteoppholdsareal er i stedet løst med fem felles takterrasser og fem private uterom inntrukket i huskroppen og på taket av bygningene.

I februar vant prosjektet Cityprisen for god byutvikling, i konkurranse med Torggata bad og Vega scene i Oslo.